15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16 Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.
17 Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18 Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
20 Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell,