Jeremia 43:4

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 42:5-6 : 5 Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør i samsvar med alt det Herren din Gud sender deg til oss med. 6 Enten det er godt eller vondt, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til; så det kan gå oss vel når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.
  • 2 Krøn 25:16 : 16 Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
  • Sal 37:3 : 3 Sett din lit til Herren, og gjør det gode; så skal du bo i landet og sanne at du blir tatt hånd om.
  • Jer 44:5 : 5 Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
  • Fork 9:16 : 16 Da sa jeg, Visdom er bedre enn styrke: likevel er den fattige manns visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt.
  • Jer 42:10-13 : 10 Hvis dere blir boende i dette landet, da vil jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, og jeg vil plante dere og ikke rykke dere opp, for jeg angrer på det onde jeg har gjort mot dere. 11 Vær ikke redd for Babylons konge, som dere frykter; frykt ikke for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å redde dere og for å befri dere fra hans hånd. 12 Og jeg vil vise barmhjertighet mot dere, slik at han kan ha medfølelse med dere og la dere vende tilbake til deres eget land. 13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok hele resten av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkeslagene de hadde flyktet til, for å bo i Juda land.

    6Både menn og kvinner og barn og kongens døtre og hver eneste person som Nebuzaradan, høvdingen for vakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også Jeremia profeten og Baruk, sønn av Nerja.

    7Så kom de til Egypts land, for de adlød ikke Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.

  • 2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.

  • 13Dessuten kom Johanan, sønn av Karea, og alle lederne av styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,

  • 75%

    1Og det skjedde da Jeremia hadde avsluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem, alle disse ordene.

    2Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.

    3Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.

  • 75%

    13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,

    14Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.

    15Og nå, derfor hør Herrens ord, dere rest av Juda; Slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Hvis dere bestemt setter deres ansikt mot å dra inn i Egypt, og dere går for å slå dere ned der,

  • 11Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,

  • 1Da kom alle hærførerne, Johanan, sønn av Kareah, Jesanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, både små og store, nærmere.

  • 8Da kalte han på Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, både små og store,

  • 17Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?

  • 16Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.

  • 73%

    16Fordi Jonadabs, sønn av Rekab, sønner har overholdt sin fars bud, mens dette folket ikke har lyttet til meg.

    17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over alle innbyggerne i Jerusalem alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt; og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.

    18Og Jeremia sa til Rekabittenes hus: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har fulgt Jonadabs, deres fars, bud og holdt alle hans forordninger, og gjort alt det han har befalt dere,

  • 73%

    10Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.

    11Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.

  • 16Da tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, også de sterke krigerne, kvinnene, barna og evnukkene, som han hadde tatt med seg tilbake fra Gibeon:

  • 23Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.

  • 72%

    6Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.

    7Da alle lederne av styrkene som var ute i markene, både de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattige i landet, de som ikke ble bortført til Babylon,

  • 8Men de hørte ikke, og bøttet ikke sitt øre, men fulgte hver og en sitt onde hjertes fantasier. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten som jeg befalte dem å gjøre, men de har ikke gjort det.

  • 23Da alle hærens høvdinger med sine menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet den Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.

  • 71%

    20Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»

    21Men hvis du nekter å overgi deg, da er dette ordet Herren har vist meg:

  • 14Så vendte alt folket som Ismael hadde tatt som fanger fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.

  • 71%

    1Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,

    2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.

  • 11Da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli tilbake, og satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan,

  • 71%

    15Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?

    16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Karea: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.

  • 13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta til dere lærdom for å høre mine ord? sier Herren.

  • 71%

    13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?

    14Derfor skal dere ikke høre på ordene fra profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon: for de profeterer løgn for dere.

  • 12For de lød ikke Herrens, deres Guds, stemme, men brøt hans pakt, og alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, hørte de ikke eller gjorde det.

  • 19Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem ved mine tjenere profetene, som jeg stadig har sendt, men dere har ikke ville høre, sier Herren.

  • 27Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.

  • 14Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.

  • 5Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.

  • 6Enten det er godt eller vondt, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til; så det kan gå oss vel når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.

  • 18Men hvis du ikke gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.»

  • 1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham i lenker blant alle dem som ble bortført fra Jerusalem og Juda, og ført til Babylon.

  • 31Jeg vil straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres misgjerning; og jeg vil bringe over dem og over Jerusalems innbyggere og over mennene i Juda alt det onde jeg har uttalt mot dem, men de lyttet ikke.

  • 9Så sier Herren: Ikke bedrag dere selv ved å si, 'Kaldeerne skal forlate oss', for de skal ikke dra bort.

  • 8Og Baruk, Nerias sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.

  • 25Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.