1 Krønikebok 17:4
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset mitt.'
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg til å bo i.
"Gå og si til min tjener David: Slik sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
«Gå og fortell min tjener David: Slik sier HERREN: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.»
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
"Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge meg et hus å bo i."
"Go and tell my servant David: 'This is what the LORD says: You are not the one to build me a house to dwell in.
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge hus for meg å bo i.
Gak, og du skal sige til David, min Tjener: Saa sagde Herren: Du, du skal ikke bygge mig det Huus til at boe udi;
Go and tell David my servant, Thus saith the LORD, Thou shalt not build me an house to dwell in:
«Gå og si til min tjener David: Dette sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Go and tell David my servant, Thus says the LORD, You shall not build me a house to live in:
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Herren sier, Du skal ikke bygge et hus til min bolig:
Go and speake to Dauid my seruaunt: Thus sayeth the LORDE: Thou shalt not buylde me an house to be an habitacio:
Goe, and tell Dauid my seruant, Thus saith the Lorde, Thou shalt not buylde me an house to dwell in:
Go and tell Dauid my seruaunt, thus sayth the Lorde, Thou shalt not buylde me an house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith the LORD, Thou shalt not build me an house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus says Yahweh, You shall not build me a house to dwell in:
`Go, and thou hast said unto David My servant, Thus said Jehovah, Thou dost not build for Me the house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith Jehovah, Thou shalt not build me a house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith Jehovah, Thou shalt not build me a house to dwell in:
Go and say to David my servant, The Lord says, You are not to make me a house for my living-place:
"Go and tell David my servant, 'Thus says Yahweh, "You shall not build me a house to dwell in;
“Go, tell my servant David:‘This is what the LORD says:“You must not build me a house in which to live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
6Jeg har ikke bodd i noe hus fra den tid jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret i et telt og en tabernakel.
7I alle de steder hvor jeg har vandret med alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord til noen av Israels stammer, som jeg befalte å gjete mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
8Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for å være fyrste over mitt folk, over Israel.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
6Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by ut av alle Israels stammer for å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Og i min far Davids hjerte var det et ønske om å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
18Og Herren sa til min far David: Det var godt at det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
19Men du skal ikke bygge huset; din sønn, han som skal komme fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
1Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
7Det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at du hadde dette på hjertet.
9Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har derfor oppfylt sitt ord, som han har talt. Jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk: Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, og Guds fotstøtte, og jeg hadde forberedt byggingen.
3Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod.
2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng.
6Deretter kalte han til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Israels Gud, Herren.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
8Men Herrens ord kom til meg og sa: Du har utgytt mye blod og ført store kriger; derfor skal du ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utgytt mye blod på jorden i mitt syn.
3Samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
12Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
5Og se, jeg har planer om å bygge et hus for navnet til HERREN min Gud, slik HERREN talte til David, min far, og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
10Og siden den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også beseire alle dine fiender. Videre kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
15I samsvar med alle disse ordene og i henhold til hele denne visjonen, så talte Natan til David.
16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
27For du, Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
16Og ditt hus og ditt kongedømme skal bli fast for evig for ditt åsyn; din trone skal være fast for evig.
17Ifølge alle disse ordene, og etter hele denne åpenbaringen, talte Natan til David.
18Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd?
18Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
11og slik det var fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har gitt deg fred fra alle dine fiender. Også Herren har sagt til deg at han vil bygge et hus for deg.
13Sannelig, jeg har bygd et hus for deg å bo i, et fast sted for deg å være til evig tid.
2Men jeg har bygd et hus for din bolig, et sted hvor du kan bo for alltid.
38Og det skal skje, hvis du lydig lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine lover og forskrifter, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, som jeg bygget for David, og jeg vil gi Israel til deg.
47Men det var Salomo som bygde huset for ham.
48Likevel bor ikke Den Høyeste i templer laget med hender; som profeten sier:
49Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren; eller hva er stedet for min hvile?
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
3Du vet hvordan David, min far, ikke kunne bygge et hus til navnet til HERREN sin Gud, på grunn av de krigene som omringet ham fra alle kanter, inntil HERREN la fiendene under hans føtter.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans rikes trone for evig.
10Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil grunnfeste hans kongedømmes trone over Israel for alltid.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
6Men hvem er i stand til å bygge ham et hus, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge ham et hus, annet enn for å brenne offer foran ham?