Ruts bok 2:16
Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
La også med vilje noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
Og dere skal også med vilje trekke strå ut av kornbåndene for henne og la dem ligge, så hun kan sanke dem; og dere må ikke snakke hardt til henne.
«Ja, med vilje skal dere trekke ut strå for henne fra kornbåndene og la det ligge igjen, så hun kan plukke det opp; og dere skal ikke skjelle henne ut.»
Og la også noen aks ligge igjen i kornbåndene, slik at hun kan samle dem opp, og si ikke et ondt ord til henne.'
La noen av aksene falle med vilje for hennes skyld, og la dem ligge, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.»
La også noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge slik at hun kan plukke dem, og irettesett henne ikke."
La også noen aks falle av til henne og la dem ligge, så hun kan ta dem opp, og ikke irettesett henne.
Dra også noen aks ut av knippene for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem opp. Glem ikke å behandle henne godt.'
Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
«La også noen håndfulle falle ned med vilje til henne, så hun kan plukke dem uten irettesettelse.»
'Og dere skal også trekke ut noen aks fra kornbåndene og la dem ligge for henne å plukke opp, og ikke irettesett henne.'
Rather, pull out some stalks for her from the bundles and leave them for her to gather. Do not rebuke her."
Ja, dra til og med aks ut av båndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem, og tal hardt til henne.
Lader ogsaa Noget tabes af Negene for hende, og lader tilbage, at hun kan opsanke det, og I skulle ikke skjælde paa hende.
And let fall also some of the handfuls of purpose for her, and leave them, that she may glean them, and rebuke her not.
Også la noen aks falle med vilje til henne, og la dem ligge der, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
And also let fall some of the bundles of grain for her, and leave them, that she may glean them, and do not rebuke her.
Dra også ut noe for henne fra buntene og la det ligge, så hun kan sanke det, og irettesett henne ikke.
Dere skal til og med dra ut noe av det som ligger i knipper, og la det ligge for henne, så hun kan samle det opp, og ikke irettesett henne.»
Dra også ut noen aks for henne fra buntene og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
La også noen aks bli dratt ut av buntene hennes og ligge igjen, så hun kan plukke dem opp, og klandre henne ikke.
and cast of the sheues vnto her, and let it lye that she maye gather it vp, and se that noman reproue her for it.
Also let fall some of the sheaues for her, and let it lie, that she may gather it vp, & rebuke her not.
And leaue her some of the sheaues for the nonce, and let it lye, that she may gather it vp, and rebuke her not.
And let fall also [some] of the handfuls of purpose for her, and leave [them], that she may glean [them], and rebuke her not.
Also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and don't rebuke her.
and also ye do surely cast to her of the handfuls -- and have left, and she hath gleaned, and ye do not push against her.'
And also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and rebuke her not.
And also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and rebuke her not.
And let some heads of grain be pulled out of what has been corded up, and dropped for her to take, and let no sharp word be said to her.
Also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and don't rebuke her."
Make sure you pull out ears of grain for her and drop them so she can gather them up. Don’t tell her not to!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Så sa hun: "La meg finne velvilje i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
14Boas sa til henne: "Når det er tid for måltid, kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken." Så satt hun ved siden av innhøsterne, og han rakte henne ristede korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
17Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
18Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Hennes svigermor spurte: "Hvor har du samlet korn i dag? Og hvor har du arbeidet? Måtte han som la merke til deg være velsignet." Så fortalte hun sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet: "Mannens navn som jeg jobbet med i dag er Boas."
20Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
21Ruth moabittinnen sa: "Han sa også til meg: 'Bli nær mine unge menn til de er ferdige med hele min innhøsting.'"
22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: "Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så at de ikke møter deg på noen annen mark."
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å samle korn til slutten av bygginnhøstingen og hveteslåtten; og hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie; hans navn var Boas.
2Moabitten Ruth sa til Naomi: "La meg gå ut på marken og samle korn som ligger igjen etter dem som høster, hos den som kanskje vil vise meg nåde." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
3Så gikk hun og kom til en mark hvor hun samlet aks etter de som høstet. Det tilfeldigvis tilhørte delen av marken Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til innhøsterne: "Herren være med dere." Og de svarte: "Herren velsigne deg."
5Da sa Boas til sin tjener som var satt over innhøsterne: "Hvem er denne unge kvinnen?"
6Tjeneren som var satt over innhøsterne svarte: "Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra landet Moab."
7Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
8Da sa Boas til Ruth: "Hører du, min datter? Gå ikke for å samle korn på en annen mark, og ikke gå herfra, men bli her nær mine tjenestepiker."
9Hold øye med marken de høster inn, og følg etter dem. Har jeg ikke instruert de unge mennene om at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp."
10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
11Boas svarte henne: "Jeg har fått høre alt du har gjort for din svigermor etter din manns død; hvordan du har forlatt din far og mor og ditt fødeland, og har kommet til et folk du ikke kjente fra før."
9Når dere høster på deres land, skal dere ikke høste helt ut til kanten av deres åker, og dere skal heller ikke samle det som ligger igjen etter innhøstingen.
10Heller ikke skal du plukke druene i din vinmark, eller samle hver drue; du skal la dem være igjen for de fattige og for utlendingen: Jeg er Herren deres Gud.
1Da sa svigermoren hennes Naomi til henne: Min datter, skal jeg ikke søke en plass for deg, slik at du kan ha det godt?
2Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
3Derfor, vask deg, salv deg, ta på deg dine klær og gå ned til treskeplassen. Men la deg ikke bli kjent med mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
15Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål med bygg gav han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.
7Det fyller ikke hånden til den som skjærer korn, og ikke fanget til den som binder kornbånd.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.
7Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
19Når du høster inn din avling på marken, og du har glemt et kornbånd der, skal du ikke gå tilbake for å hente det. Det skal være for innflytteren, den farløse og enken, slik at Herren din Gud kan velsigne deg i alt ditt arbeid.
22Og når dere høster avlingen av deres land, skal dere ikke sanke sammen endene av deres marker når dere høster, og dere skal heller ikke samle inn det som er igjen; det skal dere la ligge for de fattige og for fremmede. Jeg er Herren deres Gud.
21Når du plukker druene i din vingård, skal du ikke plukke druene etterpå. Det skal være for innflytteren, den farløse og enken.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal samle den siste rest av Israel som en vingård; vend tilbake din hånd som en drueplukker mot kurvene.
25Når du går inn i din nabos kornåker, kan du plukke aks med hånden, men du skal ikke bruke en sigd på hans korn.
1Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
2Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
5Og det skal være som når en innhøster samler kornet, og høster kornaks med sin arm; og det skal være som den som samler kornaks i Refa'ims dal.
6Likevel skal det bli igjen noe å plukke, som når et oliventre ristes, to eller tre bær i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på de ytterste fruktbare grenene, sier Herren, Israels Gud.
6Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Ruth, din tjenestepike. Bre ut ditt klede over din tjenestepike, for du er en nær slektning.
14Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.
4Du skal ikke binde munnen til oksen når den tresker kornet.
6De høster kornet som tilhører andre på marken, og de samler inn druene fra de onde.
13«vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»
6Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår i velsignelse, skal også høste rikelig med velsignelse.