Dommernes bok 8:3
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
Gud overga Midjans høvdinger Oreb og Zeeb i deres hender; hva har jeg oppnådd i forhold til dere?» Etter at han hadde sagt dette, ble de mer tilfredse med ham.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
God gave the leaders of Midian—Oreb and Zeeb—into your hands. What was I able to do compared to you?' At this, their anger toward him subsided when he said this.
Gud har gitt Midjans fyrster til deres hånd – Oreb og Ze'eb. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere?» Da hans ord falt, ble deres sinne mot ham mildere.
Gud har givet Midianiternes Fyrster, Oreb og Seeb, i eders Haand, og hvad formaaer jeg at gjøre, som I? Der han havde sagt det Ord, da lod deres (hastige) Aand af fra ham.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
God has delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison to you? Then their anger was pacified toward him when he said that.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
Gud har gitt Oreb og Seeb, Midians ledere, i deres hånd; hva kunne jeg oppnå i forhold til dere?' Da roet sinnet deres seg, da han sa dette.
Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.
Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
God hath delyuered ye prynces of the Madianites Oreb and Zeb in to youre hande, how coulde I do that ye haue done? Whaa he had sayde this, their blast was swaged from him.
God hath deliuered into your handes the princes of Midian, Oreb & Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? & when he had thus spoken, then their spirits abated toward him.
God hath delyuered into your handes the lordes of Madian, Oreb and Zeb: And what was I able to do lyke as you haue done? And then their spirites abated from of him, when he had sayde that.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God has delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Into your hand hath God given the heads of Midian, Oreb and Zeeb; and what have I been able to do like you?' Then their temper desisted from off him in his speaking this thing.
God hath delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God hath delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God has given into your hands the chiefs of Midian, Oreb and Zeeb; what have I been able to do in comparison with you? And when he said this, their feeling about him became kinder.
God has delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb! What was I able to do in comparison with you?" Then their anger was abated toward him, when he had said that.
It was to you that God handed over the Midianite generals, Oreb and Zeeb! What did I accomplish to rival that?” When he said this, they calmed down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
2Og han sa til dem: Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke det som etterlattes av vindruehøsten fra Efraim bedre enn hele innhøstningen fra Abieser?
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjell, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem inntil Bet-Bara og Jordan. Da samlet alle mennene i Efraim seg og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.
25Og de fanget to fyrster av midianittene, Oreb og Seb; de drepte Oreb ved Orebs klippe, og Seb drepte de ved Sebs vinpresse, og forfulgte midianittene, og brakte Orebs og Sebs hoder til Gideon på den andre siden av Jordan.
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes hær var nord for dem, ved More-haugen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
4Og Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men forfulgte dem likevel.
5Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
6Og lederne i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til hæren din?
7Da sa Gideon: Når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg flå deres kjøtt med villmarkens torner og klunger.
8Og han dro derfra opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
11Herrens engel kom og satte seg under et eiketre i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete ved vinpressen for å skjule den for midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»
13Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
14Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
20Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
21Da sa Sebah og Salmunna: Stå du opp og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og han tok de smykker som var på deres kamelers halser.
22Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
23Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere; Herren skal herske over dere.
24Og Gideon sa til dem: Jeg har en forespørsel til dere, hver av dere kan gi meg de øreringene dere har tatt som bytte. For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.
14Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
15Og det skjedde, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilba og vendte tilbake til Israels leir og sa: Reis dere, for Herren har overgitt midianitthæren i deres hånd.
7Og Herren sa til Gideon, Ved de tre hundre menn som lepjet, vil jeg frelse dere, og overgi midianittene i din hånd; la alle de andre gå hver til sitt hjem.
8Så tok folket forråd i sine hender, og deres trompeter; og han sendte alle de andre israelsmennene hver til sitt telt, men beholdt de tre hundre mennene; og midianitthæren lå under ham i dalen.
9Og det skjedde samme natt at Herren sa til ham, Reis deg, gå ned til leiren; for jeg har gitt den i din hånd.
10Sebah og Salmunna var i Karkor med hærene deres, omtrent femten tusen menn, alt som var igjen av østfolkenes hærer, for hundre og tjue tusen menn som dro sverd hadde falt.
11Og Gideon dro opp langs veien til dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah og slo hæren mens de følte seg trygge.
12Og da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene av Midjan, Sebah og Salmunna, og overveldet hele hæren.
13Gideon, Joas sønn, vendte tilbake fra slaget ved soloppgangen.
36Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
28Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
16Hvis dere nå har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og har gjengjeldt ham slik han fortjente,
17(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
39Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»
17Og han sa til dem: Se på meg og gjør det samme; når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle de som er med meg, skal dere også blåse med trompetene på alle sidene av leiren og rope, Herrens sverd og Gideons.
2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
18Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
33Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abieser samlet seg bak ham.
29De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte, sa de: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
9Gjør med dem som med midianittene; som med Sisera, som med Jabin ved Kison-bekken.
16Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
11La deres ledere bli som Oreb og Zeeb; ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna.
15Og han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna. Dere hånet meg ved å si: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til dine utmattede menn?
22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
4Og Herren sa til Gideon, Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Og det skal være slik at den jeg sier til deg skal gå med deg, han skal gå med deg; men enhver jeg sier til deg ikke skal gå, han skal ikke gå.
11Og du skal høre hva de sier; og etterpå skal dine hender bli styrket til å gå ned i leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede menneskene som var i leiren.