Jeremia 36:24
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans, som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev i klærne sine.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble verken kongen eller noen av hans tjenere, som hørte disse ordene, redde – de rev ikke sine klær.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble grepet av frykt eller flerret klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Neither the king nor any of his servants who heard all these words were afraid or tore their garments in sorrow.
Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Og de frygtede ikke og sønderreve ikke deres Klæder, (hverken) Kongen eller hans Tjenere, de, som hørte alle disse Ord.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Men de følte ingen frykt og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Yet they were not afraid, nor did they tear their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær.
Og de ble ikke redde, heller ikke rev de klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hadde hørt alle disse ordene.
Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene.
And they were not afraid,{H6342} nor rent{H7167} their garments,{H899} neither the king,{H4428} nor any of his servants{H5650} that heard{H8085} all these words.{H1697}
Yet they were not afraid{H6342}{(H8804)}, nor rent{H7167}{(H8804)} their garments{H899}, neither the king{H4428}, nor any of his servants{H5650} that heard{H8085}{(H8802)} all these words{H1697}.
Yet no man was abashed therof, or rente his clothes: nether the kynge himselffe, ner his seruauntes, though they herde all these wordes.
Yet they were not afraide, nor rent their garmets, neither the King, nor any of his seruants, that heard all these wordes.
Yet no man was abashed therof, nor rent his clothes, neither the kyng hym selfe nor his seruauntes, though they hearde all these wordes.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, [neither] the king, nor any of his servants that heard all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
And the king and all his servants who are hearing all these words have not been afraid, nor rent their garments.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
But they had no fear and gave no signs of grief, not the king or any of his servants, after hearing all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
Neither he nor any of his attendants showed any alarm when they heard all that had been read. Nor did they tear their clothes to show any grief or sorrow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
26 Kongen befalte Jerahmeel, sønn av kongen, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren skjulte dem.
27 Så kom Herrens ord til Jeremia etter at kongen hadde brent bokrullen med ordene som Baruk hadde skrevet, etter Jeremias diktat, som sa:
20 De gikk inn til kongen i forgården, men de la bokrullen i kammeret til Elishama skriveren, og fortalte alle ordene for kongen.
21 Så sendte kongen Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den ut av kammeret til Elishama skriveren. Jehudi leste den for kongen og for alle høvdingene som stod ved siden av kongen.
22 Kongen satt da i vinterhuset i den niende måneden, og det var ild i ildstedet foran ham.
23 Når Jehudi hadde lest tre eller fire sider, kuttet han dem med en kniv og kastet dem på ilden som var i ildstedet, til hele bokrullen var oppbrent av ilden.
12 gikk han ned til kongens hus, til skriverens rom. Der satt alle høvdingene, Elishama skriveren, og Delaja, sønn av Sjemaja, og Elnatan, sønn av Akbor, og Gemarja, sønn av Sjafan, og Sidkia, sønn av Hananja, og alle høvdingene.
13 Så fortalte Mika til dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste fra boken til folket.
14 Derfor sendte alle høvdingene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk og sa: "Ta med deg bokrullen som du leste for folket, og kom hit." Så Baruk, Nerias sønn, tok bokrullen i hånden og kom til dem.
15 De sa til ham: "Sett deg og les det for oss." Så Baruk leste for dem.
16 Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."
21 Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
22 Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sjebna, skrivaren, og Joah, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med sine klær flerret, og fortalte ham ordene til Rabshake.
18 Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia presten har gitt meg en bok. Og Sjafan leste fra den for kongen.
19 Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.
20 Kongen befalte Hilkia, Akikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaia, en tjenestemann til kongen, og sa:
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
10 Shafan, skriveren, fortalte kongen og sa: Hilkia, presten, har gitt meg en bok. Og Shafan leste den opp for kongen.
11 Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.
12 Kongen ga ordre til Hilkia, presten, Ahikam, sønnen til Shafan, Akbor, sønnen til Mikaia, Shafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:
36 Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37 Deretter kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sebna, skriveren, og Joa, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med revne klær, og fortalte ham ordene til Rabsjake.
27 Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
27 Fyrstene, stattholderne, høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne deres var ikke skadet, og det var ingen lukt av ild på dem.
31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.
26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
27 Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
31 Jeg vil straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres misgjerning; og jeg vil bringe over dem og over Jerusalems innbyggere og over mennene i Juda alt det onde jeg har uttalt mot dem, men de lyttet ikke.
32 Så tok Jeremia en annen bokrull og ga den til Baruk skriveren, Nerias sønn, som skrev ned i den, etter Jeremias diktat, alle ordene i boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden, og det ble lagt til mange lignende ord i tillegg.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
19 Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
30 Kongen gikk opp til Herrens hus med alle mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste for dem alt som sto skrevet i paktsboken som ble funnet i Herrens hus.
5 Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus.
4 Men de ble svært redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå imot?
34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
4 Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
8 Og Baruk, Nerias sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.
12 Det er noen jøder, Shadrak, Meshak og Abednego, som du har satt over forvaltningen av provinsen Babylon, som ikke bryr seg om deg, konge. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
29 Og du skal si til Jojakim, kongen av Juda: Så sier Herren: Du har brent denne bokrullen og sagt: Hvorfor har du skrevet i den, at kongen av Babylon sikkert vil komme og ødelegge dette landet og få både mennesker og dyr til å forsvinne?
6 Og Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.»
10 De har ikke ydmyket seg frem til denne dag, ikke fryktet, ikke gått etter min lov, eller mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
8 gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
6 Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
11 Så tok Ebed-Melek mennene med seg og gikk inn i kongens hus under skattkammeret og tok derfra gamle, utslitte klær og filler og firte dem ned med rep til Jeremia i brønnen.