Dommernes bok 9:7
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og stilte seg på toppen av fjellet Garisim. Han løftet stemmen, ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.
Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og sto på toppen av fjellet Gerizim, hevet stemmen og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Shechem, slik at Gud kan høre dere.
Da Jotam fikk høre det, dro han til toppen av Garisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da de fortalte Jotam det, gikk han og stilte seg på toppen av fjellet Gerisim, hevet stemmen og ropte til dem: «Hør på meg, Sikems menn, så Gud må høre på dere!
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte ut med høy røst: 'Hør på meg, borgere av Sikem, så Gud vil høre på dere!'
When Jotham was told about this, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He raised his voice, called out, and said to them, "Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte høyt og sa: «Hør på meg, Sikems herrer, så Gud kan høre på dere.»
Og man gav Jotham det tilkjende, og han gik hen og stod paa Grissims Bjergs Top, og opløftede sin Røst og raabte og sagde til dem: Hører mig, I Mænd i Sichem, saa skal Gud høre eder.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, so that God may listen to you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han ropte høyt og sa: «Hør på meg, dere ledere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på Garisim-fjellet og ropte med høy stemme: Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan lytte til dere.
And when they told{H5046} it to Jotham,{H3147} he went{H3212} and stood{H5975} on the top{H7218} of mount{H2022} Gerizim,{H1630} and lifted up{H5375} his voice,{H6963} and cried,{H7121} and said{H559} unto them, Hearken{H8085} unto me, ye men{H1167} of Shechem,{H7927} that God{H430} may hearken{H8085} unto you.
And when they told{H5046}{(H8686)} it to Jotham{H3147}, he went{H3212}{(H8799)} and stood{H5975}{(H8799)} in the top{H7218} of mount{H2022} Gerizim{H1630}, and lifted up{H5375}{(H8799)} his voice{H6963}, and cried{H7121}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Hearken{H8085}{(H8798)} unto me, ye men{H1167} of Shechem{H7927}, that God{H430} may hearken{H8085}{(H8799)} unto you.
Whan this was tolde Iotham, he wente, and stode vpon the toppe of mount Grisim, and lifte vp his voyce, cried, and sayde: Heare me ye men of Sichem, that God maye heare you also
And when they told it to Iotham, he went and stoode in the top of mount Gerizim, & lift vp his voyce, and cryed, & sayd vnto them, Hearken vnto mee, you men of Shechem, that God may hearken vnto you.
And when they tolde it to Ioatham, he went and stoode in the top of mount Garizim, and lyft vp his voyce, & cryed, and sayd vnto them: Hearken vnto me you men of Sichem, that God may hearken vnto you.
¶ And when they told [it] to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
and they declare `it' to Jotham, and he goeth and standeth on the top of mount Gerizim, and lifteth up his voice, and calleth, and saith to them, `Hearken unto me, O masters of Shechem, and God doth hearken unto you:
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Now Jotham, on hearing of it, went to the top of Mount Gerizim, and crying out with a loud voice said to them, Give ear to me, you townsmen of Shechem, so that God may give ear to you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, "Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
Jotham’s Parable When Jotham heard the news, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He spoke loudly to the people below,“Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem, til sine mors slektninger, og talte med dem og hele sin mors fars familie, og sa:
2 Tal, jeg ber dere, til alle mennene i Sikem og spør om det er bedre for dere at alle Jerubbaals sytti sønner styrer over dere, eller at én mann styrer over dere? Husk også at jeg er deres kjøtt og blod.
3 Hans mors slektninger talte om ham til alle mennene i Sikem med disse ordene, og deres hjerter vendte seg til å følge Abimelek, for de sa: Han er vår bror.
4 De ga ham sytti sølvstykker fra Baalberits tempel, som Abimelek brukte til å leie ledige og useriøse menn som fulgte ham.
5 Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn på én stein. Men den yngste av Jerubbaals sønner, Jotam, slapp unna fordi han gjemte seg.
6 Alle mennene i Sikem og hele Millos hus samlet seg og gjorde Abimelek til konge ved terebinten i Sikem.
8 En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss.
9 Men oljetreet svarte: Skal jeg gi opp min olje, som ærer Gud og mennesker, for å sveve over trærne?
10 Da sa trærne til fikentreet: Kom, vær konge over oss.
46 Da alle mennene i Sikems tårn hørte det, flyktet de inn i festningen i huset til guden Berit.
47 Dette ble fortalt til Abimelek, at alle mennene i Sikems tårn hadde samlet seg.
48 Abimelek dro opp til fjellet Salmon med alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks, hogde en gren fra trærne, la den på skulderen sin og sa til folket som var med ham: Det dere ser meg gjøre, skynd dere å gjøre det samme.
49 Så hugg alle folket hver sin gren, fulgte Abimelek og la dem rundt festningen. De satte fyr på festningen, og alle mennene i Sikems tårn døde, omtrent tusen menn og kvinner.
50 Abimelek gikk til Tebes, beleiret Tebes og tok det.
56 Slik gjengjeldte Gud Abimeleks onde gjerning som han hadde gjort mot sin far da han drepte sine sytti brødre.
57 Gud lot all ondskapen til Sikems menn komme over deres egne hoder, og Jotams, Jerubbaals sønns forbannelse kom over dem.
23 sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og Sikems menn; og Sikems menn svek Abimelek.
24 Dette skjedde for at ugjerningen mot Jerubbaals sytti sønner skulle få sitt straff og at deres blod skulle komme tilbake over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over Sikems menn som hjalp ham med å drepe hans brødre.
25 Sikems menn la feller for ham på toppen av fjellene, og de plyndret alle som passerte den veien. Dette ble fortalt til Abimelek.
26 Gaal, sønn av Ebed, kom med sine brødre til Sikem, og Sikems menn stolte på ham.
27 De dro ut på markene, sanket inn druene fra vingårdene, trampet dem og holdt fest. De gikk inn i deres guds tempel, spiste og drakk, og forbannet Abimelek.
28 Gaal, sønn av Ebed, sa: Hvem er Abimelek og hvem er Sikem at vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og Zebul hans offiser? Tjen mennene av Hamor, Sikems far! Hvorfor skulle vi tjene ham?
29 Hvis bare dette folket var under min kommando, ville jeg fjerne Abimelek. Og han sa til Abimelek: Øk hæren din og kom ut.
18 men dere har reist dere mot min fars hus i dag, drept hans sønner, sytti menn, på én stein, og gjort Abimelek, sønnen av hans tjenestekvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres slektning,
19 hvis dere har handlet sant og oppriktig mot Jerubbaal og hans hus denne dagen, da gled dere over Abimelek, og la ham også glede seg over dere.
20 Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære Sikems menn og Millos hus; og la ild gå ut fra Sikems menn og Millos hus og fortære Abimelek.
21 Jotam flyktet, rømte til Beer og bosatte seg der, av frykt for sin bror Abimelek.
14 Da sa alle trærne til tornebusken: Kom, vær konge over oss.
15 Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
16 Hvis dere nå har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og har gjengjeldt ham slik han fortjente,
31 Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: Se, Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre har kommet til Sikem og reiser byen mot deg.
32 Så stå opp om natten, du og de som er med deg, og ligg i bakhold på marken.
33 Når morgenen kommer og solen står opp, skal du stå tidlig opp og angriper byen. Når han og de som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som du finner det for godt.
42 Neste dag dro folket ut på markene, og dette ble fortalt til Abimelek.
43 Han tok folket, delte dem i tre flokker, og la seg i bakhold på markene. Da han så folket komme ut av byen, gikk han til angrep på dem og slo dem.
4 Abia stod frem på fjellet Semaraim, som ligger i Efraims fjell, og sa: «Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
39 Gaal dro ut foran Sikems menn og kjempet mot Abimelek.
35 Da Gaal, sønn av Ebed, gikk ut og sto ved byportens inngang, reiste Abimelek seg med de folkene som lå i bakhold.
29 Og det skal skje, når Herren din Gud har ført deg inn i landet som du går for å ta i eie, at du skal kunngjøre velsignelsen på fjellet Gerisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
15 Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.
12 Så sa trærne til vintreet: Kom, vær konge over oss.
8 Og han dro derfra opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.