Dommernes bok 8:1
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot Midian?» Og de kranglet heftig med ham.
The men of Ephraim said to Gideon, 'What is this thing you have done to us by not calling us when you went to fight against Midian?' And they argued with him forcefully.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
Og de Mænd af Ephraim sagde til ham: Hvad er det for en Ting, du har gjort os, at du ikke kaldte os, der du gik at stride imod Midianiterne? og de kivede stærkt med ham.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
And the men of Ephraim said to him, Why have you treated us this way, that you did not call us when you went to fight with the Midianites? And they argued with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham.
Da kom mennene fra Efraim til ham og sa: Hvorfor sendte du ikke bud til oss da du dro i krig mot Midjan? De sa harde og sinte ord til ham.
And the men{H376} of Ephraim{H669} said{H559} unto him, Why hast thou{H4100} served{H6213} us thus,{H1697} that thou calledst{H7121} us not, when thou wentest{H1980} to fight{H3898} with Midian?{H4080} And they did chide{H7378} with him sharply.{H2394}
And the men{H376} of Ephraim{H669} said{H559}{(H8799)} unto him, Why hast thou{H4100} served{H6213}{(H8804)} us thus{H1697}, that thou calledst{H7121}{(H8800)} us not, when thou wentest{H1980}{(H8804)} to fight{H3898}{(H8736)} with the Midianites{H4080}? And they did chide{H7378}{(H8799)} with him sharply{H2394}.
And the men of Ephraim sayde vnto him: Wherfore hast thou done this vnto vs, that thou hast not called vs, wha thou wentest forth to fight agaynst ye Madianites? and they chode sore with him.
Then the men of Ephraim sayde vnto him, Why hast thou serued vs thus that thou calledst vs not, when thou wentest to fight with the Midianites? and they chode with him sharply.
And the men of Ephraim said vnto him: Why hast thou serued vs thus, that thou calledst vs not, when thou wentest to fyght with the Madianites? And they chode with him sharpely.
¶ And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
The men of Ephraim said to him, Why have you served us thus, that you didn't call us, when you went to fight with Midian? They did chide with him sharply.
And the men of Ephraim say unto him, `What `is' this thing thou hast done to us -- not to call for us when thou didst go to fight with Midian?' and they strive with him severely;
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim came and said to him, Why did you not send for us when you went to war against Midian? And they said sharp and angry words to him.
The men of Ephraim said to him, "Why have you treated us this way, that you didn't call us, when you went to fight with Midian?" They rebuked him sharply.
The Ephraimites said to him,“Why have you done such a thing to us? You did not summon us when you went to fight the Midianites!” They argued vehemently with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og han sa til dem: Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke det som etterlattes av vindruehøsten fra Efraim bedre enn hele innhøstningen fra Abieser?
3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
1 Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
4 Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant Efraim og Manasse.
5 Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraimittene. Når en som unnslapp fra Efraim sa: La meg få gå over, spurte mennene fra Gilead ham: Er du en Efraimit? Hvis han sa nei,
23 Da samlet Israels folk seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjell, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem inntil Bet-Bara og Jordan. Da samlet alle mennene i Efraim seg og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.
15 Og han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna. Dere hånet meg ved å si: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til dine utmattede menn?
16 Og han tok byens eldste, torner fra villmarken og klunger, og med dem lærte han mennene fra Sukkot.
10 Og Judas menn sa, Hvorfor har dere kommet opp mot oss? Og de svarte, For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11 Da dro tre tusen menn av Juda opp til toppen av klippen Etam, og sa til Samson, Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han sa til dem, Som de gjorde mot meg, så har jeg gjort mot dem.
17 (for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.
7 Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8 De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.
12 Da reiste noen av Efraims ledere seg, Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Jehizkija, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen,
13 og sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for vi har allerede syndet mot Herren. Dere planlegger å legge mer til våre synder og vår skyld, for vår skyld er stor, og det er stor vrede over Israel.
43 Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
5 Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
6 Og lederne i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til hæren din?
7 Da sa Gideon: Når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg flå deres kjøtt med villmarkens torner og klunger.
8 Og han dro derfra opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
13 Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
14 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
9 Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem over i hendene på Siseras hærfører i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på Moabs konge, og de kjempet mot dem.
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, fordi vi har forlatt Herren, og tjent Baalim og Ashtarot; men frels oss nå fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?
7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
8 Og de kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og deres brødre sa til dem: Hva sier dere?
33 Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.
14 Efraim vakte Herren til harme med bitrest sinne; derfor skal han la hans blod bli på ham, og hans herre skal gjengjelde ham hans vanære.
21 Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne over Israels tusener:
22 Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
15 Og de kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land, og de talte til dem, og sa:
9 Efraims barn, bevæpnet og med buer, vendte om på kampens dag.
27 Da han kom dit, blåste han i hornet på Efraims fjell, og Israels barn gikk ned fra fjellet etter ham, og han ledet dem.
10 Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.
38 Zebul sa: Hvor er nå dine ord, der du spurte: Hvem er Abimelek, at vi skal tjene ham? Er ikke dette folket du foraktet? Kom ut nå og kjemp mot dem.
29 De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte, sa de: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
35 Han sendte bud over hele Manasse, og de samlet seg bak ham; han sendte også bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
6 Og Israel sa: Hvorfor handlet dere så dårlig mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde ennå en bror?
3 Og Moses talte til folket og sa: Bevæpne dere, noen av dere, til krig, og la dem dra mot midianittene for å hevne Herren på Midian.
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes hær var nord for dem, ved More-haugen i dalen.
41 Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Så tok hver av dere sine våpen og var klare til å dra opp i fjellet.
3 Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem.