1 Mosebok 48:9
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: "Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Så sa han: "Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Jakob: "Kjære, før dem til meg så jeg kan velsigne dem."
Josef svarte sin far: "Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Ta dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Joseph said to his father, 'They are my sons whom God has given to me here.' Israel said, 'Bring them to me, please, so I may bless them.'
Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Joseph sagde til sin Fader: De ere mine Sønner, som Gud haver givet mig paa dette (Sted); og han sagde: Kjære, led dem til mig, og jeg vil velsigne dem.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me in this place. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this place. And he said, Bring them, I pray you, to me, and I will bless them.
Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem.
And Joseph{H3130} said{H559} unto his father,{H1} They are my sons,{H1121} whom God{H430} hath given{H5414} me here. And he said,{H559} Bring them,{H3947} I pray thee, unto me, and I will bless{H1288} them.
And Joseph{H3130} said{H559}{(H8799)} unto his father{H1}, They are my sons{H1121}, whom God{H430} hath given{H5414}{(H8804)} me in this place. And he said{H559}{(H8799)}, Bring them{H3947}{(H8798)}, I pray thee, unto me, and I will bless{H1288}{(H8762)} them.
And Ioseph sayde vnto his father: they are my sonnes which God hath geuen me here. And he sayde: brynge them to me and let me blesse them.
Ioseph answered: They are my sonnes, which God hath geuen me here. He sayde: Brynge the hither to me, yt I maye blesse the.
And Ioseph sayd vnto his father, They are my sonnes, which God hath giuen mee here. Then he sayd, I pray thee, bring them to me, that I may blesse them:
Ioseph sayde vnto his father: They are my sonnes whiche God hath geuen me here. And he sayde: Oh bring them to me, and let me blesse them.
And Joseph said unto his father, They [are] my sons, whom God hath given me in this [place]. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
and Joseph saith unto his father, `They `are' my sons, whom God hath given to me in this `place';' and he saith, `Bring them, I pray thee, unto me, and I bless them.'
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this land. And he said, Let them come near me, and I will give them a blessing.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
Joseph said to his father,“They are the sons God has given me in this place.” His father said,“Bring them to me so I may bless them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse?
10 Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
12 Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, den Gud som har fødd meg hele mitt livs dager til i dag,
16 Den engelen som fridde meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn nevnes over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde i landet.
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var det ikke etter hans ønske. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til sin far: Ikke så, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
20 Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
1 Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 Det ble fortalt til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.
3 Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg.
7 Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham frem for farao, og Jakob velsignet farao.
5 Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine.
31 Josef sa til brødrene sine og hele sin fars hus: "Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: 'Mine brødre og hele min fars hus, som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
36 Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg.
37 Reuben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. La meg ta ansvar for ham, og jeg skal bringe ham tilbake til deg.
14 Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet foran mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg mister mine barn, så får jeg miste dem.
15 Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger samt Benjamin; de reiste seg, dro ned til Egypt, og sto foran Josef.
29 Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
9 Skynd dere og dra opp til faren min og si til ham: Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, drøy ikke.
10 Du skal bo i landet Goshen, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, dine flokker og buskap, og alt det du har.
5 Farao talte til Josef og sa: Din far og dine brødre er kommet til deg.
26 Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser, helt til de evige hendar av åsene. De skal være på Josefs hode, og på pannen til ham som ble skilt fra sine brødre.
4 Og Josef sa til sine brødre: Kom nærmere meg, jeg ber dere. Og de kom nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
1 Da kom Josef og fortalte farao: Min far og mine brødre, med deres flokker og hjorder og alt de eier, har kommet fra Kanaans land, og nå er de i landet Goshen.
5 Og han løftet blikket og så kvinnene og barna. Han sa: Hvem er disse med deg? Jacob svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
23 Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd, også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til sine brødre: Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil visstelig besøke dere og føre dere ut av dette landet til det land han lovet Abraham, Isak og Jakob.
28 Han sendte Juda i forveien til Josef for å få veien til Gosen vist, og så kom de til Gosen-landet.
29 Josef lot sin vogn gjøre klar og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da han kom fram, kastet han seg om hans hals og gråt lenge.
28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem med; hver av dem fikk sin velsignelse.
2 Samle dere og hør, dere Jakobs sønner, og lytt til Israel, deres far.
21 Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
11 Josef gav sin far og sine brødre jord og eiendom i Egypt, i det beste av landet, i Ramses-området, som farao hadde befalt.