Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre.
Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre.
Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre.
Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.
Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre.
You warned them to return to Your law, but they acted arrogantly and did not obey Your commandments. They sinned against Your judgments, which, if a person does, they will live by them. Stubbornly, they turned their backs, stiffened their necks, and would not listen.
Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre.
Og du lod vidne for dem for at omvende dem til din Lov, men de handlede hovmodeligen og hørte ikke dine Bud, og syndede mod dine Rette, hvilke et Menneske skal gjøre og leve ved dem, og de vendte modvilligen Skuldrene bort, og de forhærdede deres Nakke og hørte ikke.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearked not unto thy commandments, but sind against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and harded their ck, and would not hear.
Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
You testified against them, that You might bring them back to Your law. Yet they acted proudly and did not heed Your commandments but sinned against Your judgments, which if a man does, he shall live by them. And they shrugged their shoulders, stiffened their necks, and would not hear.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud, men syndet mot dine bestemmelser (som et menneske skal leve ved om han følger dem), og de ga en vrang skulder, herdet nakken og ville ikke høre.
Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke.
and testifiedst{H5749} against them, that thou mightest bring them again{H7725} unto thy law.{H8451} Yet they dealt proudly,{H2102} and hearkened{H8085} not unto thy commandments,{H4687} but sinned{H2398} against thine ordinances,{H4941} (which if a man{H120} do,{H6213} he shall live{H2421} in them), and withdrew{H5414} the shoulder,{H3802} and hardened{H7185} their neck,{H6203} and would not hear.{H8085}
And testifiedst{H5749}{(H8686)} against them, that thou mightest bring them again{H7725}{(H8687)} unto thy law{H8451}: yet they dealt proudly{H2102}{(H8689)}, and hearkened{H8085}{(H8804)} not unto thy commandments{H4687}, but sinned{H2398}{(H8804)} against thy judgments{H4941},(which if a man{H120} do{H6213}{(H8799)}, he shall live{H2421}{(H8804)} in them;) and withdrew{H5414}{(H8799)}{H5637}{(H8802)} the shoulder{H3802}, and hardened{H7185}{(H8689)} their neck{H6203}, and would not hear{H8085}{(H8804)}.
and testified vnto them, that they shulde turne agayne vnto thy lawe. Notwithstodinge they were proude, and herkened not vnto thy comaundementes, but synned in thy lawes (which a man shulde do, & lyue in them) & turned their shulder awaye, & were styffnecked, & wolde not heare.
And protestedst among them that thou mightest bring them againe vnto thy Lawe: but they behaued them selues proudely, and hearkened not vnto thy commaundements, but sinned against thy iudgements ( which a man should doe and liue in them) and pulled away the shoulder, and were stiffenecked, and woulde not heare.
And testifiedst vnto them, that thou mightest bring them againe vnto thy lawe: Notwithstanding, they were proude, and hearkened not vnto thy commaundementes, but sinned in thy lawes, which if a man do, he shall lyue in them: and turned the shoulder away, and were stiffenecked, and would not heare.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testified against them, that you might bring them again to your law. Yet they dealt proudly, and didn't listen to your commandments, but sinned against your ordinances, (which if a man do, he shall live in them), and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and dost testify against them, to bring them back unto Thy law; and they -- they have acted proudly, and have not hearkened to Thy commands, and against Thy judgments have sinned, -- which man doth and hath lived in them -- and they give a refractory shoulder, and their neck have hardened, and have not hearkened.
and testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law. Yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thine ordinances, (which if a man do, he shall live in them,) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law. Yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thine ordinances, (which if a man do, he shall live in them), and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
And gave witness against them so that you might make them come back again to your law: but their hearts were lifted up, and they gave no attention to your orders and went against your decisions (which, if a man keeps them, will be life to him), and turning their backs on you, made their necks stiff and did not give ear.
and testified against them, that you might bring them again to your law. Yet they dealt proudly, and didn't listen to your commandments, but sinned against your ordinances, (which if a man does, he shall live in them), turned their backs, stiffened their neck, and would not hear.
And you solemnly admonished them in order to return them to your law, but they behaved presumptuously and did not obey your commandments. They sinned against your ordinances– those by which an individual, if he obeys them, will live. They boldly turned from you; they rebelled and did not obey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
13 Men Herren vitnet mot Israel og mot Juda gjennom alle profetene og alle seerne, og sa: Vend dere bort fra deres onde veier, og hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg befalte deres fedre, og som jeg sendte til dere ved mine tjenere profetene.
14 Men de ville ikke høre, men gjorde sine nakker stive, som deres fedre, som ikke trodde på Herren deres Gud.
15 Og de forkastet hans forskrifter, og hans pakt som han hadde gjort med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han vitnet mot dem; og de fulgte tomhet, og ble tomme, og vandret etter de hedenske folkeslagene rundt omkring dem, om hvem Herren hadde sagt at de ikke skulle gjøre som dem.
23 Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
19 Likevel sendte han profeter til dem for å bringe dem tilbake til Herren, og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.
11 Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
12 Ja, de gjorde hjertene harde som stein, for ikke å høre på loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.
8 Men de hørte ikke, og bøttet ikke sitt øre, men fulgte hver og en sitt onde hjertes fantasier. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten som jeg befalte dem å gjøre, men de har ikke gjort det.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, ei heller vandret i den;
26 Men de hørte ikke på meg, og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke hard: de gjorde verre enn deres fedre.
27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle på dem; men de vil ikke svare deg.
23 De kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst, og de fulgte ikke din lov; de gjorde ingenting av det du befalte dem å gjøre, derfor har du latt all denne ulykken komme over dem.
40 Men de lyttet ikke, og gjorde som de alltid hadde gjort.
10 De har ikke ydmyket seg frem til denne dag, ikke fryktet, ikke gått etter min lov, eller mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
24 Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.
7 Vi har handlet meget dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene som du ga din tjener Moses.
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke hører på meg og følger min lov, som jeg har lagt foran dere,
43 Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
10 De har vendt seg tilbake til fedrenes misgjerninger, som nektet å høre mine ord; de gikk etter andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
14 Men hvis dere ikke hører på meg, og ikke vil gjøre alle disse budene,
10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i hans lov;
9 da viser han dem deres gjerninger og hvordan de har overgått i overtredelser.
12 For de lød ikke Herrens, deres Guds, stemme, men brøt hans pakt, og alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, hørte de ikke eller gjorde det.
5 Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
56 Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd:
17 Men de hørte ikke på sine dommere. De fulgte andre guder som prostituerte, bøyde seg for dem og vendte raskt bort fra den veien deres fedre hadde gått i å adlyde Herrens bud; de gjorde det ikke.
3 Å Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tilrettevisning: de har gjort sine ansikter hardere enn en stein; de har nektet å vende om.
5 Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer.
33 De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville aktet noen av hans veier.
10 Vi har heller ikke adlydt Herren vår Guds røst ved å følge hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere profetene.
11 Ja, hele Israel har overtrådt din lov, vendt seg bort for ikke å høre din røst; derfor kom forbannelsen og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, over oss, fordi vi hadde syndet mot ham.
19 Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem ved mine tjenere profetene, som jeg stadig har sendt, men dere har ikke ville høre, sier Herren.
13 Videre sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.
10 Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de hørte ikke.
7 Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg; for hele Israels hus er trassig og hardhjertet.
21 Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.
1 Den som ofte blir irettesatt, men likevel forherder seg, vil plutselig bli ødelagt uten håp om helbredelse.
14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lover ved Moses, din tjener.
15 Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over denne byen og over alle dens byer alt det onde som jeg har uttalt mot den, fordi de har gjort sin nakke hard, slik at de ikke vil høre mine ord.
29 ga tilslutning til sine brødre, de adelige, og avla en ed om å følge Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og holde og utføre alle Herrens bud, hans dommer og forskrifter.