2 Kongebok 4:43
Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.
Tjeneren hans sa: "Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?" Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs."
Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
Men tjeneren hans svarte: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Men hans tjener sa: "Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?" Elisja svarte: "Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: 'De skal spise og få noe igjen.'"
Og tjenesten hans sa: Hva, skulle jeg sette dette foran hundre menn? Han sa igjen: Gi folket, så de kan spise; for slik sier Herren: De skal spise og la bli.
Men tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få noe til overs.
Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Men Elisja sa: 'Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Men tjeneren spurte: «Skal jeg virkelig stille dette foran hundre menn?» Elisha svarte: «Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og etterlate seg,.»
Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Hans tjener svarte: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?» Men han sa: «Gi det til folket, så de kan spise, for så sier Herren: ‘De skal spise og få noe til overs.’»
His servant replied, 'How can I set this before a hundred men?' But Elisha said, 'Give it to the people to eat. For this is what the LORD says: “They will eat and have some left over.”'
Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette foran hundre menn?' Han sa: 'Gi det til folkene, så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Og hans Tjener sagde: Hvad skal jeg give dette for hundrede Mænd? og han sagde: Giv Folket, at de maae æde, thi saa sagde Herren: Man skal æde, og der skal levnes.
And his servitor said, What, should I set this before an hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus saith the LORD, They shall eat, and shall leave thereof.
Tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn? Men han gjentok: Gi det til folket, så de kan spise; for dette sier Herren: De skal spise og få til overs.
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus says the LORD, They shall eat, and shall leave some.
Hans tjener sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann? Men han sa: Gi det til folket så de kan spise; for så sier Herren: De skal spise og få til overs.
Hans tjener spurte: 'Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?' Elisja svarte: 'Gi det til folket for å spise. For så sier Herren: De skal spise og ha til overs.'
Elisjas tjener sa: Hvordan skal jeg legge dette frem for hundre menn? Men han svarte: Gi det til folket så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
Tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn?» Men han svarte: «Gi det til folket, for Herren sier: De skal spise og få til overs.»
His mynister sayde: How shall I geue an hudreth men of this? He sayde: Geue it vnto the people, that they maye eate. For thus sayeth the LORDE: They shal eate, and there shall be lefte ouer
And his seruant answered, How shoulde I set this before an hundreth men? He sayd againe, Giue it vnto the people, that they may eate: for thus sayth the Lorde, They shall eate, and there shall remaine.
And his minister aunswered: Why shall I set this before an hundred men? He said againe, Geue it vnto the people, that they may eate: For thus saith the Lorde, They shall eate, and there shal be left ouer.
And his servitor said, What, should I set this before an hundred men? He said again, Give the people, that they may eat: for thus saith the LORD, They shall eat, and shall leave [thereof].
His servant said, What, should I set this before a hundred men? But he said, Give the people, that they may eat; for thus says Yahweh, They shall eat, and shall leave of it.
And his minister saith, `What -- do I give this before a hundred men?' and he saith, `Give to the people, and they eat, for thus said Jehovah, Eat and leave;'
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? But he said, Give the people, that they may eat; for thus saith Jehovah, They shall eat, and shall leave thereof.
And his servant said, What, should I set this before a hundred men? But he said, Give the people, that they may eat; for thus saith Jehovah, They shall eat, and shall leave thereof.
But his servant said, How am I to put this before a hundred men? But he said, Give it to the people for food; for the Lord says, There will be food for them and some over.
His servant said, "What, should I set this before a hundred men?" But he said, "Give the people, that they may eat; for thus says Yahweh, 'They will eat, and will have some left over.'"
But his attendant said,“How can I feed a hundred men with this?” He replied,“Set it before the people so they may eat, for this is what the LORD has said,‘They will eat and have some left over.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter Herrens ord.
40De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.
41Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
42En mann fra Baal-Salisa kom og brakte guds mannen brød av førstegrøden, tjue byggbrød og ferske kornører i sekken sin. Elisja sa: Gi folket det, så de kan spise.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.
37Men han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å dra bort; gi dere dem noe å spise.
13Men han sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker – med mindre vi skal gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
14For det var omtrent fem tusen menn. Han sa til sine disipler: Få dem til å sette seg ned i grupper på femti.
38Så kom Elisja tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetens sønner satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: Sett over den store gryten og lag grøt til de unge mennene.
22Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann framfor dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
23Så gjorde han i stand et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Etter dette kom ikke syriernes flokker mer inn i Israels land.
4Disiplene svarte ham: Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Syv.
6Han ba folket sette seg på bakken, og han tok de syv brødene, takket, brøt dem, og ga dem til disiplene for å sette foran dem, og de satte dem foran folket.
7De hadde også noen få små fisk, og han velsignet dem og sa at disse også skulle settes foran dem.
33Disiplene sa til ham: Hvor kan vi få så mye brød i ødemarken at vi kan mette så mange mennesker?
15Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; etterpå kan dere fortsette reisen, siden dere er kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
9Det er en gutt her som har fem byggbrød og to små fisk, men hva er det til så mange?
12Da de var mette, sa han til disiplene: Samle sammen de stykkene som er til overs, så ingenting går tapt.
13De samlet dem da sammen og fylte tolv kurver med biter av de fem byggbrødene som var til overs etter dem som hadde spist.
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
13Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i flasken skal ikke minke før den dagen Herren sender regn over jorden.
36Så tok han de syv brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
37Alle spiste og ble mette; og de samlet sammen restene som var til overs, syv kurver fullt.
2Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
23Samuel sa til kokken: Bring den delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.
13En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
16Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.
21Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med plogredskapene og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
44De som hadde spist, var omkring fem tusen menn.
4Og de vil hilse på deg og gi deg to brød, som du skal motta av deres hender.
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde brakt ham tilbake.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og gav dem brød og vann?
22Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem?
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
17Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.
33Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
32Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
36Og det skal skje at enhver som er igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødskalk, og si: Sett meg, vær så snill, i en av prestenes plasser, så jeg kan spise en brødskalk.
42De spiste alle og ble mette.
13Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
5Da Jesus løftet blikket og så den store folkemengden som kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan spise?
9For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, ei heller gå tilbake den veien du kom.
20Og de spiste alle og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av de overskudde bitene.
7Filip svarte: To hundre denarer for brød er ikke nok til at hver kan få litt.