Hosea 10:11
Og Efraim er som en kvige som er opplært, og som elsker å tråkke ut kornet; men jeg gikk over hennes vakre nakke: jeg vil få Efraim til å ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine skiver.
Og Efraim er som en kvige som er opplært, og som elsker å tråkke ut kornet; men jeg gikk over hennes vakre nakke: jeg vil få Efraim til å ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine skiver.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk over den vakre nakken hennes. Jeg vil la Efraim trekke; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp jorden.
Efraim var en opplært kvige som elsket å treske; jeg skånet den vakre nakken hennes. Men jeg vil legge åk på Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg.
Efraim er en trenet kvige som elsker å treske; men jeg la åk over den vakre nakken. Jeg vil spenne Efraim for plogen; Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Efraim er som en godt opplært kvige som elsker å treske korn. Jeg vil legge åk på hennes vakre nakke. Jeg vil bruke Efraim som plog; Juda skal pløye, og Jakob skal harve.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil la Efraim ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp klumpene.
Og Efraim er som en kvige som blir lært opp til å tråkke ut korn; men jeg tok grep om hennes nakke: jeg vil føre Efraim frem; Juda skal pløye, og Jakob skal bearbeide sin mark.
Fordi Efraim er som en trent kalv, som elsker å treske, så legger jeg et lett åk over hennes vakre hals; jeg vil bruke Efraim til arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Efra'im var som en trenet kvige som elsket å treske. Men jeg la en god åk på hennes nakke; jeg gjorde Efra'im til et arbeidende folk; Juda skulle pløye, Jakob skulle harve for seg.
Og Efraim er som en kvige som er opplært, og som elsker å tråkke ut kornet; men jeg gikk over hennes vakre nakke: jeg vil få Efraim til å ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine skiver.
Efraim er som en kalv som er opplært og elsker å trå ut korn, men jeg gikk forbi dens vakre nakke; jeg vil få Efraim til å ri, Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine jordklumper.
Efraim er en lært kvige som elsker å treske. Jeg vil legge et åk på dens vakre nakke; jeg vil sette Efraim i arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Ephraim was a trained heifer that loved to thresh, but I will put a yoke on her fair neck. I will drive Ephraim; Judah must plow, and Jacob must break up the ground.
Efraim er en veltrenet kvige som elsker å treske korn, men jeg vil legge åk på dens vakre hals. Jeg vil spenne Efraim, Juda skal pløye, og Jakob skal harve.
Fordi Ephraim er en Kalv, som er oplært og elsker at tærske, saa foer jeg, jeg over hendes skjønne Hals; (ja) jeg vil ride paa Ephraim, Juda skal pløie, Jakob skal harve for sig.
And Ephraim is as an heifer that is taught, and loveth to tread out the corn; but I passed over upon her fair neck: I will make Ephraim to ride; Judah shall plow, and Jacob shall break his clods.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg har lagt et åk på hennes vakre nakke; jeg vil sette Efraim til å pløye. Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp klumpene.
And Ephraim is like a trained heifer that loves to thresh grain; but I put a yoke on her fair neck: I will make Ephraim ride; Judah shall plow, and Jacob shall break his clods.
Efraim er en opplært kvige som elsker å treske; derfor vil jeg legge et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil sette en rytter på Efraim. Juda skal pløye. Jakob skal bryte sine klumper.
Efraim er en trenet kvige som elsker å treske, og jeg har lagt et åk over dens vakre hals. Jeg vil ri på Efraim, og Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg selv.
Og Efraim er en lært kvige som elsker å treske korn, men jeg har lagt et åk over hennes vakre nakke; jeg vil sette en rytter på Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal bryte opp jordklumper.
Efraim er en trent kvige som liker å treske korn; men jeg har lagt et åk på hennes vakre hals; jeg vil sette en rytter på ryggen av Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal vende jorden.
And Ephraim{H669} is a heifer{H5697} that is taught,{H3925} that loveth{H157} to tread out{H1758} [the grain]; but I have passed over{H5674} upon her fair{H2898} neck:{H6677} I will set a rider{H7392} on Ephraim;{H669} Judah{H3063} shall plow,{H2790} Jacob{H3290} shall break his clods.{H7702}
And Ephraim{H669} is as an heifer{H5697} that is taught{H3925}{(H8794)}, and loveth{H157}{(H8802)} to tread out{H1758}{(H8800)} the corn; but I passed over{H5674}{(H8804)} upon her fair{H2898} neck{H6677}: I will make Ephraim{H669} to ride{H7392}{(H8686)}; Judah{H3063} shall plow{H2790}{(H8799)}, and Jacob{H3290} shall break his clods{H7702}{(H8762)}.
Ephraim was vnto me, as a cow that is vsed to go to plowe, therfore I loued him, and fell vpon his fayre neck. I droue Ephraim, Iuda plowed, & Iacob played the hu?bode man:
And Ephraim is as an heifer vsed to delite in threshing: but I will passe by her faire necke: I will make Ephraim to ride: Iudah shall plowe, and Iaakob shall breake his cloddes.
And Ephraim is as an heyffer vsed to delyte in treadyng out the corne: but I wyll passe by her faire necke, I wyll make Ephraim to ride: Iuda shall plowe, and Iacob shall breake his cloddes.
And Ephraim [is as] an heifer [that is] taught, [and] loveth to tread out [the corn]; but I passed over upon her fair neck: I will make Ephraim to ride; Judah shall plow, [and] Jacob shall break his clods.
Ephraim is a trained heifer that loves to thresh; So I will put a yoke on her beautiful neck. I will set a rider on Ephraim. Judah will plow. Jacob will break his clods.
And Ephraim `is' a trained heifer -- loving to thresh, And I -- I have passed over on the goodness of its neck, I cause `one' to ride Ephraim, Plough doth Judah, harrow for him doth Jacob.
And Ephraim is a heifer that is taught, that loveth to tread out `the grain'; but I have passed over upon her fair neck: I will set a rider on Ephraim; Judah shall plow, Jacob shall break his clods.
And Ephraim is a heifer that is taught, that loveth to tread out [the grain] ; but I have passed over upon her fair neck: I will set a rider on Ephraim; Judah shall plow, Jacob shall break his clods.
And Ephraim is a trained cow, taking pleasure in crushing the grain; but I have put a yoke on her fair neck; I will put a horseman on the back of Ephraim; Judah will be working the plough, Jacob will be turning up the earth.
Ephraim is a trained heifer that loves to thresh; so I will put a yoke on her beautiful neck. I will set a rider on Ephraim. Judah will plow. Jacob will break his clods.
Fertility Imagery: Plowing, Sowing, and Reaping Ephraim was a well-trained heifer who loved to thresh grain; I myself put a fine yoke on her neck. I will harness Ephraim. Let Judah plow! Let Jacob break up the unplowed ground for himself!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Det er min vilje å tukte dem; og folkene skal samle seg mot dem, når de binder seg i sine to furer.
12 Så for dere selv i rettferdighet, høst i nåde; bryt opp den brakklagte marken: for det er tid til å søke Herren, til han kommer og regner rettferdighet over dere.
13 Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett; dere har spist løgnenes frukt: fordi du stolte på din egen vei, på mengden av dine mektige menn.
16 For Israel er gjerrig som en ustyrlig kvige, nå vil Herren føre dem som et lam til å beite i et stort åpnet område.
17 Efraim har sluttet seg til avgudene; la ham være.
11 Efraim er undertrykt og knust i dommen, fordi han villig fulgte falske bud.
12 Derfor vil jeg være som møll for Efraim, og som råte for Judas hus.
3 Jeg lærte også Efraim å gå, og tok dem på armene; men de forstod ikke at det var jeg som helbredet dem.
4 Jeg dro dem med menneskelige bånd, med kjærlighetens bånd. Jeg var som de som løfter åket fra deres kjever, og jeg ga dem mat.
18 Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
3 Min vrede ble rettet mot gjeterne, og jeg straffet bukkene; for Herren over hærskarene har sett til sin flokk, Judas hus, og har gjort dem som sin staselige hest i kamp.
19 Og jeg vil føre Israel tilbake til hans beite, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli tilfredsstilt på Efraims og Gileads fjell.
14 For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus; jeg, ja, jeg vil rive i stykker og fare bort, jeg vil ta bort, og ingen skal redde ham.
5 Og de skal være som mektige menn, som tramper ned sine fiender i sølen på gatene i kamp; de skal kjempe fordi Herren er med dem, og hesterytterne skal bli forvirret.
6 Og jeg vil styrke Judas hus, og jeg vil frelse Josefs hus, og jeg vil føre dem tilbake slik at de kan bo der; for jeg har miskunn med dem. De skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem; for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil høre dem.
7 Og Efraims folk skal være som en mektig mann, og deres hjerte skal glede seg som av vin. Ja, deres barn skal se det og være glade; deres hjerte skal fryde seg i Herren.
13 Misunnelsen fra Efraim skal forsvinne, og fiendene av Juda skal bli avskåret. Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.
4 Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
11 Også for deg, Juda, er en høst forberedt, når jeg fører tilbake fangenskapet for mitt folk.
9 De skal komme med gråt, og med bønn vil jeg lede dem: Jeg vil la dem gå ved vannets elver på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble, for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
10 Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det på de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel vil samle ham og vokte ham som en hyrde sin flokk.
24 Oksene og de unge eslene som arbeider jorden, skal spise rent fór, som har blitt luftet med skuffe og viftekost.
15 Se, jeg vil gjøre deg til et nytt skarpt treskeinstrument med tenner. Du skal treske fjellene og knuse dem, og gjøre haugene til agner.
9 Efraim skal bli ødelagt på straffens dag; blant Israels stammer har jeg åpenbart det som skal skje.
12 Efraim har omringet meg med løgner, og Israels hus med bedrag; men Juda holder seg ennå til Gud, og er trofast med de hellige.
28 Brødkorn blir knust; fordi han skal aldri treske det uten ende, ei heller bryte det med kjerrehjul, eller knuse det med rytterne sine.
13 Reis deg og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre ditt horn av jern, og jeg vil gjøre dine hover av bronse, slik at du skal knuse mange folk. Jeg skal vie deres vinning til Herren og deres rikdom til Herrens herlighet over hele jorden.
12 Kan hester løpe på stein? Kan man pløye der med okser? For dere har forvandlet rett til gift og rettferdighetens frukt til malurt.
18 Er det en liten sak for dere å ha beitet på det beste beitet, men dere trår ned det som er igjen med føttene deres? Og når dere har drukket av de klare vannene, skitten dere til det som er igjen med føttene deres?
19 Og min flokk spiser det dere har tråkket ned med føttene, og drikker det dere har skitten til med føttene.
13 Se, dager kommer, sier Herren, da pløyeren skal ta igjen høsteren, og den som tråkker druer, den som sår frø, og fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydene skal smelte.
1 Efraim jager etter vind og følger østvinden; han øker daglig i løgner og ødeleggelse. De inngår en pakt med assyrerne, og olje blir ført til Egypt.
20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et gledens barn? For siden jeg talte mot ham, minnes jeg ham inderlig; derfor trekkes mine følelser mot ham. Jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
4 Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
2 Treskeplassen og vinpressen skal ikke gi dem føde, og den nye vinen skal slå feil for dem.
7 Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
9 For de har gått opp til Assyria, som et villdyr som går alene; Efraim har hyret elskere.
7 Gilead er min, og Manasse er min; Efraim er også forsvarsverket for mitt hode; Juda er min lovgiver;
3 For slik sier Herren til Judas menn og Jerusalems innbyggere, bryt opp deres ubrukte mark, og så ikke blant torner.
8 Hvordan skal jeg kunne gi deg opp, Efraim? Hvordan skal jeg overgi deg, Israel? Hvordan skal jeg gjøre deg som Adma? Hvordan skal jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, min medlidenhet blir vekket.
16 Efraim er slått ned, deres rot er uttørket, de skal ikke bære frukt. Ja, selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
16 Jeg vil lete etter de tapte, hente tilbake de som er bortdrevet, bandasjere de skadde og styrke de syke. Men de fete og de sterke vil jeg ødelegge. Jeg vil gjete dem med rettferd.
8 Gilead er mitt; Manasse er mitt; Efraim er også styrken av mitt hode; Juda er min lovgiver;
13 Se, jeg er presset under dere, som en vogn fullastet med neker.
25 Og på alle høyder som dyrkes med hakke, skal det ikke fryktes for tornekratt og tistler, men det skal bli beitemark for okser og opptrådt av småfe.
16 For se, jeg skal oppreise en hyrde i landet, som ikke skal sørge for dem som er borte, eller søke det unge, eller helbrede det som er brukket, eller gi næring til det som står stille; men han skal spise kjøttet av det fete, og rive i stykker deres klør.
27 Se, dager skal komme, sier Herren, når jeg vil så Israels hus og Judas hus med menneskets sæd og med dyrets sæd.
12 Jeg vil samle hele deg, Jakob; jeg vil samle Israels rest. Jeg vil sette dem sammen som sauene i Bozra, som en flokk i deres egen innhegning; de skal lage tumult på grunn av menneskemassen.
15 Og jeg vil sende gress på markene dine for din buskap, så du kan spise og bli mett.
13 Når jeg har spent Juda for meg, fylt buen med Efraim og reist opp dine sønner, Sion, mot dine sønner, Hellas, og gjort deg som en heltens sverd.