Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i fortrolighet: «La meg dra dit og drepe Jisjmael, sønn av Netanja, ingen vil vite om det. Hvorfor skulle han slå deg i hjel og gjøre at folket som er samlet omkring deg, blir spredt og resten av Juda blir utryddet?»
Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah at Mizpah, saying, 'Let me go and kill Ishmael son of Nethaniah. No one will know about it. Why should he take your life, causing all the Jews who have gathered to you to scatter and leaving the remnant of Judah to perish?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
Da talede Johanan, Kareachs Søn, i Løndom til Gedalja i Mizpa, sigende: Kjære, jeg vil gaae og slaae Ismael, Nethanjas Søn, og Ingen skal faae det at vide; hvorfor skal han slaae dig ihjel, at al Juda, de, som ere samlede til dig, skulle adspredes, og det Overblevne af Juda omkomme?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg skal drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil få vite det: hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten i Juda gå til grunne?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray you, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he kill you, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i hemmelighet i Mispa: «Jeg ber deg, la meg dra av sted og drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det. Hvorfor skal han drepe deg, og alle de jødene som er samlet hos deg, skal spres og resten av Juda omkomme?»
Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
Then Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143} spake{H559} to Gedaliah{H1436} in Mizpah{H4709} secretly,{H5643} saying,{H559} Let me go,{H3212} I pray thee, and I will slay{H5221} Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah,{H5418} and no man{H376} shall know{H3045} it: wherefore should he take{H5221} thy life, that all the Jews{H3064} that are gathered{H6908} unto thee should be scattered,{H6327} and the remnant{H7611} of Judah{H3063} perish?{H6}
Then Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143} spake{H559}{(H8804)} to Gedaliah{H1436} in Mizpah{H4709} secretly{H5643}, saying{H559}{(H8800)}, Let me go{H3212}{(H8799)}, I pray thee, and I will slay{H5221}{(H8686)} Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418}, and no man{H376} shall know{H3045}{(H8799)} it: wherefore should he slay{H5221}{(H8686)}{H5315} thee, that all the Jews{H3064} which are gathered{H6908}{(H8737)} unto thee should be scattered{H6327}{(H8738)}, and the remnant{H7611} in Judah{H3063} perish{H6}{(H8804)}?
The sayde Iohana the sonne of Carea vnto Godolias in Masphat these wordes secretly: Let me go (I praye the) & I will slaye Ismael the sonne of Nathanias, so yt no body shal knowe it. Wherfore will he kyll the, yt all the Iewes which resorte vnto the, might be scatred, & the remnaunt in Iuda perishe?
Then Iohanan the sonne of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me goe, I pray thee, and I will slay Ishmael the sonne of Nethaniah, and no man shall know it. Wherefore should he kill thee, that all the Iewes, which are gathered vnto thee, shoulde be scattered, and the remnant in Iudah perish?
Then sayde Iohanan the sonne of Careah vnto Gedaliah in Mispa these wordes secretely, Let me go I pray thee, and I wyll slay Ismael the sonne of Nathaniah, so that no body shall knowe it: Wherfore wyll he kyll thee, that all the Iewes which resort vnto thee myght be scattered, and the remnaunt in Iuda perishe.
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know [it]: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
And Johanan son of Kareah hath spoken unto Gedaliah in secret, in Mizpah, saying, `Let me go, I pray thee, and I smite Ishmael son of Nethaniah, and no one doth know; why doth he smite thy soul? and scattered have been all Judah who are gathered unto thee, and perished hath the remnant of Judah.'
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan, the son of Kareah, said to Gedaliah in Mizpah secretly, Let me now go and put Ishmael, the son of Nethaniah, to death without anyone's knowledge: why let him take your life so that all the Jews who have come together to you may be sent in flight, and the rest of the men of Judah come to an end?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah there at Mizpah,“Let me go and kill Ishmael the son of Nethaniah before anyone knows about it. Otherwise he will kill you and all the Judeans who have rallied around you will be scattered. Then what remains of Judah will disappear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Karea: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.
1 Det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som var av kongelig ætt, og noen av kongens fyrster, ti menn med ham, kom til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der satt de til bords sammen i Mispa.
2 Da stod Ismael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham opp, og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som Babylons konge hadde gjort til stattholder over landet.
3 Ismael slo også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, og kaldeerne som befant seg der, sammen med krigerne.
4 Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Karea, og alle lederne av styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
14 og sa til ham: Vet du med sikkerhet at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
6 Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7 Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
8 Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant deres brødre.
9 Brønnen som Ismael hadde kastet alle likene av mennene som han hadde drept på grunn av Gedalja, i, var den som Asa, kongen, hadde laget i frykt for Baesa, kongen av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med dem som ble drept.
10 Så tok Ismael bort som fanger hele resten av folket som var i Mispa, kongens døtre, og alt folket som ble igjen i Mispa, som Nebusaradan, sjefen for vaktene, hadde overgitt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, førte dem bort som fanger og dro for å gå over til ammonittene.
11 Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle mennene og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og fant ham ved de store vannene som er i Gibeon.
13 Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14 Så vendte alt folket som Ismael hadde tatt som fanger fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, unnslapp fra Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16 Da tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, også de sterke krigerne, kvinnene, barna og evnukkene, som han hadde tatt med seg tilbake fra Gibeon:
23 Da alle hærens høvdinger med sine menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet den Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, med ti menn, drepte Gedalja og de jøder og kaldeere som var med ham i Mispa.
18 på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
4 Nå, se, jeg løser deg i dag fra de lenkene som er på dine hender. Hvis det virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg godt av deg. Men hvis det ikke virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så la vær. Se, hele landet ligger foran deg. Gå der det synes godt og passende for deg.
5 Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå også tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til guvernør over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor det synes passende for deg å dra. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
6 Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle lederne av styrkene som var ute i markene, både de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattige i landet, de som ikke ble bortført til Babylon,
8 kom de til Gedalja i Mispa, også Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Karea, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
11 Da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli tilbake, og satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan,
3 Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
4 Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok hele resten av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkeslagene de hadde flyktet til, for å bo i Juda land.
24 Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’
26 skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
19 Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
21 Derfor sier Herren om mennene fra Anatot, som søker ditt liv, og sier: Profeter ikke i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.
15 Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjelen, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over i hendene til de mennene som søker ditt liv.»
17 Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,
2 «Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
17 Senere sendte kong Sidkia og lot ham hente ut, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: "Er det et ord fra Herren?" Og Jeremia sa: "Det er det; for du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd."
4 Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
26 Kongen befalte Jerahmeel, sønn av kongen, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren skjulte dem.
16 Gå og tal til Ebedmelek, kusjitten, og si: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg skal bringe mine ord over denne byen til ondt, og ikke til godt, og de skal gå i oppfyllelse foran deg den dagen.
2 Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
19 Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»
18 Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke mangle hos presten, eller råd hos den vise, eller ordet hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noen av hans ord.
15 Og nå, derfor hør Herrens ord, dere rest av Juda; Slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Hvis dere bestemt setter deres ansikt mot å dra inn i Egypt, og dere går for å slå dere ned der,