Johannes' åpenbaring 7:11
Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
Alle englene sto omkring tronen og omkring de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldgamle og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet for tronen og tilbad Gud.
Og alle englene omringet tronen, og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktene foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen, og rundt de eldste, og de fire skapningene, og falt ned foran tronen på sine ansikter, og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud og sa:
Og alle englene stod omkring tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt for tronen og tilbad Gud,
Og alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og falt ned for tronen på sine ansikter, og tilba Gud,
Alle englene sto rundt tronen, sammen med de eldre og de fire levende vesen, og de falt ned for tronen med ansiktet mot jorden og tilba Gud.
Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
And all the angels stood around the throne, the elders, and the four living creatures. They fell facedown before the throne and worshiped God,
Alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire levende skapningene. De falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,
Og alle Englene stode omkring Thronen og om de Ældste og om de fire Dyr, og faldt ned for Thronen paa deres Ansigt, og tilbade Gud og sagde:
And all the angels stood round about the throne, and about the elders and the four beasts, and fell befo the throne on their faces, and worshipped God,
Og alle englene stod omkring tronen, de eldste og de fire skapningene, og falt ned på ansiktene sine for tronen og tilbad Gud.
And all the angels stood around the throne, and around the elders and the four living creatures, and fell before the throne on their faces, and worshiped God,
Alle englene stod rundt tronen, de eldste, og de fire levende skapningene, og de falt på sine ansikter foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran Gud og tilba,
Og alle englene sto rundt tronen og eldste og de fire skapningene, og de falt ned foran tronen på ansiktet, og tilba Gud,
Alle englene stod rundt tronen, de eldste og de fire vesener, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
And all the angelles stode in the compase of the seate and of the elders and of the iiii. bestes and fel before the seat on their faces and worshipped god
And all the angels stode in the compase of the seate, and of the elders and of the foure beastes, and fell before ye seat on their faces, and worshipped God,
And all the Angels stoode rounde about the throne, and about the Elders, and the foure beastes, and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels stoode in the compasse of the throne, and of the elders, & of the foure beastes, and fell before the throne on their faces, and worshypped God,
And all the angels stood round about the throne, and [about] the elders and the four beasts, and fell before the throne on their faces, and worshipped God,
All the angels were standing around the throne, the elders, and the four living creatures; and they fell on their faces before his throne, and worshiped God,
And all the messengers stood around the throne, and the elders and the four living creatures, and they fell upon their face, and bowed before God,
And all the angels were standing round about the throne, and `about' the elders and the four living creatures; and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels were standing round about the throne, and [about] the elders and the four living creatures; and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels were round about the high seat, and about the rulers and the four beasts; and they went down on their faces before the high seat, and gave worship to God, saying,
All the angels were standing around the throne, the elders, and the four living creatures; and they fell on their faces before his throne, and worshiped God,
And all the angels stood there in a circle around the throne and around the elders and the four living creatures, and they threw themselves down with their faces to the ground before the throne and worshiped God,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og den sjuende engelen blåste i basunen, og det var sterke røster i himmelen som sa: «Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.»
16Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
17og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.»
4Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: «Amen, Halleluja!»
5Fra tronen lød det en røst som sa: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, små og store!»
4Omkring tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær. På hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen gikk det ut lyn og torden og røster. Sju ildfakler brant foran tronen, og disse er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall. Midt foran tronen og rundt omkring tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
7Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen var lik en oksekalv, den tredje skapningen hadde ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.
8Hver av de fire levende skapningene hadde seks vinger, og de var på innsiden fulle av øyne. De hviler ikke dag og natt, men sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, Han som var, og som er, og som kommer!»
9Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
10da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
11«Verdig er du, Herre vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du skapte alle ting, og etter din vilje består og ble de skapt.»
11Deretter så jeg, og jeg hørte røsten av mange engler som stod omkring tronen og skapningene og de eldste; og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen, og tusen på tusen.
12Og de sa med høy røst: «Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.»
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, alle som er i dem, hørte jeg si: «Velsignelse og ære og herlighet og makt tilhører ham som sitter på tronen, og Lammet, i all evighet!»
14Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
12og sa: «Amen! Lovprisning og herlighet og visdom og takk og ære og makt og styrke tilhører vår Gud i all evighet! Amen.»
13Da tok en av de eldste til orde, og sa til meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»
9Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål, stod framfor tronen og framfor Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene.
10Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
15Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal bo midt iblant dem.
8Og jeg, Johannes, så og hørte disse ting. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for engelens føtter for å tilbe ham som viste meg dette.
9Men han sa til meg: «Gjør ikke det, for jeg er din medtjener og medtjener med dine brødre profetene og med dem som tar vare på ordene i denne boken. Tilbe Gud!»
8Og da det hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; hver av dem hadde harper og skåler av gull, fylt med røkelse, som er de helliges bønner.
2Og jeg så de sju englene som sto for Guds ansikt, og det ble gitt dem sju basuner.
3Og en annen engel kom og sto ved alteret med et gullkar til røkelse. Det ble gitt ham mye røkelse, slik at han kunne bære den fram sammen med bønnene fra alle de hellige på gullalteret som sto foran tronen.
4Og røyken fra røkelsen steg sammen med de helliges bønner opp fra engelens hånd fram for Gud.
4Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For bare du er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine dommer er blitt åpenbart.»
5Deretter så jeg, og se, tempelet med vitnesbyrdets tabernakel i himmelen ble åpnet.
6Og de sju englene kom ut fra tempelet med de sju plagene. De var kledd i rent, hvitt lin, og brystene deres var omgitt med gullbelter.
7Og en av de fire livsvesenene ga til de sju englene sju gylne skåler, fulle av Guds vrede, som lever i all evighet.
1Deretter så jeg fire engler som stod ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder tilbake, slik at vinden ikke skulle blåse over jorden, eller over havet, eller på noe tre.
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene, som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
6Og jeg så, og se, midt på tronen og blant de fire skapningene og midt iblant de eldste stod et Lam, og det så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
2Med det samme var jeg i Ånden; og se, det sto en trone i himmelen, og én satt på tronen.
7Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
9Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
10En ildstrøm fløt ut og utgikk fra ham; tusener på tusener tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham. Retten ble satt, og bøkene ble åpnet.
6Og videre, når han fører sin førstefødte inn i verden, sier han: «Og alle Guds engler skal tilbe ham.»
7Om englene sier han: «Han gjør sine engler til ånder og sine tjenere til flammende ild.»
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
10Jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er din medtjener og en bror av deg og av dem som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.»
5Og ut av midten kom en skikkelse av fire levende skapninger. Og slik var deres utseende; de hadde menneskeskikkelse.
5Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
1Etter dette hørte jeg en høy røst av en stor folkemengde i himmelen som sa: «Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.»
3Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
3Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
8Under vingene på deres fire sider hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger.
13Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står foran Gud,