1 Samuel 11:13
Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel.
Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel.
Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.
Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.»
Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
Men Saul sa: «Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
Men Saul sa: "Det skal ikke bli drept noen mann i dag, for i dag har Herren gitt Israel frelse."
Men Saul sa: "Det skal ikke være noen mann som blir drept i dag; for i dag har Herren gitt frelse til Israel."
Men Saul sa: 'Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'
Men Saul sa: "Ingen skal drepes denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel."
Saul svarte: «I dag skal ingen henrettes, for i dag har Herren gjort frelse i Israel.»
Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel.
Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'
But Saul said, "No one will be put to death today, for this is the day the LORD has delivered Israel."
Men Saul sa: «Ingen skal drepes på denne dagen, for i dag har Herren frelst Israel.»
Men Saul sagde: Der skal ingen Mand døe paa denne Dag; thi Herren haver idag gjort Frelsning i Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day: for to day the LORD hath wrought salvation in Israel.
Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren brakt frelse til Israel.
And Saul said, "There shall not a man be put to death this day, for today the LORD has brought salvation to Israel."
Men Saul sa: Ingen mann skal drepes i dag, for i dag har Herren utført frelse i Israel.
Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren frelst Israel.'
Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.
Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.
And Saul{H7586} said,{H559} There shall not a man{H376} be put to death{H4191} this day;{H3117} for to-day{H3117} Jehovah{H3068} hath wrought{H6213} deliverance{H8668} in Israel.{H3478}
And Saul{H7586} said{H559}{(H8799)}, There shall not a man{H376} be put to death{H4191}{(H8714)} this day{H3117}: for to day{H3117} the LORD{H3068} hath wrought{H6213}{(H8804)} salvation{H8668} in Israel{H3478}.
But Saul sayde: There shal noman dye this daye, for to daye hath the LORDE geuen health in Israel.
But Saul said, There shall no man die this day: for to day the Lord hath saued Israel.
And Saul sayde: There shall no man dye this day: For to day the Lorde hath saued Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day: for to day the LORD hath wrought salvation in Israel.
Saul said, There shall not a man be put to death this day; for today Yahweh has worked deliverance in Israel.
And Saul saith, `There is no man put to death on this day, for to-day hath Jehovah wrought salvation in Israel.'
And Saul said, There shall not a man be put to death this day; for to-day Jehovah hath wrought deliverance in Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day; for to-day Jehovah hath wrought deliverance in Israel.
And Saul said, Not a man is to be put to death today: for today the Lord has made Israel safe.
Saul said, "There shall not a man be put to death this day; for today Yahweh has worked deliverance in Israel."
But Saul said,“No one will be killed on this day. For today the LORD has given Israel a victory!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44 Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
12 Da sa folket til Samuel: Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Før de menn hit, så vi kan ta livet av dem.
37 Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38 Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag.
39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg.
41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
5 For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
22 Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
14 Da sa Samuel til folket: Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.
15 Hele folket dro til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn i Gilgal. Og der ofret de fredsoffer for Herren, og Saul og alle Israels menn gledet seg stort.
21 Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
23 Så Herren frelste Israel den dagen, og slaget strakte seg så langt som til Bet-Avens omgivelser.
24 Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.
10 Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
18 Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
13 Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet være du for Herren! Jeg har utført Herrens befaling.
18 «Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»
11 Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
15 Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
16 I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal herske over mitt folk.
4 Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
37 For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
13 Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens ditt Guds bud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14 Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette; Herren har søkt seg ut en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren bød deg.
32 Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
46 I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og ta hodet fra deg. Jeg skal gi filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele verden skal vite at det er en Gud i Israel.
47 Denne samlede forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For Herren eier slaget, og han vil gi dere i vår hånd."
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
5 Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
14 Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
9 Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
19 Herren skal også gi Israel i filisternes hånd, og i morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filisternes hånd.
34 Saul sa: Spre dere blant folket og si til dem: Før meg hver mann sin okse og sin sau, slakt her og spis, men synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. All folket brakte hver mann sitt dyr samme natt og slaktet dem der.
11 Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
22 Så skjedde det på stridens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hendene på noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul selv og hans sønn Jonatan fantes det.
24 Og Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt, at det ikke er noen som ham blant hele folket? Og hele folket ropte og sa: Gud bevare kongen!
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4 Og hele Israel hørte at Saul hadde slått filisternes garnison, og at Israel nå var blitt hatet av filisterne. Folket ble kalt sammen etter Saul til Gilgal.
23 Herren belønner enhver rettferdighet og trofasthet, for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
1 Samuel sa også til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
23 Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.