1 Mosebok 42:33
Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.
Mannen som er herre over landet sa til oss: 'For å vite om dere er ærlige mennesker, la en av deres brødre bli igjen, mens dere andre tar med korn til dere som er sultne i hjemmet.'
Mannen, landets herre, sa til oss: På denne måten skal jeg få vite om dere er oppriktige menn; la en av deres brødre bli hos meg, ta mat for hungeren i husene deres og dra.
Og mannen, herre over landet, sa til oss: Jeg skal vite dette: La en av brødrene deres bli her hos meg, og ta mat for hungersnøden i husholdningen deres, og dra.
Da sa herren over landet til oss: Slik kan jeg få vite om dere er hederlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, mens dere andre tar med dere korn hjem til deres hungersrammede familier.
33 Da sa den mannen, han som er herre over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite om dere er ærlige menn: La én bror bli hos meg, mens dere andre tar korn til de sultne familiene deres og drar bort.
Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
'Then the man who is lord of the land said to us, "This is how I will know if you are honest men: Leave one of your brothers here with me and take food for your starving households and go.
Da sa mannen som er herren over landet til oss: Dette skal jeg teste dere med: La en av brødrene deres bli værende her hos meg, mens dere andre tar maten til deres hjem.
Da sagde Manden, Landets Herre, til os: Derpaa vil jeg kjende, om I ere redelige: lader den ene af eders Brødre blive hos mig, og tager (hvad I behøve) mod Hunger for eders Huse, og farer hen.
And the man, the lord of the country, said unto us, Hereby shall I know that ye are true men; leave one of your brethren here with me, and take food for the famine of your households, and be gone:
Herren over landet sa til oss: På denne måten kan jeg vite at dere er ærlige menn: La en av brødrene deres bli hos meg, ta så mat for hungersnøden i hjemmene deres og dra av sted.
And the man, the lord of the country, said to us, Hereby shall I know that you are honest men; leave one of your brothers here with me, and take food for the famine of your households, and be gone:
Mannen, landets herre, sa til oss: 'Slik vil jeg vite at dere er ærlige menn. La en av brødrene bli igjen hos meg, ta med korn for hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
Og mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er hederlige: La én av deres brødre bli hos meg, mens dere tar det dere trenger til hungersnøden hjemme og drar.
Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
Og landets hersker sa: På denne måten kan jeg være sikker på at dere er ærlige menn; la en av dere bli her med meg, mens dere drar for å hente korn til deres familier.
And the man,{H376} the lord{H113} of the land,{H776} said{H559} unto us, Hereby shall I know{H3045} that ye are true{H3651} men: leave{H3240} one{H259} of your brethren{H251} with me, and take{H3947} [grain for] the famine{H7459} of your houses,{H1004} and go your way;{H3212}
And the man{H376}, the lord{H113} of the country{H776}, said{H559}{(H8799)} unto us, Hereby shall I know{H3045}{(H8799)} that ye are true{H3651} men; leave{H3240}{(H8685)} one{H259} of your brethren{H251} here with me, and take{H3947}{(H8798)} food for the famine{H7459} of your households{H1004}, and be gone{H3212}{(H8798)}:
And the LORde of the countre sayde vnto us: here by shall I knowe yf ye meane truely: leaue one of youre brethern here with me and take foode necessary for youre housholdes and get you away
He sayde: Hereby wyl I marke, that ye are vnfayned: Leaue one of youre brethren with me, & take foode necessary for youre houses, & go youre waye,
Then the Lord of the countrey sayde vnto vs, Hereby shal I knowe if ye be true men: Leaue one of your brethren with me, and take foode for the famine of your houses and depart,
And the Lorde of the countrey sayde agayne vnto vs, Hereby shall I know that ye meane truely: leaue one of your brethren here with me, and take foode to put away the famine fro your householdes, and get you away.
And the man, the lord of the country, said unto us, Hereby shall I know that ye [are] true [men]; leave one of your brethren [here] with me, and take [food for] the famine of your households, and be gone:
The man, the lord of the land, said to us, 'Hereby will I know that you are honest men. Leave one of your brothers with me, and take grain for the famine of your houses, and go your way.
`And the man, the lord of the land, saith unto us, By this I know that ye `are' right men -- one of your brethren leave with me, and `for' the famine of your houses take ye and go,
And the man, the lord of the land, said unto us, Hereby shall I know that ye are true men: leave one of your brethren with me, and take `grain for' the famine of your houses, and go your way;
And the man, the lord of the land, said unto us, Hereby shall I know that ye are true men: leave one of your brethren with me, and take [grain for] the famine of your houses, and go your way;
And the ruler of the land said, In this way I may be certain that you are true men; let one of you be kept here with me, while you go and take grain for the needs of your families;
The man, the lord of the land, said to us, 'By this I will know that you are honest men: leave one of your brothers with me, and take grain for the famine of your houses, and go your way.
“Then the man, the lord of the land, said to us,‘This is how I will find out if you are honest men. Leave one of your brothers with me, and take grain for your hungry households and go.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Så bring den yngste broren deres hit til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Så skal jeg gi dere broren deres tilbake og dere skal kunne handle i landet.
35 Da de tømte sekkene sine, se, var hver manns pengepakke i sekken. Da både de og faren deres så pengepakkene, ble de redde.
30 Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
19 Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
20 Men dere skal ta den yngste broren med til meg, slik at ordene deres beviser sannheten, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
10 Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
12 Men han sa til dem: Nei, dere har kommet for å se hvor landet er svakt.
13 De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.
14 Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
15 Ved dette skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke få dra herfra, med mindre deres yngste bror kommer hit.
16 Send en av dere for å hente broren deres, mens resten av dere holdes fengslet slik at ordene deres kan prøves, om sannheten er i dere. Hvis ikke, så lever farao, og dere er sannelig spioner.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
3 Juda svarte ham: Mannen advarte oss alvorlig og sa, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
4 Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
6 Og Israel sa: Hvorfor handlet dere så dårlig mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde ennå en bror?
7 De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
8 Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
23 Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24 Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25 Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
26 Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27 Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
2 Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
3 Og ti av Josefs brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.
32 For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
33 La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
13 Ta også med broren deres og gå igjen til mannen.
14 Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet foran mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg mister mine barn, så får jeg miste dem.
15 Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger samt Benjamin; de reiste seg, dro ned til Egypt, og sto foran Josef.
7 Josef så brødrene sine og kjente dem igjen, men han oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8 Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
1 Og han befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av sekken deres.
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far, og en liten gutt som er født i hans alderdom, og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.
17 Mannen gjorde som Josef sa; han ledet mennene inn i Josefs hus.
22 Vi har også med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
17 Og farao sa til Josef: Si til dine brødre, Gjør dette: Laste dyrene deres og dra av sted til Kanaans land;
20 Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
32 Disse mennene er gjetere. De har alltid arbeidet med å gjete buskap, og de har tatt med seg småfe, storfe og alt de eier.'"
25 Deretter befalte Josef at de skulle fylle sekkene deres med korn og legge pengene deres tilbake i hver manns sekk, og gi dem forsyninger for reisen. Dette gjorde han for dem.