Høysangen 7:11
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
Kom, min elskede, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut i markene; la oss dra fra landsby til landsby.
Kom, min kjæreste, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
Jeg tilhører min elskede, og han har lyst til meg.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss slå leir i landsbyene.
Jeg er min elskedes, og mot meg er hans lengsel.
I belong to my beloved, and his desire is for me.
Jeg er min elskedes, og hans lengsel er etter meg.
Kom, min Kjæreste! lad os gaae ud paa Marken, lad os blive Natten over i Byerne.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Kom, min kjæreste, la oss gå ut på marken. La oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss finne ro blant sypresstrærne.
O come on my loue, let vs go forth in to the felde, and take oure lodginge in the vyllages.
Come, my welbeloued, let vs go foorth into the fielde: let vs remaine in the villages.
O come on my loue, we wyll go foorth into the fielde, and take our lodgyng in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field. Let us lodge in the villages.
Come, my beloved, we go forth to the field,
Come, my beloved, let us go forth into the field; Let us lodge in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field; Let us lodge in the villages.
Come, my loved one, let us go out into the field; let us take rest among the cypress-trees.
Come, my beloved, let us go forth into the field. Let us lodge in the villages.
The Journey to the CountrysideThe Beloved to Her Lover: Come, my beloved, let us go to the countryside; let us spend the night in the villages.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12La oss stå tidlig opp til vingårdene; la oss se om vinranken blomstrer, om de unge druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13Alruneplantene sprer sin duft, og ved våre porter er alle slags deilig frukt, ny og gammel, som jeg har spart til deg, min elskede.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, han ser gjennom vinduene, viser seg gjennom sprinklene.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
11For se, vinteren er forbi, regnet er over og borte;
8Jeg sa: Jeg vil klatre opp i palmetreet, jeg vil gripe tak i grenene; nå skal dine bryster være som drueklaser på vinranken, og duften av din nese som epler.
9Og ganen din er som den beste vin for min elskede, som glir lett ned, som får lepper til å tale, selv i søvn.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er mot meg.
1Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
2Min kjære har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min. Han beiter blant liljene.
18Kom, la oss fylles av kjærlighet til morgenen gryr; la oss glede oss i kjærlighet.
13En pose med myrra er min elskede for meg; han skal ligge hele natten mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg som en klynge henna fra Engedis vingårder.
13Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
14Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
1Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk: spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme. La meg høre den.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på de krydrede fjellene.
15En hage av kilder, en brønn av levende vann og bekker fra Libanon.
16Våkn opp, du nordavind; og kom, du sønnavind; blås på min hage, så dens dufter kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukter.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da i fotsporene til flokken og gjett dine små ved gjeterens telt.
6Hvor vakker og hvor skjønn er du, min elskede, for nytelse!
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon: skue fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fjellene der leoparden holder til.
6Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
2Jeg vil nå stå opp og gå rundt i byen på gatene og de store veiene for å lete etter ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går rundt i byen fant meg, til dem sa jeg: Så dere ham som min sjel elsker?
4Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, parfymeret med myrra og røkelse, med alle de kjøpmannens dufter?
1Nå vil jeg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min elskede har en vingård på en svært fruktbar høyde.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
5Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent til sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
4Drag meg med deg, vi vil løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
11Jeg gikk ned til hagen med nøtter for å se på fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstrer og granateplene spiret.
6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
3Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4Han førte meg til festsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
8Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han tok veien mot hennes hus,
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
12En lukket hage er min søster, min brud; en kilde forseglet, en brønn forseglet.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.