Hosea 11:7
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
Mitt folk er bundet til frafall fra meg; selv om de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp.
Men folket mitt henger fast ved frafallet; selv når de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp på noen måte.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de roper til Den Høye, skal ingen reise dem opp.
Mitt folk er innstilt på å frafalle fra meg; om de kaller dem til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
Mitt folk er tilbøyelig til å vende seg bort fra meg: selv om de kaller på den Høyeste, vil ingen ære ham.
For mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de blir kalt oppover, er det ingen som løfter ham opp.
Mitt folk henger ved sin troløs tilbakefall. De kaller ham den høye, men han hever dem ikke.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
Mitt folk vender seg bort fra meg, for selv om de har kalt på den Høyeste, finnes det ingen som opphøyer ham.
Folket er fast bestemt i frafall fra meg, selv når de kaller på Den Høyeste, løfter han dem ikke opp.
My people are determined to turn from Me. Even though they call to the Most High, He will by no means exalt them together.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høye, vil ingen reise seg.
Thi mit Folk, de hænge ved at afvende sig fra mig, de kalde dem, (at de skulle omvende sig) til den Høieste, (men) Ingen ophøier (ham) tillige.
And my people are bent to backsliding from me: tugh they called them to the most High, none at all would exalt him.
Mitt folk er innstilt på frafall fra meg; selv når de ble kalt til Den Høyeste, opphøyet ingen ham.
And my people are determined to backslide from me; though they called them to the Most High, none at all would exalt him.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høyeste, vil han ikke opphøye dem.
Mitt folk henger i uvisshet om min tilbakekomst, og de roper til Den Høyeste, men sammen opphøyer de ikke.
Mitt folk er bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de kaller til ham som er i det høye, er det ingen som vil opphøye ham.
Mitt folk har vendt seg til synd mot meg; selv om deres rop stiger opp, vil ingen reise dem.
And my people are bent on backsliding from me: though they call them to [him that is] on high, none at all will exalt [him].
And my people are bent to backsliding from me: though they called them to the most High, none at all would exalt him.
My people hath no lust to turne vnto me, their prophetes laye the yocke vpon the, but they ease them not of their burthen.
And my people are bent to rebellion against me: though they called them to the most hie, yet none at all would exalt him.
And my people shall stande in a doubt whither to turne them: for when the prophetes called them to the most hyest, not one yet woulde geue him his glorie.
And my people are bent to backsliding from me: though they called them to the most High, none at all would exalt [him].
My people are determined to turn from me. Though they call to the Most High, He certainly won't exalt them.
And My people are hanging in suspense, about My returning, And unto the Most High they do call, Together they exalt not.
And my people are bent on backsliding from me: though they call them to `him that is' on high, none at all will exalt `him'.
And my people are bent on backsliding from me: though they call them to [him that is] on high, none at all will exalt [him] .
My people are given up to sinning against me; though their voice goes up on high, no one will be lifting them up.
My people are determined to turn from me. Though they call to the Most High, he certainly won't exalt them.
My people are obsessed with turning away from me; they call to Baal, but he will never exalt them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvordan skal jeg kunne gi deg opp, Efraim? Hvordan skal jeg overgi deg, Israel? Hvordan skal jeg gjøre deg som Adma? Hvordan skal jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, min medlidenhet blir vekket.
11Men mitt folk ville ikke lytte til min røst; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
12Så lot jeg dem gå etter sine egne hjertes lyster: og de fulgte sine egne råd.
13Å, om mitt folk hadde lyttet til meg, og Israel hadde vandret på mine veier!
10Israels stolthet vitner mot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, eller søker ham til tross for alt dette.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt tilbake i evig frafall? De holder fast ved bedrageri, de nekter å vende tilbake.
10De har vendt seg tilbake til fedrenes misgjerninger, som nektet å høre mine ord; de gikk etter andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11Derfor sier Herren slik: Se, jeg vil bringe ulykker over dem, som de ikke skal unnslippe; selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
6Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil lege deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
11Har noe folk byttet bort sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke hjelper.
13For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
6Vend tilbake til Ham som Israels barn har gjort opprør mot.
7De er alle hete som en bakerovn, og har oppslukt sine dommere; alle deres konger er falt: det er ingen blant dem som roper til meg.
13Ve dem! for de har flyktet fra meg: ødeleggelse over dem! for de har syndet mot meg: selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgner mot meg.
14De har ikke ropt til meg av hjertet, selv når de jamret på sine senger: de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og sverget ved dem som ikke er guder: Når jeg hadde mettet dem, begikk de deretter utroskap og samlet seg i flokker i skjøgenes hus.
15Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
6Og de som har vendt seg bort fra Herren, og de som ikke har søkt Herren, ei heller spurt etter ham.
11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn den forræderske Juda.
2Men jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem: de ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
6Sverdet skal være over hans byer, og det skal ødelegge hans grener og fortære dem på grunn av deres planer.
7Å, Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld: for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville aktet noen av hans veier.
6De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
4Ve deg, syndige nasjon, et folk full av ondskap, et avkom av ugjerningsmenn, barn som er ødeleggere! De har forlatt Herren, de har gjort Israels Hellige vred, de har vendt seg bakover.
31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
7Jo mer de økte, desto mer syndet de mot meg, derfor vil jeg forvandle deres herlighet til skam.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.
23Men dette folk har et opprørsk og gjenstridig hjerte; de har gjort opprør og er gått bort.
24Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke hørte på ham, og de skal bli vandrere blant nasjonene.
10Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
27Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
7Men de som mennesker har brutt min pakt; der har de vært troløse mot meg.
2De opprørske er ivrige etter å utøse blod, selv om jeg har refset dem alle.
22Og det skal svares: Fordi de forlot Herren, deres fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilba og tjente dem. Derfor har han ført all denne ulykkene over dem.
19Din egen ondskap skal tukte deg, ditt troløse frafall skal straffe deg: Erkjenn derfor og se at det er ondt og bitrest å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, ei heller vandret i den;
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
16For Israel er gjerrig som en ustyrlig kvige, nå vil Herren føre dem som et lam til å beite i et stort åpnet område.
11Fordi Efraim har bygget mange altere til synd, skal alterne bli til synd for ham.
8Men de hørte ikke, og bøttet ikke sitt øre, men fulgte hver og en sitt onde hjertes fantasier. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten som jeg befalte dem å gjøre, men de har ikke gjort det.
11Så Israels hus ikke mer skal gå bort fra meg, og heller ikke bli forurenset med alle sine overtredelser; men at de kan være mitt folk, og jeg kan være deres Gud, sier Gud Herren.
16De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
6Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.