1 Samuelsbok 26:13
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.
Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med god avstand mellom seg og dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto langt borte på toppen av fjellet. Det var stor avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og stilte seg på toppen av en fjern høyde, adskilt fra folket med et stort mellomrom.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
David crossed over to the other side and stood on top of the hill at a distance, with a wide space between them.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
Der David var kommen over paa hiin Side, da stod han paa Bjergets Top langt fra; der var meget Rum imellem dem.
Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space being between them:
Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Then David went over to the other side and stood on the top of a hill a great distance away, a large space being between them.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av åsen langt borte. Det var god avstand mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;
Deretter gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell et stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Now whan Dauid was come ouer on ye other syde, he stode vpon the toppe of the mount a farre of (so that there was a wyde space betwene them)
Then Dauid went vnto the other side, and stoode on the toppe of an hill a farre off, a great space being betweene them.
Then Dauid went ouer to the other syde, and stoode on the toppe of an hill a farre of (a great space being betweene them:)
¶ Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space [being] between them:
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
And David passeth over to the other side, and standeth on the top of the hill afar off -- great `is' the place between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and took his place on the top of a mountain some distance away, with a great space between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David crossed to the other side and stood on the top of the hill some distance away; there was a considerable distance between them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
1Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Skjuler ikke David seg på Hakhilas høyde, som ligger foran Jesjimon?»
2Da sto Saul opp og dro ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Zifs ørken.
3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
4sendte David speidere av sted og forstod at Saul virkelig hadde kommet.
5Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.
6Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, der lå Saul og sov i skyttergraven med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
8Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
11Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
12Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal mellom dem.
13Da sto David opp med sine menn, omkring seks hundre i antall, og forlot Ke'ila, og de dro hvor enn de kunne gå. Og det ble meldt Saul at David var flyktet fra Ke'ila; så han stoppet sin ferd.
14David oppholdt seg i ørkenen, i fjellfestninger, og han ble boende på et fjell i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
15David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.
16Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
10Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, og mennene som var med ham – nå oppholdt Saul seg i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle hans tjenere rundt seg –
25Kongen satte seg på sitt vanlige sted ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
23Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
8Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
14David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
24Da sto de opp og dro til Zif før Saul; men David og hans menn var i ørkenen Maon, i slettene sør for Jeshimon.
20David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
2David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
16Vaktene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de slo hverandre ned.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
6Den unge mannen som fortalte ham dette sa: Jeg skjedde ved en tilfeldighet å være på Gilboafjellet, og der så jeg Saul lenet på sitt spyd; og vognene og rytterne forfulgte ham tett.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.
29David dro da opp derfra og holdt til i sterke festningsverk ved En-Gedi.
41Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
40Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg.