1 Samuelsbok 26:1

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Skjuler ikke David seg på Hakhilas høyde, som ligger foran Jesjimon?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 23:19 : 19 Da kom noen fra Zif opp til Saul i Gibea og sa: David skjuler seg hos oss i sterkt befesta steder i skogen, på Hachilahøyden sør for Jeshimon.
  • Sal 54:1-7 : 1 Frels meg, Gud, ved ditt navn, og døm meg ved din styrke. 2 Hør min bønn, Gud; lytt til ordene fra min munn. 3 For fremmede har reist seg mot meg, og undertrykkere søker mitt liv: de har ikke Gud for øye. Selah. 4 Se, Gud er min hjelper: Herren er med dem som støtter meg. 5 Han skal gi gjengjeld til mine fiender: utslett dem i din sannhet. 6 Jeg vil gjerne ofre til deg: jeg vil prise ditt navn, HERRE; for det er godt. 7 For han har reddet meg ut av all nød, og mitt øye har sett min vilje over mine fiender.
  • 1 Sam 26:3 : 3 Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
  • Jos 15:24 : 24 Sif, Teleem og Bealot,
  • Jos 15:55 : 55 Maon, Karmel, Sif og Jutta,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    19Da kom noen fra Zif opp til Saul i Gibea og sa: David skjuler seg hos oss i sterkt befesta steder i skogen, på Hachilahøyden sør for Jeshimon.

    20Kongen vil nå gjerne komme ned etter ditt hjertes ønske; så skal vi sørge for å overgi ham i kongens hånd.

  • 88%

    2Da sto Saul opp og dro ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Zifs ørken.

    3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,

    4sendte David speidere av sted og forstod at Saul virkelig hadde kommet.

    5Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.

    6Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»

    7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, der lå Saul og sov i skyttergraven med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.

  • 82%

    10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

    11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, gi din tjener beskjed. Og Herren sa: Han vil komme ned.

    12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.

    13Da sto David opp med sine menn, omkring seks hundre i antall, og forlot Ke'ila, og de dro hvor enn de kunne gå. Og det ble meldt Saul at David var flyktet fra Ke'ila; så han stoppet sin ferd.

    14David oppholdt seg i ørkenen, i fjellfestninger, og han ble boende på et fjell i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

    15Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.

  • 81%

    23Finn ut og forviss dere om alle de gjemmestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikkerhet, så vil jeg dra med dere; og dersom han er i landet, skal jeg finne ham i alle Juda tusener.

    24Da sto de opp og dro til Zif før Saul; men David og hans menn var i ørkenen Maon, i slettene sør for Jeshimon.

    25Saul og hans menn dro også for å lete etter ham. Da fikk David beskjed; derfor dro han ned til en klippe og ble værende i ørkenen Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ørkenen Maon.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.

  • 6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, og mennene som var med ham – nå oppholdt Saul seg i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle hans tjenere rundt seg –

  • 73%

    1Da det skjedde at Saul var vendt tilbake etter å ha fulgt etter filisterne, fikk han høre: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.

    2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn av hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene hvor villgeitene holder til.

    3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

  • 13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.

  • 1Her er de som kom til David i Siklag, mens han ennå holdt seg skjult på grunn av Saul, sønn av Kis. De var blant de mektige menn, hjelpere i krigen.

  • 9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

  • 72%

    1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

    2Saul var på den ytterste delen av Gibea, under et granatepletre i Migron, sammen med omkring seks hundre mann.

  • 72%

    1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.

    2David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.

  • 10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.

  • 16Og Saul, og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Gibea i Benjamin; men filisterne slo leir i Mikmas.

  • 8Gat, Maresja og Zif,

  • 4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.

  • 6Da Israels menn så at de var i fare (for folket var i angst), gjemte de seg i huler og i kratt, og i klipper og på høye steder og i groper.

  • 71%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'

  • 70%

    7Og Saul fikk høre at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.

    8Da kalte Saul hele folket sammen til krig for å dra ned til Ke'ila og belære David og hans menn.

  • 1Det skjedde etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått Amalekittene, at han ble værende to dager i Siklag.

  • 3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?

  • 1Da fikk David beskjed: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.

  • 24Sif, Teleem og Bealot,

  • 22Derfor spurte de Herren videre, om mannen fortsatt skulle komme dit. Og Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant sakene.

  • 18Så David flyktet og slapp unna, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel bodde i Naiot.

  • 5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.

  • 20La derfor ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens ansikt, for Israels konge har gått ut for å lete etter en loppe, som en som jakter på en rapphøne i fjellene.»

  • 5Den ene klippens fremside vendte nordover mot Mikmasj, og den andre vendte sørover mot Gibea.

  • 17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 5Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.