Dommernes bok 9:30
Da Zebul, byens leder, hørte Gaals ord, ble han sint.
Da Zebul, byens leder, hørte Gaals ord, ble han sint.
Da Zebul, byens leder, hørte ordene til Gaal, sønn av Ebed, ble han brennende harm.
Da Sebul, byens kommandant, hørte ordene til Gaal, Ebed-sønnen, ble han brennende harm.
Da Sebul, byens leder, hørte Gaal, Ebed-sønnens, ord, flammet vreden hans opp.
Zebul, byens leder, hørte hva Gaal, Ebeds sønn, sa, og han ble rasende.
Da Sebul, byens hersker, hørte ordene fra Gaal, sønn av Ebed, ble hans sinne vakt.
Og da Zebul, byens fyrste, hørte ordene til Gaal, sønn av Ebed, ble hans vrede tent.
Da byhøvdingen Zebul hørte hva Gaal, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han rasende.
Da Zabul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble hans vrede opptent.
Da Zebul, byens leder, hørte Gaals ord, ble han sint.
Da Zebul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble han rasende.
Da Sebul, byens høvding, hørte hva Gaal, sønn av Ebed, sa, ble han vred.
When Zebul, the ruler of the city, heard what Gaal, the son of Ebed, said, he became very angry.
Da Sebul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble han meget vred.
Der Sebul, den Øverste i Staden, hørte Gaals, Ebeds Søns, Ord, da optændtes hans Vrede.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Da Sebul, byens leder, hørte Gaals, Ebed sønns, ord, ble han rasende.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Da Zebul, herskeren over byen, hørte ordene fra Ga'al, sønnen til Ebed, ble han sint.
Da Zebul, byens leder, hørte hva Gaal, sønn av Ebed, sa, ble han rasende.
Da Zebul, byens hersker, hørte Gaals, Ebeds sønns, ord, ble han meget sint.
Da Zebul, herskeren over byen, hørte det Gaal, Ebed's sønn, sa, ble han fylt av vrede.
For Sebul the chefe ruler of the cite, whan he herde the wordes of Gaal ye sonne of Ebed, he was wrothfully displeased,
And when Zebul the ruler of the citie heard the wordes of Gaal the sonne of Ebed, his wrath was kindled.
And when Zebul the ruler of the citie hearde the wordes of Gaal the sonne of Obed, he was wroth.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
When Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
And Zebul, prince of the city, heareth the words of Gaal son of Ebed, and his anger burneth,
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Now Zebul, the ruler of the town, hearing what Gaal, the son of Ebed, had said, was moved to wrath.
When Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
When Zebul, the city commissioner, heard the words of Gaal son of Ebed, he was furious.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: Se, Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre har kommet til Sikem og reiser byen mot deg.
32Så stå opp om natten, du og de som er med deg, og ligg i bakhold på marken.
33Når morgenen kommer og solen står opp, skal du stå tidlig opp og angriper byen. Når han og de som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som du finner det for godt.
34Abimelek sto opp om natten med alt folket som var med ham, og de la seg i bakhold mot Sikem i fire grupper.
35Da Gaal, sønn av Ebed, gikk ut og sto ved byportens inngang, reiste Abimelek seg med de folkene som lå i bakhold.
36Da Gaal så folket, sa han til Zebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene. Zebul svarte: Du ser skygger av fjellene som om de var menn.
37Gaal talte igjen og sa: Se, det kommer folk ned fra midt i landet, og en annen flokk kommer langs Meonenims sletteland.
38Zebul sa: Hvor er nå dine ord, der du spurte: Hvem er Abimelek, at vi skal tjene ham? Er ikke dette folket du foraktet? Kom ut nå og kjemp mot dem.
39Gaal dro ut foran Sikems menn og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek jaget ham, og han flyktet foran ham. Mange ble slått ned og såret like til portens inngang.
41Abimelek bodde i Aruma, og Zebul drev ut Gaal og hans brødre så de ikke kunne bo i Sikem.
42Neste dag dro folket ut på markene, og dette ble fortalt til Abimelek.
43Han tok folket, delte dem i tre flokker, og la seg i bakhold på markene. Da han så folket komme ut av byen, gikk han til angrep på dem og slo dem.
44Abimelek og flokken som var med ham, stormet frem og stilte seg ved byportens inngang. De to andre flokkene angrep alle som var på markene og drepte dem.
45Abimelek angrep byen hele dagen, tok den, drepte folket der inne, rev byen ned og drysset salt over den.
46Da alle mennene i Sikems tårn hørte det, flyktet de inn i festningen i huset til guden Berit.
47Dette ble fortalt til Abimelek, at alle mennene i Sikems tårn hadde samlet seg.
23sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og Sikems menn; og Sikems menn svek Abimelek.
24Dette skjedde for at ugjerningen mot Jerubbaals sytti sønner skulle få sitt straff og at deres blod skulle komme tilbake over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over Sikems menn som hjalp ham med å drepe hans brødre.
25Sikems menn la feller for ham på toppen av fjellene, og de plyndret alle som passerte den veien. Dette ble fortalt til Abimelek.
26Gaal, sønn av Ebed, kom med sine brødre til Sikem, og Sikems menn stolte på ham.
27De dro ut på markene, sanket inn druene fra vingårdene, trampet dem og holdt fest. De gikk inn i deres guds tempel, spiste og drakk, og forbannet Abimelek.
28Gaal, sønn av Ebed, sa: Hvem er Abimelek og hvem er Sikem at vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og Zebul hans offiser? Tjen mennene av Hamor, Sikems far! Hvorfor skulle vi tjene ham?
29Hvis bare dette folket var under min kommando, ville jeg fjerne Abimelek. Og han sa til Abimelek: Øk hæren din og kom ut.
1Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem, til sine mors slektninger, og talte med dem og hele sin mors fars familie, og sa:
2Tal, jeg ber dere, til alle mennene i Sikem og spør om det er bedre for dere at alle Jerubbaals sytti sønner styrer over dere, eller at én mann styrer over dere? Husk også at jeg er deres kjøtt og blod.
3Hans mors slektninger talte om ham til alle mennene i Sikem med disse ordene, og deres hjerter vendte seg til å følge Abimelek, for de sa: Han er vår bror.
4De ga ham sytti sølvstykker fra Baalberits tempel, som Abimelek brukte til å leie ledige og useriøse menn som fulgte ham.
18men dere har reist dere mot min fars hus i dag, drept hans sønner, sytti menn, på én stein, og gjort Abimelek, sønnen av hans tjenestekvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres slektning,
19hvis dere har handlet sant og oppriktig mot Jerubbaal og hans hus denne dagen, da gled dere over Abimelek, og la ham også glede seg over dere.
20Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære Sikems menn og Millos hus; og la ild gå ut fra Sikems menn og Millos hus og fortære Abimelek.
50Abimelek gikk til Tebes, beleiret Tebes og tok det.
51Men det var et sterkt tårn midt i byen, og alle menn og kvinner, og alle byens innbyggere flyktet dit, lukket det bak seg og gikk opp på taket av tårnet.
52Abimelek kom til tårnet, kjempet mot det og nærmet seg døren med ild for å brenne den.
56Slik gjengjeldte Gud Abimeleks onde gjerning som han hadde gjort mot sin far da han drepte sine sytti brødre.
57Gud lot all ondskapen til Sikems menn komme over deres egne hoder, og Jotams, Jerubbaals sønns forbannelse kom over dem.
6Da kom Guds Ånd over Saul da han hørte disse nyhetene, og hans sinne flammet voldsomt opp.
3Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
6Alle mennene i Sikem og hele Millos hus samlet seg og gjorde Abimelek til konge ved terebinten i Sikem.
7Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
16Hvis dere nå har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og har gjengjeldt ham slik han fortjente,
6Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.
31Og hans medhustru som var i Sikem fødte ham også en sønn, og han kalte ham Abimelek.