Johannes' åpenbaring 19:4
Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: «Amen, Halleluja!»
Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: «Amen, Halleluja!»
Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
Og de tjuefire eldste og de fire livsvesene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
Og de fire og tyve eldste og de fire skapningene falt ned og tilbad Gud som satt på tronen og sa: Amen! Halleluja!
Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og de sa: Amen! Halleluja!
Og de tjue-fire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
De fire og tjue eldste og de fire levende skapningene falt ned og tilbad Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og sa: Amen, Halleluja!
Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
Og de fire og tjue eldste og de fire dyrene falt ned og tilba Gud, som satt på tronen, og sa: 'Amen! Alleluja!'
Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: «Amen, Halleluja!»
De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen, Halleluja!
The twenty-four elders and the four living creatures fell down and worshiped God who sits on the throne, saying, 'Amen. Hallelujah!'
De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg ned og tilbad Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
Og de fire og tyve Ældste og de fire Dyr faldt ned og tilbade Gud, som sad paa Thronen, og sagde: Amen! Halleluja!
And the four and twenty elders and the four beasts fell down and worshipped God that sat on the throne, saying, Amen; Alleluia.
De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
And the twenty-four elders and the four living creatures fell down and worshiped God who sat on the throne, saying, Amen; Hallelujah.
De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som sitter på tronen, og sa: "Amen! Halleluja!"
De 24 eldste og de fire levende skapninger falt ned og tilba Gud som sitter på tronen, og sa: 'Amen, Halleluja.'
De tjuefire eldste og de fire levende skapningene falt ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned på sine ansikter og tilba Gud som sitter på troen, og sa: Ja, lovpris Herren.
And the xxiiii. elders and the iiii. bestes fell doune and worshypped god that sate on the seate sayinge: Amen Alleluya.
And ye xxiiij: elders, & the foure beestes fell downe, and worshipped God that sat on the seate, sayenge: Amen: Alleluia.
And the foure & twentie Elders, and the foure beastes fell downe, and worshipped God that sate on the throne, saying, Amen, Hallelu-iah.
And the xxiiij. elders & the foure beastes fell downe, & worshipped God that sate on the throne, saying Amen, Alleluia.
And the four and twenty elders and the four beasts fell down and worshipped God that sat on the throne, saying, Amen; Alleluia.
The twenty-four elders and the four living creatures fell down and worshiped God who sits on the throne, saying, "Amen! Hallelujah!"
And fall down did the elders -- the twenty and four -- and the four living creatures, and they did bow before God who is sitting upon the throne, saying, `Amen, Alleluia.'
And the four and twenty elders and the four living creatures fell down and worshipped God that sitteth on the throne, saying, Amen; Hallelujah.
And the four and twenty elders and the four living creatures fell down and worshipped God that sitteth on the throne, saying, Amen; Hallelujah.
And the four and twenty rulers and the four beasts went down on their faces and gave worship to God who was seated on the high seat, saying, Even so, praise to the Lord.
The twenty-four elders and the four living creatures fell down and worshiped God who sits on the throne, saying, "Amen! Hallelujah!"
The twenty-four elders and the four living creatures threw themselves to the ground and worshiped God, who was seated on the throne, saying:“Amen! Hallelujah!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og da det hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; hver av dem hadde harper og skåler av gull, fylt med røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang, og sa: «Verdig er du til å ta boken og til å åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, hvert folk og hver nasjon;
10og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.»
11Deretter så jeg, og jeg hørte røsten av mange engler som stod omkring tronen og skapningene og de eldste; og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen, og tusen på tusen.
12Og de sa med høy røst: «Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.»
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, alle som er i dem, hørte jeg si: «Velsignelse og ære og herlighet og makt tilhører ham som sitter på tronen, og Lammet, i all evighet!»
14Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
15Og den sjuende engelen blåste i basunen, og det var sterke røster i himmelen som sa: «Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.»
16Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
17og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.»
4Omkring tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær. På hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen gikk det ut lyn og torden og røster. Sju ildfakler brant foran tronen, og disse er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall. Midt foran tronen og rundt omkring tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
7Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen var lik en oksekalv, den tredje skapningen hadde ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.
8Hver av de fire levende skapningene hadde seks vinger, og de var på innsiden fulle av øyne. De hviler ikke dag og natt, men sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, Han som var, og som er, og som kommer!»
9Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
10da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
11«Verdig er du, Herre vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du skapte alle ting, og etter din vilje består og ble de skapt.»
10Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
11Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
12og sa: «Amen! Lovprisning og herlighet og visdom og takk og ære og makt og styrke tilhører vår Gud i all evighet! Amen.»
13Da tok en av de eldste til orde, og sa til meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»
5Fra tronen lød det en røst som sa: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, små og store!»
6Og jeg hørte noe som lignet røsten av en stor folkemengde, og som lyden av mange vann, og som kraftige tordendrønn, som sa: «Halleluja! For Herren, vår Gud, Den Allmektige, regjerer.»
1Etter dette hørte jeg en høy røst av en stor folkemengde i himmelen som sa: «Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.»
3Igjen sa de: «Halleluja!» Og hennes røyk steg opp i all evighet.
15Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal bo midt iblant dem.
3Og de sang Moses, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
4Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For bare du er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine dommer er blitt åpenbart.»
5Deretter så jeg, og se, tempelet med vitnesbyrdets tabernakel i himmelen ble åpnet.
8Og jeg, Johannes, så og hørte disse ting. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for engelens føtter for å tilbe ham som viste meg dette.
9Men han sa til meg: «Gjør ikke det, for jeg er din medtjener og medtjener med dine brødre profetene og med dem som tar vare på ordene i denne boken. Tilbe Gud!»
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var halshugd for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det eller tatt imot dets merke på sin panne eller hånd, og de levde og hersket med Kristus i tusen år.
2Med det samme var jeg i Ånden; og se, det sto en trone i himmelen, og én satt på tronen.
9Han sa til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han sa til meg: «Dette er Guds sanne ord.»
10Jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er din medtjener og en bror av deg og av dem som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.»
4Og de tilba dragen, som hadde gitt makt til dyret, og de tilba dyret og sa: «Hvem er lik dyret? Hvem er i stand til å føre krig mot ham?»
2Og jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann, og som en sterk tordens lyd; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
3Og de sang en ny sang foran tronen, og foran de fire livsvesenene og de eldste; og ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var frikjøpt fra jorden.
4Hele jorden skal tilbe deg og synge for deg; de skal synge ditt navn. Selah.
7Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
18Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
7Og jeg hørte en annen røst komme fra alteret og si: «Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.»
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble sett i hans tempel. Og det var lyn og røster og torden og et jordskjelv, og store hagl.
6Og jeg så, og se, midt på tronen og blant de fire skapningene og midt iblant de eldste stod et Lam, og det så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
7Og en av de fire livsvesenene ga til de sju englene sju gylne skåler, fulle av Guds vrede, som lever i all evighet.
6og som har gjort oss til konger og prester for Gud, sin Far. Ham tilhører æren og makten i all evighet! Amen.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
19Jeg så udyret og jordens konger og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.