Nehemja 6:2

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 8:12 : 12 Sønnene til Elpaal var Eber, Misham og Shamed, som bygde Ono og Lod med tilhørende landsbyer.
  • Sal 37:12 : 12 Den onde pønsker mot den rettferdige og skjærer tenner mot ham.
  • Sal 37:32 : 32 Den onde vokter på den rettferdige og søker å drepe ham.
  • Ordsp 26:24-26 : 24 Den som hater, later som med leppene, men han legger opp svik i sitt indre. 25 Når han taler med søte ord, tro ham ikke, for det er syv avskyelige ting i hans hjerte. 26 Den som dekker sitt hat med svik, hans ondskap vil bli avslørt for hele forsamlingen.
  • Fork 4:4 : 4 Igjen betraktet jeg alt strev og ethvert riktig arbeid, at for dette er en mann misunnet av sin nabo. Også dette er tomhet og en jag etter vind.
  • Jer 41:2 : 2 Da stod Ismael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham opp, og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som Babylons konge hadde gjort til stattholder over landet.
  • Esek 33:31 : 31 De kommer til deg som et folk kommer sammen, og de sitter foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør dem ikke. Med munnen viser de kjærlighet, men deres hjerter jager etter urett.
  • Mika 7:4-5 : 4 Den beste blant dem er som en tornebusk; den mest rettvise er skarpere enn en tornehekk: Din vokters dag og din besøkelses tid kommer; nå skal deres forvirring være. 5 Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en leder; hold din munns dører lukket for hun som ligger i din favn.
  • Luk 20:19-21 : 19 I samme stund søkte yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem. 20 De holdt øye med ham og sendte ut spioner som lot som de var rettskafne, for å fange ham i hans ord, slik at de kunne overgi ham til landshøvdingens makt og myndighet. 21 Og de spurte ham og sa: «Mester, vi vet at du taler og underviser rett, og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei sannferdig.
  • Neh 11:35 : 35 Lod og Ono, håndverkernes dal.
  • Sal 12:2 : 2 De taler tomme ord alle med sin neste; med smigrende lepper og et delt hjerte taler de.
  • 2 Sam 3:27 : 27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke stille med ham, og stakk ham der i magen, så han døde, på grunn av blodet til Asahel, hans bror.
  • 2 Sam 20:9 : 9 Joab sa til Amasa: Er du ved god helse, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),

  • 80%

    9Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer og ryttere.

    10Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de meget bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.

    11Så jeg kom til Jerusalem, og var der i tre dager.

  • Neh 6:3-14
    12 vers
    79%

    3Jeg sendte budbringere til dem og sa: Jeg er i ferd med å gjøre et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?

    4Likevel sendte de bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.

    5Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte en femte gang med et åpent brev i hånden,

    6hvori det stod skrevet: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, for at du kan bli deres konge, ifølge disse ordene.

    7Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå skal det bli rapportert til kongen ifølge disse ordene. Kom derfor, og la oss rådslå sammen.

    8Da sendte jeg bud til ham og sa: Det finnes ingen slike ting som du sier, men du finner på dem fra ditt eget hjerte.

    9For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.

    10Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.

    11Og jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem er det som, slik som jeg er, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.

    12Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han uttalte denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.

    13Derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til en ond rapport mot meg og kunne bringe skam over meg.

    14Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som ville ha skremt meg.

  • 78%

    16Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.

    17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»

    18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.

    19Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»

    20Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»

  • Neh 4:6-9
    4 vers
    77%

    6Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.

    7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.

    8De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem, og forhindre det.

    9Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.

  • Neh 4:1-3
    3 vers
    76%

    1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.

    2Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?

    3Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.

  • 74%

    11Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.

    12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.

  • 72%

    16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.

    17I de dagene sendte adelsmennene i Juda mange brev til Tobia, og brev fra Tobia kom til dem.

  • Neh 1:2-3
    2 vers
    72%

    2at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.

  • 19De fortalte også om hans gode gjerninger foran meg, og gjenga mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

  • 15Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 7Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.

  • 1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,

  • 71%

    3På samme tid kom til dem Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og deres følgesvenner, og sa således til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig denne muren?

    4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?

  • 71%

    12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og dårlige byen og har gjenreist murene og satt opp grunnvollene.

    13La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.

  • 19Og jeg sa til adelige, herskere og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.

  • 16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.

  • 69%

    6Derfor, Tatnai, stattholderen på denne siden av elven, Setar-Boznai, og deres kompanjonger, de afarsakittene som er på denne siden av elven, hold dere borte derfra.

    7La arbeidet på dette Guds hus være, la jødenes stattholder og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.

  • 9Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 7Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.

  • 21Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

  • 9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?