Johannes' åpenbaring 6:10
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
They cried out with a loud voice, 'How long, Sovereign Lord, holy and true, until You judge the inhabitants of the earth and avenge our blood?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de raabte med høi Røst og sagde: Herre, du den Hellige og Sanddrue! hvor længe tøver du at dømme og hevne vort Blod paa dem, som boe paa Jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, do you not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
and they cryed with a lowde voyce sayinge: How loge tariest thou LORde holy and true to iudge and to avenge oure bloud on them that dwell on the erth?
and they cryed with a lowde voyce sayege: How loge tariest thou LORDE holy and true, to iudge & to auenge oure bloude on them that dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, Lord, which art holie and true! doest not thou iudge and auenge our blood on them that dwell on the earth?
And they cryed with a loude voyce, saying: Howe long taryest thou Lorde, holy and true, to iudge and to auenge our blood on the that dwell on ye earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
and they were crying with a great voice, saying, `Till when, O Master, the Holy and the True, dost Thou not judge and take vengeance of our blood from those dwelling upon the land?'
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
And they gave a great cry, saying, How long will it be, O Ruler, holy and true, before you take your place as judge and give punishment for our blood to those on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
They cried out with a loud voice,“How long, Sovereign Master, holy and true, before you judge those who live on the earth and avenge our blood?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten til den fjerde skapningen si: «Kom og se!»
8Og jeg så, og se, en gulblek hest! Navnet på ham som satt på den, var Døden, og dødsriket fulgte etter ham. Og de ble gitt makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hunger, med pest og med jordens ville dyr.
9Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var drept for Guds ord og for det vitnesbyrd de hadde.
11Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, da ble det et kraftig jordskjelv, og solen ble svart som en hårsekk, og månen ble som blod.
5Og jeg hørte engelen som hersker over vannene si: «Du er rettferdig, Herre; du som er, og som var, og som skal være, fordi du har dømt slik.
6For de har utøst blodet til hellige og profeter, og derfor har du gitt dem blod å drikke, siden de fortjener det.»
7Og jeg hørte en annen røst komme fra alteret og si: «Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.»
10Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
18Og nasjonene ble harme, og din vrede er kommet og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige, og til dem som frykter ditt navn, de små og de store, og ødelegge dem som ødelegger jorden.
1Etter dette hørte jeg en høy røst av en stor folkemengde i himmelen som sa: «Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.»
2For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på hennes hånd.
3Igjen sa de: «Halleluja!» Og hennes røyk steg opp i all evighet.
16og de sa til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
17For nå er hans store vredesdag kommet, og hvem kan da bli stående?»
10Hvorfor skal folkeslagene si, Hvor er deres Gud? La det bli kjent blant hedningene foran våre øyne ved hevnen for dine tjeneres blod som er utgytt.
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var halshugd for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det eller tatt imot dets merke på sin panne eller hånd, og de levde og hersket med Kristus i tusen år.
24Og i henne ble funnet blodet fra profeter og hellige og fra alle dem som er drept på jorden.
13Da tok en av de eldste til orde, og sa til meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»
14Og jeg sa til ham: «Min herre, du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, som har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
15Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal bo midt iblant dem.
18Å jord, dekk ikke mitt blod, og la ikke mitt skrik være uten ekko.
6Disse har makt til å lukke himmelen slik at det ikke regner i den tid de profeterer. De har makt over vannene til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden med alle slags plager så ofte de vil.
7Og når de har avsluttet sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.
6Og jeg så kvinnen beruset av blodet fra de hellige og blodet fra Jesu martyrer. Og da jeg så henne, undret jeg meg med stor forbauselse.
8Og da det hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; hver av dem hadde harper og skåler av gull, fylt med røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang, og sa: «Verdig er du til å ta boken og til å åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, hvert folk og hver nasjon;
10og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.»
11Deretter så jeg, og jeg hørte røsten av mange engler som stod omkring tronen og skapningene og de eldste; og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen, og tusen på tusen.
12Og de sa med høy røst: «Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.»
13Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står foran Gud,
7Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?»
6Og jeg hørte noe som lignet røsten av en stor folkemengde, og som lyden av mange vann, og som kraftige tordendrønn, som sa: «Halleluja! For Herren, vår Gud, Den Allmektige, regjerer.»
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet si til de syv englene: «Gå ut og tøm ut skålene med Guds vrede over jorden.»
3og ropte med høy røst, lik brølet fra en løve. Da han hadde ropt ut, talte de syv tordener med sine røster.
7Og en av de fire livsvesenene ga til de sju englene sju gylne skåler, fulle av Guds vrede, som lever i all evighet.
6Dere har dømt og drept den rettferdige, og han setter seg ikke til motverge mot dere.
10Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er frelsen og kraften og riket til vår Gud kommet, og makten til Hans Kristus! For våre brødres anklager, som anklaget dem dag og natt for vår Gud, er kastet ned.»
11Og de seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet i sitt vitnesbyrd, og de hadde ikke livet sitt kjært til døden.
7Skulle ikke Gud da sørge for rettferdighet for sine utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han drøyer lenge med dem?
5Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
3Og de sang Moses, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
11Og de spottet himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine byller, men omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
10Og Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
11Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.»
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det kom blod ut av pressen, helt opp til hestenes bissel, så langt som ett tusen seks hundre stadier.
15Og den sjuende engelen blåste i basunen, og det var sterke røster i himmelen som sa: «Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.»
15Og enda en engel kom ut fra tempelet og ropte med kraftig røst til ham som satt på skyen: «Sving din sigd og høst inn, for høsttiden er kommet; jordens grøde er moden!»
3De har utøst deres blod som vann rundt Jerusalem, og det var ingen som gravla dem.