4 Mosebok 5:8
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan motta erstatningen for overtredelsen, skal overtredelsen gis til Herren, til presten, sammen med en vær for soning, som det skal gjøres soning med for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan motta erstatningen for overtredelsen, skal overtredelsen gis til Herren, til presten, sammen med en vær for soning, som det skal gjøres soning med for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning å gi erstatningen til, skal erstatningen for skylden tilfalle Herren, det vil si presten, i tillegg til væren som brukes til soning, ved hvilken det gjøres soning for ham.
Men hvis den som har lidd urett, ikke har noen gjenløser som kan få erstatningen tilbake, skal den tilbakeførte erstatningen tilfalle Herren, det vil si presten, i tillegg til skyldofferværen som han gjør soning med for ham.
Men hvis den som er blitt rammet, ikke har noen løser å få erstatningen tilbake til, skal den tilbakeførte erstatningen tilfalle Herren, til presten, i tillegg til væren for soning som det blir gjort soning med for ham.
Hvis det ikke finnes noen nær slektning til å motta erstatningen for skaden, skal beløpet gis til Herren og tilfalle presten, i tillegg til soningsofferet som presten bruker for å sona for dem.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som overtredelsen kan godtgjøres til, skal overtredelsen godtgjøres til Herren, det vil si til presten; i tillegg til soningsværen som soning gjøres for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning å få erstatning fra, skal betalingsplikten gå til Herren, til presten; ved siden av et offerlam til soning.
Men dersom mannen ikke har noen slektning som kan ta imot erstatningen, skal den som betales til Herren, tilfalle presten, i tillegg til forsoningsværen, som presten ofrer til forsoning for ham.
Men hvis det ikke finnes noen slektning som kan motta erstatningen, skal erstatningen gis til Herren til presten, i tillegg til soningsværen som skal ofres for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan motta erstatningen for overtredelsen, skal overtredelsen gis til Herren, til presten, sammen med en vær for soning, som det skal gjøres soning med for ham.
Men om han ikke har noen slektning som kan gjøre opp for overtredelsen, skal erstatningen betales til Herren, altså til presten; i tillegg til soningslammen, med hvilken soning skal bli gjort for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan ta imot skylden, skal skylden, som gis som erstatning, tilhøre Herren, til presten, i tillegg til soningsværøken han bruker til å gjøre soning med for ham.
But if the person has no close relative to whom the restitution can be made, the restitution belongs to the Lord and must be given to the priest, along with the ram of atonement to make atonement for the guilt.
Men hvis personen ikke har noen slektning som kan få erstatningen, skal godtgjørelsen gå til Herren og tilhøre presten, i tillegg til soningsværen, som presten ofrer ved soning for ham.
Men dersom den Mand ikke haver (nogen) Løser, at han kan give ham igjen det, han var ham skyldig, da skal den Skyld, som igjengives Herren, høre Præsten til, foruden Forligelsens Væder, med hvilken han gjør Forligelse for ham.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, even to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan motta erstatningen, skal erstatningen gis til Herren, som en gave til presten, i tillegg til soningsværen som presten bruker til soning for ham.
But if the man has no relative to whom restitution can be made for the trespass, let the restitution be made to the LORD for the priest, besides the ram of atonement with which atonement is made for him.
Men dersom mannen ikke har noen nær slektning som erstatningen kan gis til, skal erstatningen som gis til Herren være prestens; i tillegg til soningsbukken, ved hvilken forsoning skal gjøres for ham.
Hvis mannen ikke har noen slektning som erstatningen skal gis til, hører det Herren til; det er prestens del, ved siden av offeret for soning.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som han kan gjøre opp skyld for, skal erstatningen som betales til Herren, være prestens; foruten soningsværen, som soning skal gjøres med for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan motta betalingen, skal den syndebetalingen som gis til Herren, tilfalle presten, i tillegg til væren som ofres for å ta bort hans synd.
But if the man{H376} have no kinsman{H1350} to whom restitution{H7725} may be made for the guilt,{H817} the restitution{H7725} for guilt{H817} which is made unto Jehovah{H3068} shall be the priest's;{H3548} besides the ram{H352} of the atonement,{H3725} whereby atonement shall be made{H3722} for him.
But if the man{H376} have no kinsman{H1350}{(H8802)} to recompense{H7725}{(H8687)} the trespass{H817} unto, let the trespass{H817} be recompensed{H7725}{(H8716)} unto the LORD{H3068}, even to the priest{H3548}; beside the ram{H352} of the atonement{H3725}, whereby an atonement shall be made{H3722}{(H8762)} for him.
But and yf he that maketh the amendes have no man to doo itto then the amendes that is made shalbe the Lordes and the preastes besyde the ram of the attonementofferynge where with he maketh an attonemet for hymselfe
But yf there be noman to make the amendes vnto for the offence yt he hath trespaced agaynst him, then shal the reconcylynge be made vnto the LORDE for the prest, besydes the ramme of the attonemet, wherwith he shalbe reconcyled.
But if the man haue no kinseman, to whom he shoulde restore the domage, the domage shal be restored to the Lord for the Priests vse besides the ramme of the atonement, whereby hee shall make atonement for him.
But and if the man haue no kinseman to restore the hurt vnto, let the trespasse be made good vnto the Lorde, and it shalbe the priestes, beside the Ramme of the attonement, wherby an attonement shalbe made for hym.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, [even] to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
But if the man has no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made to Yahweh shall be the priest's; besides the ram of the atonement, by which atonement shall be made for him.
`And if the man have no redeemer to restore the guilt to, the guilt which is restored `is' Jehovah's, the priest's, apart from the ram of the atonements, whereby he maketh atonement for him.
But if the man have no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made unto Jehovah shall be the priest's; besides the ram of the atonement, whereby atonement shall be made for him.
But if the man have no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made unto Jehovah shall be the priest's; besides the ram of the atonement, whereby atonement shall be made for him.
But if the man has no relation to whom the payment may be made, then the payment for sin made to the Lord will be the priest's, in addition to the sheep offered to take away his sin.
But if the man has no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made to Yahweh shall be the priest's; besides the ram of the atonement, by which atonement shall be made for him.
But if the individual has no close relative to whom reparation can be made for the wrong, the reparation for the wrong must be paid to the LORD for the priest, in addition to the ram of atonement by which atonement is made for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Da skal han bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som en minneoffer, og brenne det på alteret, som ildoffer til Herren: det er et syndoffer.
13 Presten skal gjøre soning for han angående den synden han har gjort i en av disse, og det skal bli tilgitt ham, og resten skal tilhøre presten som et matoffer.
14 Og Herren talte til Moses og sa,
15 Hvis en person begår et lovbrudd, og synder uvitende i de hellige tingene til Herren, skal han bringe et skyldoffer til Herren, en vær uten feil fra flokken, vurdert i shekler av sølv etter helligdommens verdi, som skyldoffer.
16 Han skal gjøre opp for den skaden han har gjort i de hellige tingene, og legge til en femtedel til, og gi det til presten; og presten skal gjøre soning for han med værens skyldoffer, og det skal bli tilgitt ham.
17 Hvis en person synder og gjør noe av det som er forbudt av Herrens bud, selv om han ikke var klar over det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.
18 Han skal bringe en vær uten feil fra flokken, vurdert som skyldoffer, til presten: og presten skal gjøre soning for han angående hans uvitenhet som han feilet i, og visste det ikke, og det skal bli tilgitt ham.
19 Det er et skyldoffer: han har visselig forbrutt seg mot Herren.
4 Da skal han, fordi han har syndet og er skyldig, gi tilbake det han tok med vold, eller det han fikk ved bedrag, eller det som ble overgitt ham å passe på, eller den tapte ting som han fant,
5 eller alt som han har sverget falskt om; han skal gi det tilbake i oppgjør og legge en femtedel til, og gi det til den det tilhører på dagen han fremfører sitt skyldoffer.
6 Og han skal bringe sitt skyldoffer til Herren, en vær uten plett fra flokken, med din vurdering, for et skyldoffer, til presten:
7 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og det skal bli tilgitt ham for alt det han har gjort så han ble skyldig i det.
6 Tal til Israels barn: Når en mann eller kvinne begår en synd som mennesker vanligvis gjør, slik at de synder mot Herren, og den personen er skyldig,
7 Da skal de bekjenne synden de har gjort, og han skal erstatte sin overtredelse med det hovedbeløpet, og legge til en femtedel av det, og gi det til den han har syndet mot.
21 Han skal bringe sitt skyldoffer til Herren, til inngangen av sammenkomstens telt, en vær som offer for skyld.
22 Og presten skal gjøre soning for ham med den væren for hans skyld for Herren, for synden han har gjort: og den synden skal tilgis ham.
5 Og når han er skyldig i en av disse tingene, skal han bekjenne at han har syndet i dette.
6 Og han skal bringe sitt skyldoffer til Herren for den synden han har gjort, en hunn fra småfeet, enten et lam eller et kje, som syndoffer; og presten skal gjøre soning for han angående hans synd.
7 Hvis han ikke er i stand til å bringe et lam, skal han som sitt skyldoffer bringe to turtelduer eller to unge duer til Herren; den ene som syndoffer, og den andre som brennoffer.
9 Og enhver hellig offergave av alle de hellige tingene til Israels barn, som de bringer til presten, skal være hans.
10 Og enhver manns helligede ting skal være hans; hva enn noen gir presten, det skal være hans.
7 Som med syndofferet er, slik er det også med skyldofferet: Det er én lov for dem: Den prest som foretar soningen med det, skal ha det.
8 Og den prest som frembærer en manns brennoffer, skal ha huden av brennofferet som han har ofret.
10 Han skal ofre det andre som et brennoffer på vanlig måte: og presten skal gjøre soning for han for den synden han har gjort, og den skal bli tilgitt ham.
35 Og han skal ta bort alt fettet, som fettet fra lammet tas bort fra fredsofferet, og presten skal brenne dem på alteret som ofringer gjort med ild til Herren: og presten skal gjøre soning for hans synd som han har begått, og det skal tilgis ham.
15 Presten skal ofre dem, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer; presten skal gjøre soning for ham for utfloden hans.
32 Og presten, som han skal salve og innvie for å tjene i prestens sted etter sin far, skal gjøre soning, og skal ta på seg linklærne, de hellige klærne.
19 Presten skal ofre syndofferet og gjøre soning for den som skal renses fra hans urenhet; etterpå skal han slakte brennofferet.
20 Presten skal ofre brennofferet og matofferet på alteret, og presten skal gjøre soning for ham, og han skal være ren.
5 Presten skal brenne dem på alteret som et ildoffer til Herren: Det er et skyldoffer.
20 Og han skal gjøre med oksen som han gjorde med oksen til syndofferet, slik skal han gjøre med den. Og presten skal gjøre soning for dem, og det skal bli tilgitt dem.
32 Og dere skal ikke ta løsepenger for noen som har flyktet til sin tilfluktsby, for å la ham komme tilbake for å bo i landet før prestens død.
26 Og han skal brenne alt fettet på alteret, slik som fettet fra fredsofret: Og presten skal gjøre soning for ham angående hans synd, og det skal bli tilgitt ham.
27 Hvis noen av folket synder uforvarende ved å gjøre noe mot noen av Herrens bud om ting som ikke skal gjøres, og de er skyldige,
28 eller hvis synden han har syndet blir kjent, skal han bringe sitt offer, et geitekje, en hunn uten lyte, for den synden han har syndet.
12 Presten skal ta en av værerne og ofre ham som skyldoffer, sammen med logolje, og svinge dem som et viftoffer for Herren.
13 Presten skal slakte væren på det stedet hvor syndofferet og brennofferet blir slaktet, i det hellige området, for som syndofferet er prestens, slik er også skyldofferet: det er høyhellig.
4 Han skal legge hånden sin på hodet til brennofferet, og det skal bli godtatt for å gjøre soning for ham.
28 Og presten skal gjøre soning for den personen som synder i uvitenhet, når han synder uten å vite det, for Herren, for å gjøre soning for ham; og det skal bli tilgitt ham.
8 Men hvis han er fattigere enn din vurdering, skal han presentere seg for presten, og presten skal vurdere ham; etter hans evner, han som ga løftet, skal presten vurdere ham.
31 Og han skal ta bort alt fettet, som fettet tas bort fra fredsofferet, og presten skal brenne det på alteret til en behagelig duft for Herren; og presten skal gjøre soning for ham, og det skal tilgis ham.
11 Presten skal ofre den ene som et syndoffer og den andre som et brennoffer. Han skal gjøre soning for ham, ettersom han har syndet ved å nærme seg den døde, og han skal innvie hodet sitt igjen den samme dagen.
2 Hvis noen synder og gjør en overtredelse mot Herren, og lyver for sin neste angående noe som ble overgitt ham å holde, eller angående et samfunn, eller noe som ble tatt med vold, eller han har bedratt sin neste,
31 Den ene som syndoffer og den andre som brennoffer, sammen med matofferet: og presten skal gjøre soning for den som skal renses for Herren.
17 Og ingen mann skal være i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i det hellige stedet, før han kommer ut og har gjort soning for seg selv, sitt hus, og hele Israels menighet.
28 For han skulle ha blitt i sin tilfluktsby til øverstepresten dør; men etter øversteprestens død kan drapsmannen vende tilbake til sin eiendom.
13 Men hvis han vil løse det inn, skal han legge en femtedel til vurderingen.
4 og som ikke bringer det til inngangen av møteteltet for å tilby et offer til Herren foran Herrens telt, den mannen skal tilregnes blod; han har utøst blod, og han skal bli utestengt fra sitt folk.
26 Og hvis mannen ikke har noen til å gjenløse det, men blir i stand til å gjenløse det selv;
12 Men hvis det blir stjålet fra ham, skal han gjøre opp for det til eieren.