Johannes' åpenbaring 10:5
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet sin hånd til himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet opp sin hånd mot himmelen,
Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
Engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Then the angel whom I saw standing on the sea and the land raised his hand to heaven.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen
Og Engelen, som jeg saae staae paa Havet og paa Jorden, opløftede sin Haand til Himmelen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
And the angel whom I saw standing on the sea and on the land lifted up his hand to heaven.
Engelen jeg så stående på havet og på jorden løftet sin høyre hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
And the angell which I sawe stonde apon the see and apon the erth lyfte vppe his honde to heven
And the angel which I sawe stonde vpo the see, and vpon the earth, lifte vppe his honde to heauen,
And the Angel which I sawe stand vpon the sea, and vpon the earth, lift vp his hand to heauen,
And the Angel which I sawe stande vpon the sea and vpon the earth, lyft vp his hande to heauen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
And the messenger whom I saw standing upon the sea, and upon the land, did lift up his hand to the heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel which I saw taking his position on the sea and on the earth, put up his right hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
Then the angel I saw standing on the sea and on the land raised his right hand to heaven
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. Over hodet hadde han en regnbue, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2Og i hånden hadde han en liten bok, som var åpnet. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden,
3og ropte med høy røst, lik brølet fra en løve. Da han hadde ropt ut, talte de syv tordener med sine røster.
4Og da de syv tordener hadde talt, skulle jeg til å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: «Forsegl det som de syv tordener talte, og skriv det ikke.»
6og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være noen tid mer,
1Deretter så jeg fire engler som stod ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder tilbake, slik at vinden ikke skulle blåse over jorden, eller over havet, eller på noe tre.
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene, som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
3og sa: «Skad ikke jorden, eller havet, eller trærne, før vi har satt segl på vår Guds tjenere på deres panner.»
8Og røsten, som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg og sa: «Gå og ta den lille boken som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.»
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen, en bok, skrevet både inni og på baksiden, og forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?»
3Og ingen i himmelen, heller ikke på jorden eller under jorden, var i stand til å åpne boken, eller engang å se inn i den.
6Og jeg så en annen engel fly midt på himmelen; han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for alle nasjoner, slekter, språk og folkeslag.
7Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
4Og røyken fra røkelsen steg sammen med de helliges bønner opp fra engelens hånd fram for Gud.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Da kom det drønn og tordenbrak og lyn og jordskjelv.
5Deretter så jeg, og se, tempelet med vitnesbyrdets tabernakel i himmelen ble åpnet.
10Og han sa til meg: «Forsegl ikke ordene i profetien i denne boken, for tiden er nær.»
11Deretter så jeg, og jeg hørte røsten av mange engler som stod omkring tronen og skapningene og de eldste; og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen, og tusen på tusen.
7Så gikk det frem og tok boken ut av høyre hånd til ham som satt på tronen.
1Og jeg så en engel komme ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd.
1Og jeg så enda et tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde de sju siste plagene, for med dem fullbyrdes Guds vrede.
2Og jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. Og de som hadde seiret over dyret og dets bilde, og over dets merke og tallet for dets navn, sto på glasshavet med Guds harper i hendene.
7Da hørte jeg mannen kledd i lin, som var over elvens vann, da han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig, at det skal være for en tid, tider og en halv tid. Når han har fullført å spre makten til det hellige folk, skal alle disse tingene fullføres.
8Og jeg, Johannes, så og hørte disse ting. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for engelens føtter for å tilbe ham som viste meg dette.
1Og jeg sto på havets sand, og jeg så et dyr stige opp av havet som hadde sju hoder og ti horn, og på hornene ti kroner, og på hodene hans var spottens navn.
10Og se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på mine knær og håndflater.
9Og en tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og dets bilde, og tar imot dets merke på sin panne eller sin hånd,
5Og jeg hørte engelen som hersker over vannene si: «Du er rettferdig, Herre; du som er, og som var, og som skal være, fordi du har dømt slik.
40For jeg løfter min hånd til himmelen, og sier: Jeg lever for evig.
7Og en av de fire livsvesenene ga til de sju englene sju gylne skåler, fulle av Guds vrede, som lever i all evighet.
1Og jeg fikk en målestav som lignet en stav, og engelen sto og sa: «Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der.»
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var forgått, og havet var ikke mer.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
2Og jeg så de sju englene som sto for Guds ansikt, og det ble gitt dem sju basuner.
15Og enda en engel kom ut fra tempelet og ropte med kraftig røst til ham som satt på skyen: «Sving din sigd og høst inn, for høsttiden er kommet; jordens grøde er moden!»
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
13Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står foran Gud,
1Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt snakket med meg, var som lyden av en basun, og den sa: «Kom opp hit, og jeg vil vise deg det som må skje heretter.»
2Med det samme var jeg i Ånden; og se, det sto en trone i himmelen, og én satt på tronen.
10På Herrens dag kom jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en kraftig røst som av en basun,
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
10Og han førte meg bort i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store by, det hellige Jerusalem, som kom ned fra Gud ut av himmelen.
15Og den sjuende engelen blåste i basunen, og det var sterke røster i himmelen som sa: «Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.»
17Og den syvende engelen tømte sin skål ut i luften; og det kom en kraftig røst fra himmelens tempel, fra tronen, som sa: «Det er skjedd!»
11Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
10De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
7Og engelen sa til meg: «Hvorfor undrer du deg? Jeg vil forklare deg hemmeligheten om kvinnen og om dyret som bærer henne, som har de syv hoder og de ti horn.
1Og den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som falt fra himmelen til jorden, og han fikk nøkkelen til avgrunnens brønn.
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet si til de syv englene: «Gå ut og tøm ut skålene med Guds vrede over jorden.»