Jeremia 22:24
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, Jojakims sønn, kongen i Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, sønn av Jojakim, kongen i Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg rive deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, sønn av Jehoiakim, Juda konge, var en signetring på min høyre hånd, så vil jeg rive deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Coniah, Jehoiakims sønn, konge av Juda, var seglet på min høyre hånd, vil jeg dra deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, vil jeg trekke deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Konja, Jojakims sønn, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så lever jeg, sier HERREN: Selv om Koniah, Jehoiakims sønn og Judas konge, var som et segl på min høyre hånd, ville jeg dra deg bort derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du, Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg trekke deg derfra.
As surely as I live, declares the LORD, even if Coniah son of Jehoiakim, king of Judah, were a signet ring on my right hand, I would pull you off.
Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, så skulle jeg rive deg bort derfra.
(Saa vist som) jeg lever, siger Herren, om Chonias, Jojakims, Judæ Konges, Søn, var en Signetring paa min høire Haand, da vil jeg (dog) afdrage dig derfra.
As I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var den signetring på min høyre hånd, ville jeg fortsatt rive deg derfra.
As I live, says the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck you thence;
Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var seglet på min høyre hånd, skulle jeg rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, konge av Juda, var en seglring på min høyre hånd, vil jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Ved mitt liv, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, konge av Juda, var ringen på min høyre hånd, selv derfra ville jeg trekke deg av;
As truly as I lyue (saieth the LORDE.) Though Iechonias the sonne off Ioachim kinge off Iuda were the signet off my right honde, yet will I plucke him of:
As I liue, saith the Lord, though Coniah the sonne of Iehoiakim King of Iudah, were the signet of my right hand, yet would I plucke thee thence.
As truely as I liue saith the Lorde, though Conanias the sonne of Iehoakim kyng of Iuda were the signet of my right hande, yet wyll I plucke him of.
[As] I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
As I live, says Yahweh, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet on my right hand, yet would I pluck you there;
I live -- an affirmation of Jehovah, Though Coniah son of Jehoiakim king of Judah Were a seal on My right hand, Surely thence I draw thee away,
As I live, saith Jehovah, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
As I live, saith Jehovah, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
By my life, says the Lord, even if Coniah, the son of Jehoiakim, king of Judah, was the ring on my right hand, even from there I would have you pulled off;
As I live, says Yahweh, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet on my right hand, yet would I pluck you there;
Jeconiah Will Be Permanently Exiled The LORD says,“As surely as I am the living God, you, Jeconiah, king of Judah, son of Jehoiakim, will not be the earthly representative of my authority. Indeed, I will take that right away from you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25og jeg vil overgi deg i hendene til dem som søker ditt liv, og i hendene til dem du frykter, ja, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på kaldéerne.
26Jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, ut i et annet land hvor dere ikke ble født; og der skal dere dø.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
28Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
29Jord, jord, jord, hør Herrens ord!
4Og jeg vil bringe tilbake til dette stedet Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, sammen med alle fangene fra Juda som gikk til Babylon, sier Herren: for jeg vil bryte kongen av Babylons åk.
26Og jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Men etterpå skal det igjen bli bebodd som i tidligere dager, sier Herren.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
30Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hophra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, og i hendene på dem som søker hans liv; slik jeg ga kong Sidkia av Juda i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som søkte hans liv.
19Og jeg vil drive deg fra din stilling, og han skal trekke deg ned fra din status.
20Og det skal skje på den dagen at jeg vil kalle min tjener Eljakim, sønn av Hilkia.
8Og det skal skje at nasjonen og kongeriket som ikke vil tjene samme Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil legge seg under kongen av Babylons åk, den nasjonen vil jeg straffe, sier Herren, med sverd, sult og pest, inntil jeg har utryddet dem ved hans hånd.
21Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på den babylonske kongens hær, som er dratt bort fra dere.
8Men som de onde fikenene, som ikke kan spises, så onde de er, så sier Herren: Slik vil jeg gi Sedekia, kongen av Juda, og hans fyrster, og resten av Jerusalem, de som blir igjen i dette landet, og de som bor i Egypt,
9Og jeg vil gjøre dem til en skrekk i alle jordens riker til skade, til et hån og et ordtak, en spot som en forbannelse, overalt hvor jeg driver dem bort.
11Men de nasjoner som legger halsen under kongen av Babylons åk og tjener ham, vil jeg la forbli i deres eget land, sier Herren; og de skal dyrke det og bo der.
12Jeg talte også til Sidkia, kongen av Juda, etter alle disse ordene, og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, og lev.
14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, i de dager da jeg skal ta meg av deg? Jeg, Herren, har talt det, og jeg vil gjøre det.
21Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om Akab, sønn av Kolaja, og om Sidkia, sønn av Maaseja, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg vil overgi dem i Nebukadnesars, kongen av Babylons, hånd, og han skal slå dem i hjel for deres øyne.
22Fra dem skal det bli en forbannelse blant alle Juda-lands fangne i Babylon, som sier: Må Herren gjøre deg som Sidkia og som Akab, som kongen av Babylon brente i ild.
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
9Se, jeg vil sende og ta alle folkene fra nord, sier Herren, sammen med Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og føre dem mot dette landet, dets innbyggere, og alle disse nasjonene rundt omkring. Jeg vil fullstendig ødelegge dem og gjøre dem til en forskrekkelse, og en hånlatter, og til evige ørkener.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon, men sannelig vil jeg gjøre deg til en ørken, til byer uten innbyggere.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Selv om jeg gjør ende på alle de nasjoner hvor jeg har spredt deg, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med måte, og ikke fullstendig la deg være ustraffet.
23På den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, min tjener, sønn av Sealtiel, sier Herren, og jeg vil gjøre deg til en seglring, for jeg har utvalgt deg, sier Herren over hærskarene.
14Så sier HERREN mot alle mine onde naboer, som berører arven som jeg har gitt mitt folk Israel; Se, jeg vil dra dem ut av deres land, og dra ut Judas hus fra blant dem.
21Ja, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, angående de karene som fremdeles er i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem;
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være inntil den dagen jeg besøker dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp igjen og gjenopprette dem til dette stedet.
25På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som er festet på det sikre sted fjernes, og kuttes ned og falle; og byrden som hvilte på den, skal bli kuttet av: for Herren har talt.
12Så sier Herren: Selv om de er rolige og mange, skal de likevel bli avskåret når jeg drar gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine lenker i stykker.
14Herren har gitt befaling om deg at ditt navn ikke mer skal sås: Fra ditt gudshus vil jeg ødelegge de utskårne og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav, for du er foraktelig.
15Se, jeg kaller på alle rikene fra nord, sier Herren; og de skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring og mot alle byene i Juda.
16Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest:
5Og han skal føre Sedekia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren: Til tross for at dere kjemper mot kaldeerne, vil dere ikke lykkes.
10Og si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Se, jeg skal sende og hente Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og sette hans trone på disse steinene som jeg har gjemt, og han skal spre sitt kongetelt over dem.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt kongen av Babylons åk.
22For jeg vil reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og avskjære fra Babylon navn og etterkommere, sier Herren.
24Dette sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette sted og over innbyggerne der, alle de forbannelsene som er nevnt i boken de har lest for Judas konge.
7Når jeg taler om et folk og om et kongerike, for å rydde bort, rive ned og ødelegge det,
11Og angående kongens hus i Juda, si: Hør Herrens ord,
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Men se, jeg vil overgi menneskene, hver i sin nestes hånd og i sin konges hånd, og de skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
36Og nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, angående denne byen, som dere sier skal overgis i Babylons konges hånd ved sverd, ved hunger og ved pest,
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
9Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
19Derfor sier Herren: Hvis du vender tilbake, vil jeg få deg til å stå foran meg igjen: og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du bli som min munn: la dem vende seg til deg, men ikke du til dem.
1Herren viste meg, og se, to kurver med fikener sto foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort Jeconja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og fyrstene av Juda, sammen med tømrerne og smedene, fra Jerusalem, og ført dem til Babylon.
28Derfor sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal ta den.
17Men hvis de ikke vil adlyde, vil jeg fullstendig dra opp og ødelegge det folket, sier HERREN.
29Og du skal si til Jojakim, kongen av Juda: Så sier Herren: Du har brent denne bokrullen og sagt: Hvorfor har du skrevet i den, at kongen av Babylon sikkert vil komme og ødelegge dette landet og få både mennesker og dyr til å forsvinne?