Matteus 27:15
Ved høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange til folket, den som de ønsket.
Ved høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange til folket, den som de ønsket.
Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, den de ønsket.
Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, hvem de ville.
Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri for folkemengden, den de ville ha.
Ved høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, hvem de ville.
Ved høytiden var det en skikk at guvernøren skulle sette fri en fange for folket, hvem de ønsket.
Nå pleide guvernøren på denne festen å slippe fri en fange for folket, hvem de ønsket.
Under høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange for folket, den de ønsket.
Til høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de ville.
Det var skikken under høytiden at landshøvdingen løslot en fange som folk ønsket.
Under høytiden pleide landshøvdingen å gi folket fri en fange, hvem de ville.
Ved den høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, dersom de ønsket det.
Ved høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange til folket, den som de ønsket.
Under høytiden pleide landshøvdingen å løslate en fange som folket ønsket.
Now at the festival, the governor was accustomed to release to the crowd one prisoner, whom they wanted.
Ved hvert høytid var det vanlig at landshøvdingen løslot én fange for folkemengden, hvem de ville.
Men paa Høitiden pleiede Landshøvdingen at give Folket een Fange løs, hvilken de vilde.
Now at that feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri for folket, den de ønsket.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the people a prisoner, whom they wished.
Ved høytiden pleide guvernøren å løslate en fange som folkemengden ønsket.
På høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate en fange til folkemengden, den de ønsket.
Men ved høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, den de ønsket.
Ved høytiden var det skikken for landshøvdingen å gi folket fri én fange, den de valgte.
Now{G1161} at{G2596} the feast{G1859} the governor{G2232} was wont{G1486} to release{G630} unto{G1520} the multitude{G3793} one prisoner,{G1198} whom{G3739} they would.{G2309}
Now{G1161} at{G2596} that feast{G1859} the governor{G2232} was wont{G1486}{(G5715)} to release{G630}{(G5721)} unto the people{G3793} a{G1520} prisoner{G1198}, whom{G3739} they would{G2309}{(G5707)}.
At that feest the debite was wonte to deliver vnto ye people a presoner whom they wolde desyer.
At that feast, the debyte was wote to delyuer a presoner fre vnto the people, whom they wolde.
Nowe at the feast, the gouernour was wont to deliuer vnto the people a prisoner whom they would.
At that feast, the deputie was wont to delyuer vnto the people a prysoner, whom they woulde desire.
Now at [that] feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the multitude one prisoner, whom they desired.
And at the feast the governor had been accustomed to release one to the multitude, a prisoner, whom they willed,
Now at the feast the governor was wont to release unto the multitude one prisoner, whom they would.
Now at the feast the governor was wont to release unto the multitude one prisoner, whom they would.
Now at the feast it was the way for the ruler to let free to the people one prisoner, at their selection.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the multitude one prisoner, whom they desired.
During the feast the governor was accustomed to release one prisoner to the crowd, whomever they wanted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men Jesus svarte fremdeles ingenting, og Pilatus undret seg.
6 Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
7 Og det var en ved navn Barabbas som satt fengslet, sammen med andre opprørere som hadde begått mord under opprøret.
8 Folkemengden ropte nå høyt og ba Pilatus gjøre som han alltid hadde gjort for dem.
9 Men Pilatus svarte dem: «Vil dere at jeg skal gi dere fri jødenes konge?»
16 På den tiden hadde de en beryktet fange som het Barabbas.
17 Da de nå var samlet, spurte Pilatus dem: «Hvem ønsker dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som kalles Kristus?»
18 For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt ham.
20 Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om å få Barabbas løslatt og Jesus drept.
21 Landshøvdingen spurte dem igjen: «Hvem av disse to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De sa: «Barabbas!»
22 Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» Alle ropte: «Korsfest ham!»
23 Landshøvdingen sa: «Men hva ondt har han gjort?» Men de ropte enda høyere og sa: «Korsfest ham!»
14 og sa til dem: «Dere har ført fram for meg denne mannen som en som oppvigler folket. Etter at jeg har forhørt ham i deres nærvær, fant jeg ingen skyld hos denne mannen i de ting dere anklager ham for.
15 Heller ikke Herodes, for jeg sendte dere til ham, og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16 Jeg vil derfor refse ham og så slippe ham fri.»
17 For han måtte nødvendigvis løslate én til dem ved høytiden.
18 Da ropte hele mengden med én stemme: «Bort med ham, gi oss Barabbas fri!»
19 Denne Barabbas var kastet i fengsel for et opprør i byen og for mord.
20 Pilatus ønsket da å løslate Jesus og talte igjen til dem.
21 Men de ropte: «Korsfest ham, korsfest ham!»
22 Han sa til dem Tredje gang: «Hvorfor, hva ondt har han gjort? Jeg finner ingen grunn hos ham som fortjener døden. Derfor vil jeg refse ham og slippe ham fri.»
39 Men dere har jo en skikk at jeg løslater én til dere under påsken. Ønsker dere da at jeg skal løslate for dere jødenes konge?»
40 Da ropte alle igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Barabbas var en røver.
24 Så avsa Pilatus dommen som de krevde.
25 Og han løslot for dem den som var kastet i fengsel for opprør og mord, som de ønsket, men han overga Jesus til deres vilje.
26 Han lot så Barabbas løslate for dem; men Jesus lot han piske og overga ham for å bli korsfestet.
27 Landshøvdingens soldater tok så Jesus med seg inn i borgen og samlet hele troppstyrken omkring ham.
11 Men overprestene oppviglet folket til heller å be om at han skulle slippe Barabbas fri.
12 Og Pilatus svarte igjen og sa til dem: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller Jødenes konge?»
13 Igjen ropte de: «Korsfest ham!»
14 Da sa Pilatus til dem: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
15 Pilatus, som ville gjøre folket til lags, ga dem Barabbas fri; og etter at han hadde latt Jesus piske, overga han ham til å bli korsfestet.
16 Soldatene førte ham inn i borgen, kalt Pretoriet; og de kalte sammen hele vaktstyrken.
2 Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
14 Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
12 Fra da av forsøkte Pilatus å sette ham fri, men jødene ropte og sa: «Hvis du setter denne mannen fri, er du ikke keiserens venn; enhver som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
13 Da Pilatus hørte disse ordene, førte han ut Jesus og satte seg ned på dommersetet på et sted som kalles Steingården, på hebraisk Gabbata.
14 Det var på forberedelsesdagen til påsken og omkring den sjette time. Og han sa til jødene: «Se, her er deres konge!»
15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» Øversteprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.»
16 Da overga han ham derfor til dem for å bli korsfestet. Så tok de Jesus med seg og førte ham bort.
29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva anklage fører dere mot denne mannen?»
30 De svarte: «Hvis han ikke var en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
31 Da sa Pilatus til dem: «Ta ham dere, og døm ham etter deres lov.» Jødene svarte ham: «Det er ikke tillatt for oss å ta livet av noen.»
16 Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
11 Men Jesus ble stilt foran landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Du sier det.»
10 Da sa Pilatus til ham: «Vil du ikke tale til meg? Vet du ikke at jeg har makt til å korsfeste deg, og makt til å frigi deg?»
35 «Jeg skal forhøre deg når også dine anklagere har kommet fram.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i varetekt i Herodes' domshus.
1 Da reiste hele forsamlingen seg og førte ham til Pilatus.
4 Etter at han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overgav ham til fire vaktskift på fire soldater hver, for å passe på ham, da han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påske.
31 Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»