1 Kongebok 19:10
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
Elia svarte: 'Jeg har vært ivrig for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, ødelagt dine altere, drept dine profeter med sverd, og nå er jeg alene igjen, og de søker å ta livet mitt.'
Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Og han sa: «Jeg har vært svært ivrig for HERREN, hærens Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, kastet ned dine altere og drept dine profeter med sverd; og jeg, bare jeg, er blitt igjen; og de søker mitt liv for å ta det bort.»
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært usedvanlig ivrig for Herrens hærers Gud, for Israels barn har forrådt din pakt, ødelagt dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, bare jeg, er igjen, og de søker mitt liv for å ta det.»
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
He replied, 'I have been very zealous for the LORD God Almighty. The Israelites have rejected your covenant, torn down your altars, and put your prophets to death with the sword. I am the only one left, and now they are trying to take my life.'
Elia svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
Og han sagde: Jeg har aldeles været nidkjær for Herren Zebaoths Gud, fordi Israels Børn have forladt din Pagt; de have nedbrudt dine Altere og slaget dine Propheter ihjel med Sværdet, og jeg, jeg er alene overbleven, og de søge efter mit Liv til at tage det (fra mig).
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for HERREN, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og nå søker de å ta mitt liv også.
And he said, I have been very zealous for the LORD God of hosts, for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and killed your prophets with the sword; and I, even I only, am left, and they seek my life, to take it away.
Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverde; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
Han svarte: 'Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud. Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og de forsøker å ta livet av meg.'
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword: and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He sayde: I haue bene zelous for the LORDE God Zebaoth: for the children of Israel haue forsaken thy couenaunt, and broken downe thine altares, and slayne thy prophetes with the swerde, and I am lefte onely, & they seke to take awaye my life.
And he answered, I haue bene very ielous for the Lord God of hostes: for the children of Israel haue forsaken thy couenant, broken downe thine altars, and slayne thy Prophets with the sword, and I onely am left, and they seeke my life to take it away.
And he aunswered, I haue ben ielous for the Lorde God of hoastes sake: For the children of Israel haue forsaken thy couenaunt, broken downe thyne aulters, and slayne thy prophetes with the sword: and I onely am left, and they seke my lyfe to take it away.
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, [even] I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He said, I have been very jealous for Yahweh, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword: and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he saith, `I have been very zealous for Jehovah, God of Hosts, for the sons of Israel have forsaken Thy covenant -- Thine altars they have thrown down, and Thy prophets they have slain by the sword, and I am left, I, by myself, and they seek my life -- to take it.'
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword: and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword: and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been burning for the honour of the Lord, the God of armies; for the children of Israel have not kept your agreement; they have made destruction of your altars, and have put your prophets to death with the sword: till I, even I, am the only one living; and now they are attempting to take away my life.
He said, "I have been very jealous for Yahweh, the God of Armies; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword. I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away."
He answered,“I have been absolutely loyal to the LORD God of Heaven’s Armies, even though the Israelites have abandoned the covenant they made with you, torn down your altars, and killed your prophets with the sword. I alone am left and now they want to take my life.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
14Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
3Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere; og jeg er alene tilbake, og de søker å ta mitt liv.
4Men hva svarer Gud ham? Jeg har holdt tilbake sju tusen menn for meg selv, som ikke har bøyd kne for Baal.
22Elia sa da til folket: Jeg er alene igjen som en Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti menn.
23La dem derfor gi oss to okser; og la dem velge én okse for seg selv, partere den, legge den på veden, men ikke sette ild under. Jeg skal tilberede den andre oksen, legge den på veden, men ikke sette ild under.
24Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.
9Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
36Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
1Ahab fortalte Jezebel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene la det gå meg ille, ja enda verre, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen morgendagen."
3Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
4Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Men det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd bærer deg bort til jeg ikke vet hvor; og når jeg så kommer til Akab og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og gav dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
8Han svarte: Ja, det er meg; gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
18Likevel har jeg latt sju tusen bli igjen i Israel, alle knær som ikke har bøyd seg for Ba'al, og hver munn som ikke har kysset ham."
18Han svarte: Jeg har ikke ført ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalim.
12Elia svarte og sa til dem: Hvis jeg er en Guds mann, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
14Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
8Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?
25Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
9Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
10Elia svarte og sa til høvedsmannen med femti: Hvis jeg er en Guds mann, så la det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.
14Så sa engelen som hadde samtale med meg: Rop ut og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og Sion med en stor nidkjærhet.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
39Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ingen av dem slippe unna. De grep dem, og Elia førte dem ned til Kishon-bekken og drepte dem der.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg var nidkjær for Sion med stor nidkjærhet, og jeg var nidkjær for henne med stor harme.
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs i Samaria til han hadde ødelagt dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.
30Elia sa til hele folket: Kom nær til meg! Og hele folket kom nær til ham. Han reparerte Herrens alter som var nedbrutt.
10Vær nå klar over at ingenting av Herrens ord, som Herren talte angående Ahabs hus, skal falle til jorden. For Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.
16Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brant opp sauene og tjenerne, og fortærte dem. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
18Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
19For jeg fryktet for vreden og sinnet hvorav Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også den gang.
4Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
18Da skal Herren være nidkjær for sitt land, og ha medynk med sitt folk.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
20Så sendte Akab bud til alle Israels barn, og samlet profetene sammen på Karmelfjellet.