1 Kongebok 12:28
Derfor rådførte kongen seg, laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
Derfor rådførte kongen seg, laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Han sa til folket: Det er for langt for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
Etter å ha rådført seg laget kongen to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!
Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!
Kongen rådslo og laget to gullkalver og sa til folket: 'Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra landet Egypt!'
Kongen rådførte seg og laget to gullkalver og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
Derfor rådførte kongen seg og laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra til Jerusalem: se, her er deres guder, Israel, som førte dere opp fra landet i Egypt.
Kongen rådførte seg og laget to gullkalver; han sa til folket: 'Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
Da tok kongen et råd og laget to gullkalver. Han sa til folket: "Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se her, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egypt."
For dersom dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg tilbake til deres herre, Rehoboam, konge av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehoboam.
Derfor rådførte kongen seg, laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
Da tok kongen råd og laget to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.
After seeking advice, the king made two golden calves. He said to the people, "It is too much for you to go up to Jerusalem. Here are your gods, Israel, who brought you up out of Egypt.
Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Så sa han til folket: «Det er nok for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dette er dine guder som førte deg opp fra Egyptens land!»
Derfor holdt Kongen et Raad og gjorde to Guldkalve; og han sagde til dem: Det er eder for meget at gaae op til Jerusalem; see, dine Guder, Israel! som opførte dig af Ægypti Land.
Whereupon the king took counsel, and made two calves of gold, and said unto them, It is too much for you to go up to Jerusalem: behold thy gods, O Israel, which brought thee up out of the land of Egypt.
Derfor rådspurte kongen seg, laget to gullkalver og sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, disse gudene som førte dere opp fra Egypts land.
Therefore the king took counsel and made two calves of gold, and said to them, It is too much for you to go up to Jerusalem; behold your gods, O Israel, who brought you up out of the land of Egypt.
Derfor rådførte kongen seg, og han laget to gullkalver. Han sa til dem: Det er for langt for dere å dra opp til Jerusalem. Se her, dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
Etter å ha rådført seg, laget kongen to gullkalver og sa til folkene: 'Det er nok nå med å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp av Egyptens land.'
Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Han sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
Etter å ha rådført seg laget kongen to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dette er dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
And the kynge helde a councell and made two golden calues, and sayde vnto them: It is to moch for you to go to Ierusale: beholde, there is thy God (O Israel) which broughte ye out of Egipte.
Whereupon the King tooke counsell, and made two calues of golde, and saide vnto them, It is too much for you to goe vp to Ierusalem: beholde, O Israel, thy gods, which brought thee vp out of the lande of Egypt.
Wherupon the king toke counsel, and made two calues of golde, and sayd vnto them, It is muche for you to go vp to Hierusalem: Behold O Israel, these are thy goddes, which brought thee out of the lande of Egypt.
Whereupon the king took counsel, and made two calves [of] gold, and said unto them, It is too much for you to go up to Jerusalem: behold thy gods, O Israel, which brought thee up out of the land of Egypt.
Whereupon the king took counsel, and made two calves of gold; and he said to them, It is too much for you to go up to Jerusalem: see your gods, Israel, which brought you up out of the land of Egypt.
And the king taketh counsel, and maketh two calves of gold, and saith unto them, `Enough to you of going up to Jerusalem; lo, thy gods, O Israel, which brought thee up out of the land of Egypt.'
Whereupon the king took counsel, and made two calves of gold; and he said unto them, It is too much for you to go up to Jerusalem: behold thy gods, O Israel, which brought thee up out of the land of Egypt.
Whereupon the king took counsel, and made two calves of gold; and he said unto them, It is too much for you to go up to Jerusalem: behold thy gods, O Israel, which brought thee up out of the land of Egypt.
So after taking thought the king made two oxen of gold; and he said to the people, You have been going up to Jerusalem long enough; see! these are your gods, O Israel, who took you out of the land of Egypt.
Whereupon the king took counsel, and made two calves of gold; and he said to them, "It is too much for you to go up to Jerusalem. Look and see your gods, Israel, which brought you up out of the land of Egypt!"
After the king had consulted with his advisers, he made two golden calves. Then he said to the people,“It is too much trouble for you to go up to Jerusalem. Look, Israel, here are your gods who brought you up from the land of Egypt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han plasserte den ene i Betel, og den andre satte han i Dan.
30Dette ble en synd, for folket gikk for å tilbe foran den ene, og til og med til Dan.
31Han bygde også et hus for høyder og gjorde prester av folkets laveste, som ikke var av Levis sønner.
32Jeroboam fastsatte en fest i den åttende måneden, den femtende dagen i måneden, som festen som er i Juda, og han ofret på alteret. Slik gjorde han i Betel, ofret til kalvene han hadde laget. Og han plasserte i Betel prester for høydene han hadde laget.
33Han ofret på alteret som han hadde laget i Betel den femtende dagen i den åttende måneden, i den måneden han hadde funnet på i sitt eget hjerte. Han innstiftet en fest for Israels barn, og han ofret på alteret og brente røkelse.
8Og nå mener dere at dere kan stå imot Herrens rike i hendene på Davids sønner, fordi dere er en stor mengde, og fordi dere har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget dere prester som folkene i andre land? Slik at den som vil kan innvie seg med en ung okse og syv værer og bli prest for dem som ikke er guder.
26Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå skal kongeriket vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.
8De har allerede veket av fra veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, og de har tilbedt den og ofret til den, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypt."
2Aron sa til dem: "Ta av de gulløreringene som er i ørene til konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg."
3Da tok hele folket av de gulløreringene de hadde i ørene, og brakte dem til Aron.
4Han tok imot dem og formet dem med et gravverktøy, etter at han hadde støpt en kalv av dem. De sa: "Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt."
41Og de laget en kalv de dagene og ofret slaktoffer til figuren og gledet seg over sine egne henders verk.
2Og nå synder de mer og mer, og har laget seg støpte bilder av sølvet sitt, og avguder etter sin egen forståelse, alt er håndverkernes verk. De sier om dem: La de menn som ofrer, kysse kalvene.
23De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."
24Jeg sa til dem: Hvem som helst som har gull, la dem ta det av. Så ga de det til meg: deretter kastet jeg det i ilden, og ut kom denne kalven."
4De har innsatt konger, men ikke etter min vilje: de har satt opp fyrster, uten min viten: av deres sølv og gull har de laget seg avguder, for å bli utslettet.
5Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede har flammet opp mot dem: hvor lenge vil det vare før de blir uskyldige?
6For også dette kom fra Israel: håndverkeren laget det; derfor er det ikke Gud: men Samarias kalv skal knuses.
15Og han innsatte prester for de høye offersteder, for demonene og for kalvene som han hadde laget.
18Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,
16Og de forlot alle Herrens, deres Guds, bud, og laget seg støpte bilder, til og med to kalver, og laget en hellig lund, og tilbad alle himmelens hærskarer, og tjente Baal.
29Men fra Jeroboams, Nebats sønns, synder, som fikk Israel til å synde, vek ikke Jehu bort fra dem, nemlig gullkalvene som var i Betel og i Dan.
19De lagde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde.
9Men du har gjort mer ondt enn alle som var før deg. Du har gått bort og laget andre guder, støpte bilder for å vekke min vrede, og har kastet meg bak din rygg.
12For de tilba avguder, om hvilke Herren hadde sagt til dem: Dere skal ikke gjøre dette.
5Samaríens innbyggere skal frykte på grunn av kalvene i Bet-Aven: folket der skal sørge over det, og prestene der som gledet seg over det, for dets herlighet, fordi den er borte fra det.
7Han satte et skåret bilde, avguden han hadde laget, i Guds hus, det huset som Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, som ennå var i Egypt, hørte om det – for han hadde flyktet fra kong Salomos nærvær, og han bodde i Egypt –
3sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam, og sa:
4Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
12Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for folket ditt som du førte ut fra Egypt, har fordærvet seg; de har fort vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt gudebilde.
2Men jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem: de ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
16Og da jeg så, se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv; dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere.
10I stedet laget kong Rehabeam skjold av bronse og overlot dem til lederne for vaktene som voktet inngangen til kongens hus.
13Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
21For han rev Israel bort fra Davids hus; og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å synde stor synd.
2Dere skal ikke inngå noen allianse med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke adlydt min røst: Hvorfor har dere gjort dette?
2Deres hjerte er delt; nå skal de bli funnet skyldige: han skal bryte ned deres altre, han skal ødelegge deres bilder.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren Israels Gud: Jeg løftet deg opp blant folket og gjorde deg til leder over Israel.
7Gjør derfor en ny vogn klar, og ta to melkekyr som aldri har båret åk, og spenn kyrene for vognen, men ta kalvene deres hjem.
2De innbød folket til ofringer for sine guder. Folket spiste og bøyde seg ned for gudene deres.
28Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem stå opp, hvis de kan frelse deg i din nød. For så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda.
19Fyrstene i Juda, fyrstene i Jerusalem, hoffmennene, prestene og alt folkets land, som gikk mellom delene av kalven.
28Der skal dere tjene guder, laget av mennesker, av tre og stein, som verken ser, hører, spiser eller lukter.
7Han satte det skårne bildet av den lunden han hadde laget, i huset, om det Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.