1 Mosebok 44:27
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
Din tjener, vår far, sa til oss: ‘Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner:
Din tjener, vår far, sa da til oss: Dere vet at min kone bare har født meg to sønner.
Din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Og din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner:'
Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.
Then your servant, my father, said to us, 'You know that my wife bore me two sons.'
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Da sagde din Tjener, min Fader, til os: I vide, at min Hustru haver født mig To.
And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two sons:
Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
And your servant my father said to us, You know that my wife bore me two sons:
Din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
Din tjener, vår far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner;
Og vår far sa til oss: Dere vet at min kone ga meg to sønner;
And thy servant{H5650} my father{H1} said{H559} unto us, Ye know{H3045} that my wife{H802} bare{H3205} me two{H8147} sons:
And thy servant{H5650} my father{H1} said{H559}{(H8799)} unto us, Ye know{H3045}{(H8804)} that my wife{H802} bare{H3205}{(H8804)} me two{H8147} sons:
Then sayde thy servaunt oure father vnto vs. Ye knowe that my wyfe bare me.ij. sonnes.
Then sayde thy seruaunt my father vnto vs: Ye knowe that my wife bare me two sonnes,
Then thy seruant my father sayde vnto vs, Ye knowe that my wife bare me two sonnes,
And thy seruaunt our father sayd vnto vs: ye knowe that my wyfe bare me two sonnes.
And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two [sons]:
Your servant, my father, said to us, 'You know that my wife bore me two sons:
`And thy servant my father saith unto us, Ye -- ye have known that two did my wife bare to me,
And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two sons:
And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two sons:
And our father said to us, You have knowledge that my wife gave me two sons;
Your servant, my father, said to us, 'You know that my wife bore me two sons:
“Then your servant my father said to us,‘You know that my wife gave me two sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far, og en liten gutt som er født i hans alderdom, og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.
21 Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
23 Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24 Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25 Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
26 Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
28 Og den ene gikk fra meg, og jeg sa: Sikkert har han blitt revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
29 Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.
30 Og nå, når jeg kommer tilbake til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er uløselig knyttet til guttens liv,
31 vil det skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i graven.
32 For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
33 La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
13 De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.
31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
33 Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
34 Så bring den yngste broren deres hit til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Så skal jeg gi dere broren deres tilbake og dere skal kunne handle i landet.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
3 Juda svarte ham: Mannen advarte oss alvorlig og sa, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
4 Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
6 Og Israel sa: Hvorfor handlet dere så dårlig mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde ennå en bror?
7 De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
8 Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
36 Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg.
37 Reuben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. La meg ta ansvar for ham, og jeg skal bringe ham tilbake til deg.
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død og han alene er igjen. Hvis noe ondt skulle hende ham på reisen dere drar på, vil dere føre mine grå hår med sorg til graven.
6 Og dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.
12 Se, med egne øyne ser dere, og min bror Benjamin ser, at det er min munn som taler til dere.
13 Dere skal fortelle faren min om all min herlighet i Egypt og om alt det dere har sett, og dere skal skynde dere og ta med faren min hit.
31 Josef sa til brødrene sine og hele sin fars hus: "Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: 'Mine brødre og hele min fars hus, som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
38 Men du skal dra til min fars hus og min slekt og finne en kone til min sønn.'
14 Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet foran mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg mister mine barn, så får jeg miste dem.
27 Da tiden kom for hennes fødsel, se, var det tvillinger i magen hennes.
29 Da de kom hjem til Jacob, faren deres, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem.
7 Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
5 Farao talte til Josef og sa: Din far og dine brødre er kommet til deg.
20 Men dere skal ta den yngste broren med til meg, slik at ordene deres beviser sannheten, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
29 Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
25 Og de dro opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til sin far Jakob.
8 Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse?
9 Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.