1 Mosebok 48:10
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, og han kunne ikke se godt. Derfor førte Josef dem nærmere til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var trette av alderdom, så han kunne ikke se. Han førte dem nærmere ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var svake av alder, han kunne ikke se. Josef førte sønnene sine nær til ham, og han kysset og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se godt. Så Josef brakte dem nær ham, og han kysset dem og klemte dem.
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Now Israel’s eyes were failing due to old age—he could not see well. Joseph brought the boys near to him, and he kissed them and embraced them.
Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem.
Og Israels Øine vare dumme af Alder, han kunde ikke see; og han lod dem komme til ham, og han kyssede dem og tog dem i Favn.
Now the eyes of Israel were dim for a, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem.
Now the eyes of Israel were dim with age, so that he could not see. And he brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israles øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Fordi Israel var gammel, var ikke synet hans klart, og han kunne ikke se. Så han lot dem komme nærmere, og han kysset dem og omfavnet dem.
Now the eyes{H5869} of Israel{H3478} were dim{H3513} for age,{H2207} so that he could{H3201} not see.{H7200} And he brought them near{H5066} unto him; and he kissed{H5401} them, and embraced{H2263} them.
Now the eyes{H5869} of Israel{H3478} were dim{H3513}{(H8804)} for age{H2207}, so that he could{H3201}{(H8799)} not see{H7200}{(H8800)}. And he brought them near{H5066}{(H8686)} unto him; and he kissed{H5401}{(H8799)} them, and embraced{H2263}{(H8762)} them.
And the eyes of Israell were dymme for age so that he coude not see. And he broughte them to him ad he kyssed the and embraced them.
(For Israels eyes were heuy for age, & he coude not well se.) And he brought the vnto him. So he kyssed them, & enbraced the,
(For the eyes of Israel were dimme for age, so that hee coulde not well see) Then he caused them to come to him, & he kissed them and embraced them.
(And the eyes of Israel were dymme for age, so that he coulde not well see) And he brought them to hym, and he kyssed them, and imbraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, [so that] he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he couldn't see. He brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
And the eyes of Israel have been heavy from age, he is unable to see; and he bringeth them nigh unto him, and he kisseth them, and cleaveth to them;
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now because Israel was old, his eyes were no longer clear, and he was not able to see. So he made them come near to him, and he gave them a kiss, folding them in his arms.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he couldn't see. He brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
Now Israel’s eyes were failing because of his age; he was not able to see well. So Joseph brought his sons near to him, and his father kissed them and embraced them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse?
9 Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
12 Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
14 Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.
15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, den Gud som har fødd meg hele mitt livs dager til i dag,
1 Og Josef la seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
2 Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere hans far, og legene balsamerte Israel.
28 Han sendte Juda i forveien til Josef for å få veien til Gosen vist, og så kom de til Gosen-landet.
29 Josef lot sin vogn gjøre klar og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da han kom fram, kastet han seg om hans hals og gråt lenge.
30 Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
20 Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
1 Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 Det ble fortalt til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.
26 Og hans far Isak sa til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.
27 Og han kom nær og kysset ham: og han luktet duften av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
4 Jeg vil dra ned til Egypt med deg, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Og Josef skal lukke dine øyne når du dør."
29 Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden din under mitt lår og lov å vise meg trofasthet og godhet; begrav meg ikke i Egypt.
14 Og han falt om halsen på broren Benjamin og gråt; og Benjamin gråt på hans hals.
15 Dessuten kysset han alle sine brødre og gråt over dem; og etterpå snakket brødrene med ham.
4 Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt om halsen hans og kysset ham. Og de gråt.
7 Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham frem for farao, og Jakob velsignet farao.
28 Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
3 Israel elsket Josef mer enn alle sine andre barn, fordi han var sønn av hans alderdom, og han lagde til ham en kjortel med mange farger.
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var det ikke etter hans ønske. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til sin far: Ikke så, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
23 Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd, også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
1 Da det skjedde, da Isak var gammel og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Se, her er jeg.
21 Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
2 Samle dere og hør, dere Jakobs sønner, og lytt til Israel, deres far.