Johannes' åpenbaring 4:10
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de fireogtyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned foran den som sitter på tronen, og ærer ham som lever for evig, og de legger ned sine kroner foran tronen og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:
fall de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbe han som lever i all evighet, og kaste sine kroner foran tronen, og si,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster sine kroner foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og legger sine kroner foran tronen og sier,
fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
The twenty-four elders will fall down before the one seated on the throne and worship the one who lives forever and ever. They will cast their crowns before the throne, saying:
fall dertil de tjuefire eldste ned foran han som sitter på tronen, tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
da falde de fire og tyve Ældste ned for ham, som sidder paa Thronen, og tilbede ham, som lever i al Evighed, og kaste deres Kroner ned for Thronen, sigende:
The four and twenty elders fall down befo him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns befo the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
the twenty-four elders fall down before Him who sits on the throne and worship Him who lives forever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran Ham som sitter på tronen, og tilber Ham som lever i evigheters evighet, og de kaster sine kroner foran tronen og sier:
skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si:
falleri de tjuefire eldste ned for han som sitter på tronen, og tilber Gud, han som lever i all evighet, og legger sine kroner ned for tronen og sier:
the xxiiii. elders fell doune before him that sat on the trone and worshipped him that lyveth for ever and caste their crounes before the trone sayinge:
ye xxiiij. elders fell downe before him that sat on the trone, and worshipped him yt lyueth for euer, and cast their crounes before ye trone, sayenge:
The foure and twentie Elders fell downe before him that sate on the throne and worshipped him that liueth for euermore, and cast their crownes before the throne, saying,
The xxiiij. elders fell downe before him that sate on the throne, and worshipped hym that lyueth for euer, and cast their crownes before the throne, saying:
The four and twenty elders fall down before him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
fall down do the twenty and four elders before Him who is sitting upon the throne, and bow before Him who is living to the ages of the ages, and they cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
The four and twenty rulers go down on their faces before him who is seated on the high seat, and give worship to him who is living for ever and ever, and take off their crowns before the high seat, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders throw themselves to the ground before the one who sits on the throne and worship the one who lives forever and ever, and they offer their crowns before his throne, saying:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Igjen sa de: «Halleluja!» Og hennes røyk steg opp i all evighet.
4Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: «Amen, Halleluja!»
5Fra tronen lød det en røst som sa: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, små og store!»
6Og jeg hørte noe som lignet røsten av en stor folkemengde, og som lyden av mange vann, og som kraftige tordendrønn, som sa: «Halleluja! For Herren, vår Gud, Den Allmektige, regjerer.»
15Og den sjuende engelen blåste i basunen, og det var sterke røster i himmelen som sa: «Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.»
16Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
17og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.»
6Og jeg så, og se, midt på tronen og blant de fire skapningene og midt iblant de eldste stod et Lam, og det så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
7Så gikk det frem og tok boken ut av høyre hånd til ham som satt på tronen.
8Og da det hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; hver av dem hadde harper og skåler av gull, fylt med røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang, og sa: «Verdig er du til å ta boken og til å åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, hvert folk og hver nasjon;
10og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.»
11Deretter så jeg, og jeg hørte røsten av mange engler som stod omkring tronen og skapningene og de eldste; og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen, og tusen på tusen.
12Og de sa med høy røst: «Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.»
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, alle som er i dem, hørte jeg si: «Velsignelse og ære og herlighet og makt tilhører ham som sitter på tronen, og Lammet, i all evighet!»
14Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
8Hver av de fire levende skapningene hadde seks vinger, og de var på innsiden fulle av øyne. De hviler ikke dag og natt, men sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, Han som var, og som er, og som kommer!»
9Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
2Med det samme var jeg i Ånden; og se, det sto en trone i himmelen, og én satt på tronen.
3Han som satt der, var å se til lik jaspis og karneol, og omkring tronen var en regnbue som var lik smaragd å se på.
4Omkring tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær. På hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen gikk det ut lyn og torden og røster. Sju ildfakler brant foran tronen, og disse er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall. Midt foran tronen og rundt omkring tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
10Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
11Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
12og sa: «Amen! Lovprisning og herlighet og visdom og takk og ære og makt og styrke tilhører vår Gud i all evighet! Amen.»
13Da tok en av de eldste til orde, og sa til meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»
11«Verdig er du, Herre vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du skapte alle ting, og etter din vilje består og ble de skapt.»
15Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal bo midt iblant dem.
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var halshugd for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det eller tatt imot dets merke på sin panne eller hånd, og de levde og hersket med Kristus i tusen år.
1Etter dette hørte jeg en høy røst av en stor folkemengde i himmelen som sa: «Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.»
7Og en av de fire livsvesenene ga til de sju englene sju gylne skåler, fulle av Guds vrede, som lever i all evighet.
3Og de sang Moses, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
4Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For bare du er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine dommer er blitt åpenbart.»
5Deretter så jeg, og se, tempelet med vitnesbyrdets tabernakel i himmelen ble åpnet.
8Og jeg, Johannes, så og hørte disse ting. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for engelens føtter for å tilbe ham som viste meg dette.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over disse har den annen død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og skal regjere med ham i tusen år.
3Og de sang en ny sang foran tronen, og foran de fire livsvesenene og de eldste; og ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var frikjøpt fra jorden.
6og som har gjort oss til konger og prester for Gud, sin Far. Ham tilhører æren og makten i all evighet! Amen.
4Og de tilba dragen, som hadde gitt makt til dyret, og de tilba dyret og sa: «Hvem er lik dyret? Hvem er i stand til å føre krig mot ham?»
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
10Jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er din medtjener og en bror av deg og av dem som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.»
4Når så den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere motta herlighetens krans som aldri visner.
9Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?»
4Hele jorden skal tilbe deg og synge for deg; de skal synge ditt navn. Selah.
4Og de skal se hans ansikt, og hans navn skal stå på deres panner.
7Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
5Og i deres munn ble ingen løgn funnet, for de er uten skyld foran Guds trone.