Nehemja 1:2
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var tilbake fra fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av brødrene mine, kom sammen med noen menn fra Juda; jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, de som var igjen, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, og noen menn fra Judea. Jeg spurte dem om jødene, de som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, one of my brothers, came with some men from Judah, and I asked them about the Jews who had survived the exile and about Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om de jødene som hadde rømt fangenskapet og om Jerusalem.
da kom Hanani, en af mine Brødre, han og (nogle) Mænd af Juda, og jeg spurgte dem om Jøderne, som vare undkomne, som vare overblevne af Fængslet, og om Jerusalem.
That Hanani, o of my brethren, came, he and certain men of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, which were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
That Hanani, one of my brothers, came with certain men of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet fra fangenskapet og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde vært i fangenskap og hadde sluppet unna, og om Jerusalem.
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
and Hanani one of my brethren came with certayne me of Iuda, and I axed them how the Iewes dyd that were delyuered and escaped from the captiuyte, & how it wente at Ierusale.
Came Hanam, one of my brethren, he and the men of Iudah, & I asked them concerning the Iewes that were deliuered, which were of the residue of the captiuitie, and concerning Ierusalem.
Came Hanani, one of my brethren, he and the men of Iuda: and I asked them howe the Iewes dyd that were deliuered and escaped from the captiuitie, and howe it went at Hierusalem.
That Hanani, one of my brethren, came, he and [certain] men of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, which were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
that Hanani, one of my brothers, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
and come in doth Hanani, one of my brethren, he and men of Judah, and I ask them concerning the Jews, the escaped part that have been left of the captivity, and concerning Jerusalem;
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
That Hanani, one of my brothers, came with certain men from Judah; and in answer to my request for news of the Jews who had been prisoners and had got away, and of Jerusalem,
that Hanani, one of my brothers, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Hanani, who was one of my relatives, along with some of the men from Judah, came to me, and I asked them about the Jews who had escaped and had survived the exile, and about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
1Ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det hendte i måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i palasset i Susa,
1Dette er barna av provinsen som dro opp fra fangenskapet, av dem som hadde blitt ført bort, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.
2De som kom med Serubabel: Jesjua, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum, Baanah. Antallet av menn av Israels folk var:
3Barna av Parosj, to tusen hundre og syttito.
1Da muren var ferdig bygget, og jeg hadde satt opp dørene, og fordelt portvaktene, sangerne og levittene,
2overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
5Og min Gud la meg på hjertet å samle adelsmennene, herskerne og folket, for at de skulle bli talt etter slektsregister. Og jeg fant et register over dem som først hadde dratt opp, og fant skrevet der:
6Dette er folkets barn fra provinsen som vendte tilbake fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort, og vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
7Som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baanah. Antallet av Israels folk var dette;
15Så dro jeg videre langs bekken om natten og undersøkte muren, før jeg vendte tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik gikk jeg tilbake.
16Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
1Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året til kong Artaxerxes, at vin ble satt frem for ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før vært trist i hans nærvær.
2Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du trist ut, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg.» Da ble jeg meget redd,
3og jeg sa til kongen: «Må kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger i ruiner, og portene er fortært av ild?»
4Da sa kongen til meg: «Hva er det du ber om?» Så ba jeg til himmelens Gud.
5Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
6Kongen, med dronningen ved sin side, sa til meg: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du vende tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tidsramme for ham.
7Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, om at han skal gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til palasset ved templet, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Og kongen ga meg det jeg ba om, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
9Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer og ryttere.
10Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de meget bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
11Så jeg kom til Jerusalem, og var der i tre dager.
12Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var heller ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
2sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
6Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i kong Artaxerxes' toogtredevte år dro jeg til kongen i Babylon, og etter noen dager fikk jeg tillatelse til å dra fra kongen.
7Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
3På samme tid kom til dem Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og deres følgesvenner, og sa således til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig denne muren?
4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
6som hadde blitt ført bort fra Jerusalem med de bortførte som hadde blitt tatt med Jeconja, Juda konge, som Nebukadnesar, babylonerkongen, hadde ført bort.
9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
5Da reiste overhodene for fedrene i Juda og Benjamin seg, og prestene, og levittene, sammen med alle dem hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
30Etter ham reparerte Hananja, sønn av Sjelemja, og Hanun, den sjette sønnen av Salaf, et annet stykke. Etter ham reparerte Mesjullam, sønn av Berekja, overfor sitt kammer.
26Disse var i Jojakims dager, Jeshuas sønn, Josadaks sønn, og i Nehemias’ dager, stattholderen, og Esra, presten, skriftlæreren.
15Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.
2Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og dårlige byen og har gjenreist murene og satt opp grunnvollene.
28Han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere, og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
17Jeg sendte dem med beskjed til Iddo, som var lederen i stedet Kasifja, og jeg fortalte dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Nethinimene, på stedet Kasifja, for å føre til oss tjenere for vår Guds hus.