1 Kongebok 17:16
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, akkurat som Herrens ord, som ble talt gjennom Elia, hadde sagt.
Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.
Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.
Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og kruset med olje manglet ikke, i henhold til Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
The jar of flour was not used up, and the jug of oil did not run dry, as the word of the LORD which He spoke through Elijah had declared.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken minket ikke, som Herrens ord gjennom Elia hadde sagt.
Melet i Krukken blev ikke fortæret, og Oliekruset fattedes Intet, efter Herrens Ord, som han talede formedelst Elias.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke noe, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
And the barrel of meal did not waste, nor did the jar of oil fail, according to the word of the LORD, which He spoke by Elijah.
Melkroken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herrens ord hadde sagt ved Elia.
For krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje manglet ikke, slik som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, slik Herren hadde sagt gjennom Elia.
The jar{H3537} of meal{H7058} wasted{H3615} not, neither did the cruse{H6835} of oil{H8081} fail,{H2638} according to the word{H1697} of Jehovah,{H3068} which he spake{H1696} by{H3027} Elijah.{H452}
And the barrel{H3537} of meal{H7058} wasted{H3615}{(H8804)} not, neither did the cruse{H6835} of oil{H8081} fail{H2638}, according to the word{H1697} of the LORD{H3068}, which he spake{H1696}{(H8765)} by{H3027} Elijah{H452}.
The meel in the pitcher was not mynished, and the oyle in the cruse fayled not, acordinge to the worde of ye LORDE which he spake by Elias.
The barrell of the meale wasted not, nor the oyle was spent out of the cruse, according to the worde of the Lorde, which he spake by the hand of Eliiah.
And the meale wasted not out of the barrell, neither was the oyle spent out of the cruse, according to the word of the Lorde which he spake by the hande of Elias.
[And] the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
the pitcher of meal was not consumed, and the dish of oil did not lack, according to the word of Jehovah that He spake by the hand of Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The store of meal did not come to an end, and the bottle was never without oil, as the Lord had said by the mouth of Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
The jar of flour was never empty and the jug of oil never ran out, in keeping with the LORD’s message that he had spoken through Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
5 Han gikk av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han slo seg ned ved bekken Kerit, øst for Jordan.
6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
7 Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
8 Da kom Herrens ord til ham og sa:
9 Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
10 Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke som samlet ved der. Han ropte til henne og sa: Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
12 Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
13 Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i flasken skal ikke minke før den dagen Herren sender regn over jorden.
15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
1 En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset? Hun svarte: Jeg har ingenting i huset, bare en krukke med olje.
3 Så sa han: Gå og lån tomme kar av alle dine naboer. Lån ikke få.
4 Når du har kommet inn, skal du lukke døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle karene, og sett til side de som er fulle.
5 Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.
6 Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
17 En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19 Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
41 Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
1 Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
23 Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.
24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
43 Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
44 Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter Herrens ord.
1 Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
2 Og kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro med husstanden sin og oppholdt seg i filisternes land i sju år.
10 Vær nå klar over at ingenting av Herrens ord, som Herren talte angående Ahabs hus, skal falle til jorden. For Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.
13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og gav dem brød og vann?
1 Da sa Elisja: Hør Herrens ord; slik sier Herren: I morgen på denne tiden skal en måle finmel selges for en sjekel, og to måler bygg for en sjekel, ved porten til Samaria.
2 Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
25 Jeg sier dere sannheten: Det var mange enker i Israel i Elijas dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det var stor hungersnød over hele landet.
38 Så kom Elisja tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetens sønner satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: Sett over den store gryten og lag grøt til de unge mennene.
16 Folket gikk ut og plyndret syrernes telt. Så en måle finmel ble solgt for en sjekel, og to måler bygg for en sjekel, slik som Herrens ord hadde sagt.
35 Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
17 Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
16 Siden de dagene var, da noen kom til en haug med tjue mål, var det bare ti. Da noen kom til pressen for å trekke ut femti kar fra pressekaret, var det bare tjue.
4 For mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.)
28 Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
2 Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hungersnød i Samaria.
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
18 Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.
18 Og det skjedde slik Guds mann hadde sagt til kongen: To måler bygg for en sjekel, og en måle finmel for en sjekel, skal være i morgen på denne tiden ved porten til Samaria.
8 Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
20 Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde brakt ham tilbake.