4 Mosebok 13:30
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.
Kaleb roet folket foran Moses, og sa: La oss dra opp straks og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.
Men Kaleb beroliget folket foran Moses og sa: La oss gå opp og ta landet i eie, for vi kan lett overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss gå opp og innta landet, for vi klarer det.
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Caleb oppmuntret folket foran Moses og sa: «La oss gå inn med en gang og erobre landet, for vi klarer å overvinne dem.»
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
Then Caleb silenced the people before Moses and said, “We should go up and take possession of the land, for we can certainly do it.”
Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
Men Caleb stillede Folket for Mose og sagde: Lader os jo gaae op og indtage det til Eiendom, thi vi kunne letteligen bemægtige os det.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.»
And Caleb quieted the people before Moses, and said, Let us go up at once and take possession, for we are well able to overcome it.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss dra opp og ta landet, for vi kan klare det.»
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.
Da stillet Kaleb folket foran Moses, og sa: La oss straks dra opp og ta dette landet; for vi er i stand til å overvinne det.
And Caleb stylled the murmure of the people agenst Moses sayenge: let vs goo vp and conquere it for we be able to ouercome it.
Howbeit Caleb stylled ye people that was agaynst Moses, and sayde vnto them: Let vs go vp, and conquere the lande, for we are able to ouercome it.
(13:31) Then Caleb stilled the people before Moses, & saide, Let vs go vp at once, and possesse it: for vndoubtedly we shall ouercome it.
And Caleb stylled the people before Moyses, saying: Let vs go vp at once, and possesse it, for we be able to ouercome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilleth the people concerning Moses, and saith, `Let us certainly go up -- and we have possessed it; for we are thoroughly able for it.'
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Then Caleb made signs to the people to keep quiet, and said to Moses, Let us go up straight away and take this land; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, "Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it."
Then Caleb silenced the people before Moses, saying,“Let us go up and occupy it, for we are well able to conquer it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men mennene som dro opp med ham sa: Vi er ikke i stand til å gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
32Og de spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn og sa: Landet vi har gått gjennom for å utforske, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, er av stor størrelse.
9Og de sa: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er svært godt. Hva nøler dere for? Vær ikke trege med å dra dit og erobre landet.
12"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
13Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
14Hebron ble derfor Kalebs, Jefunnes sønns, kenisittens, arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
20Jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det.
25(Nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere vende om og dra mot ørkenen langs veien mot Rødehavet.
20De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesh-Barnea."
7"Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-Barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake til ham med ord som stemte med det jeg hadde i hjertet."
36bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
28Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
7Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
32Vi vil krysse over væpnet foran Herren til Kanaans land, slik at vår eiendom på denne siden av Jordan kan bli vår.
14Kaleb drev bort de tre sønnene til Anak: Sesjai, Ahiman og Talmai, Anakbarna.
28Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestet og meget store; vi så også Anaks barn der.
29Amalekittene bor i landet mot sør; hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene; og kanaaneerne bor ved sjøen og ved Jordanelven.
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
12Men markene til byen og landsbyene ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå dit inn. Oppmuntre ham, for han skal få Israel til å ta det i eie.
24Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hender, sammen med deres konger og folket i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
18Og jeg befalte dere på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å eie. Gå over bevæpnet foran deres brødre, israelittene, alle dere krigførende menn.
10Men hvis de sier: Kom opp til oss, da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
6Vær sterk og modig, for til dette folket skal du dele ut landet som arv, det jeg sverget å gi deres fedre.
28Men gi Josva befaling, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gjøre dem istand til å arve landet som du skal se.
11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun; for de har fulgt Herren fullt ut.
8Se, jeg har lagt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.
24Og de sa til Josva: Herren har virkelig overgitt hele landet i våre hender; for alle landets innbyggere skjelver for oss.
2Et stort og høyt folk, anakittenes barn, som du kjenner til og om hvem det er sagt: Hvem kan stå imot Anakittene!
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
30sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
25De tok med seg frukter fra landet i hendene og brakte det ned til oss. De kom tilbake med beskjed om at det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
17Men vi vil selv gjøre oss klare, væpnet, for Israels barn, inntil vi har ført dem til deres bosted; og barna våre skal bo i byene med murer på grunn av landets innbyggere.
20Og hvordan landet er, om det er fruktbart eller karrig, om der er skog eller ikke. Vær modige og ta med av landets frukt. Dette var tiden da druene modnet først.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
17Og Moses sendte dem for å utforske Kanaans land, og sa til dem: Gå opp denne veien mot sør, og gå opp i fjellene;
56Men markene til byen og landsbyene, de ga til Kaleb, Jefunnas sønn.
7Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
20Moses sa til dem: Hvis dere vil gjøre dette, hvis dere vil gå væpnet foran Herren til krig,
19Og navnene på mennene er disse: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9Bare sett dere ikke opp mot Herren, og vær ikke redd for folket i landet, for de er brød for oss; deres vern er fjernet fra dem, og Herren er med oss: frykt dem ikke.