Johannes' åpenbaring 1:17
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;
Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
When I saw Him, I fell at His feet as though dead. Then He placed His right hand on me and said, 'Do not be afraid; I am the First and the Last,
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og der jeg saae ham, faldt jeg ned for hans Fødder som en Død; og han lagde sin høire Haand paa mig og sagde til mig:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand on me, saying to me, Do not be afraid; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter. Han la sin høyre hånd på meg og sa, "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
And when I sawe him I fell at his fete even as deed. And he layde hys ryght honde apon me sayinge vnto me: feare not. I am the fyrst and the last
And when I sawe him, I fell at his fete, euen as deed. And he layde his right honde vpon me, sayenge vnto me: feare not. I am the fyrst, and the laste,
And when I saw him, I fell at his feete as dead: then he laid his right hand vpon me, saying vnto me, Feare not: I am that first and that last,
And when I sawe hym, I fell at his feete euen as dead: And he layde his ryght hande vpon me, saying vnto me, feare not, I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, ‹Fear not; I am the first and the last:›
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
And when I saw him, I did fall at his feet as dead, and he placed his right hand upon me, saying to me, `Be not afraid; I am the First and the Last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I went down on my face at his feet as one dead. And he put his right hand on me, saying, Have no fear; I am the first and the last and the Living one;
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
When I saw him I fell down at his feet as though I were dead, but he placed his right hand on me and said:“Do not be afraid! I am the first and the last,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet! Amen. Jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19Skriv derfor ned det du har sett, både det som nå er og det som herefter skal skje.
20Dette er hemmeligheten om de sju stjernene du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull. De sju stjernene er englene til menighetene, og de sju lysestakene du så, er de sju menighetene.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham. Og alle jordens slekter skal klage ved hans komme. Ja, Amen.
8«Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden,» sier Herren, han som er og som var og som kommer, den Allmektige.
9Jeg, Johannes, som også er deres bror og følgesvenn i trengselen, i riket og i Jesu Kristi tålmodighet, var på øya som heter Patmos på grunn av Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd.
10På Herrens dag kom jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en kraftig røst som av en basun,
11som sa: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Det du ser, skriv det i en bok og send den til de sju menighetene i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
12Da vendte jeg meg om for å se røsten som talte med meg. Da jeg snudde meg, så jeg sju lysestaker av gull,
13og midt mellom de sju lysestakene stod en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kappe og med et belte av gull rundt brystet.
14Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
15Hans føtter var som skinnende bronse som glødet i en ovn, og hans røst var som lyden av veldige vannmasser.
16I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og ut av hans munn gikk et kvast tveegget sverd. Hans ansikt skinte som solen i all sin kraft.
8Og jeg, Johannes, så og hørte disse ting. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for engelens føtter for å tilbe ham som viste meg dette.
9Men han sa til meg: «Gjør ikke det, for jeg er din medtjener og medtjener med dine brødre profetene og med dem som tar vare på ordene i denne boken. Tilbe Gud!»
13«Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.»
8Og til engelen for menigheten i Smyrna skal du skrive: Dette sier den første og den siste, Han som var død og er blitt levende:
10Jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er din medtjener og en bror av deg og av dem som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.»
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, og i rettferdighet dømmer og kjemper han.
12Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
1Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for å vise sine tjenere de ting som snart må skje. Dette gjorde han kjent ved å sende sin engel til sin tjener Johannes,
2som vitnet om Guds ord, Jesu Kristi vitnesbyrd og alt det han så.
3Salig er den som leser og de som hører profetiens ord og holder fast ved det som står skrevet i den, for tiden er nær.
4Johannes til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra Ham som er, og som var, og som kommer, og fra de sju ånder som er foran hans trone,
5og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte fra de døde, og herskeren over jordens konger. Ham som elsket oss og tvettet oss fra våre synder med sitt blod,
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. Over hodet hadde han en regnbue, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2Og i hånden hadde han en liten bok, som var åpnet. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden,
1Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt snakket med meg, var som lyden av en basun, og den sa: «Kom opp hit, og jeg vil vise deg det som må skje heretter.»
2Med det samme var jeg i Ånden; og se, det sto en trone i himmelen, og én satt på tronen.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen, en bok, skrevet både inni og på baksiden, og forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?»
12Hør på meg, Jakob og Israel, min kalte; jeg er den; jeg er den første, jeg er også den siste.
17Så kom han nær der jeg stod, og da han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var forgått, og havet var ikke mer.
28Som utseendet av regnbuen i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet av lysglansen rundt seg. Dette var utseendet av likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.
6Og jeg så, og se, midt på tronen og blant de fire skapningene og midt iblant de eldste stod et Lam, og det så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
7Så gikk det frem og tok boken ut av høyre hånd til ham som satt på tronen.
1Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire skapningene si som med en tordenrøst: «Kom og se!»
5Og han som satt på tronen sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han sa til meg: «Skriv dette ned, for disse ord er sanne og troverdige.»
6Og han sa til meg: «Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi til den som tørster, av livets vannkilde, fritt og uten betaling.
1Til engelen for menigheten i Efesus skal du skrive: Dette sier Han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, Han som vandrer midt imellom de sju lysestakene av gull:
10da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
14Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
1Og jeg så, og se, et lam stod på Sions berg, og sammen med ham hundre og førtifire tusen som hadde hans Fars navn skrevet på sine panner.
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
6Så sier Herren, Israels konge og hans forløser, Herren over hærskaren: Jeg er den første, og jeg er den siste; utenom meg er det ingen Gud.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som liknet Menneskesønnen; på hans hode var en krone av gull, og i hans hånd satt en skarp sigd.
5Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
6Så snart han sa til dem: «Det er jeg,» vek de bakover og falt til jorden.