Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Er det så, så gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Jehu hilste ham og sa: Er ditt hjerte oppriktig med mitt, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Gi meg hånden! Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen til seg.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot mitt, slik mitt er mot ditt? Jonadab svarte: Ja, så visst! Gi meg hånden. Han rakte ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Han dro derfra og møtte Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: 'Er ditt hjerte ærlig mot meg, liksom mitt hjerte er mot ditt?' Jonadab svarte: 'Ja, det er det.' Jehu svarte: 'Gi meg hånden.' Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett, like som mitt er med ditt hjerte?» Og Jonadab svarte: «Det er det.» Da sa han: «Gi meg din hånd.» Og han rakte ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han hadde reist derfra, møtte han Jehonadab, Rechabs sønn, som kom for å møte ham; han hilste ham og sa: Er ditt hjerte i harmoni med mitt? Jehonadab svarte: Ja, det er. Hvis det er, gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham og han velsignet ham og sa: Er ditt hjerte like oppriktig som mitt er med ditt hjerte? Jonadab sa: Det er det. Da sa han: Gi meg din hånd; og han ga ham sin hånd, og han lot ham stige opp til seg i vognen.
Da han dro videre derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste på ham og spurte: «Er ditt hjerte riktig mot meg, som mitt hjerte er mot deg?» Jonadab svarte: «Ja, det er det.» «Hvis det er, gi meg din hånd.» Da ga han ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han forlot stedet, møtte han Jehonadab, sønn av Rechab, på vei for å møte ham; Jehu hilste ham og spurte: «Er ditt hjerte i harmoni med mitt?» Jehonadab svarte: «Ja, det er det. Om så, gi meg din hånd.» Han tok hans hånd og løftet ham opp i vognen sin.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han dro videre, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og spurte: «Står ditt hjerte rett, som mitt hjerte står med ditt?» Jonadab svarte: «Ja, det gjør det.» «Gi meg din hånd,» sa Jehu. Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen til seg.
When Jehu left there, he met Jehonadab son of Rechab, who was coming to meet him. Jehu greeted him and said, "Is your heart as true to mine as mine is to yours?" Jehonadab replied, "It is." "If so," Jehu said, "give me your hand." So he gave his hand, and Jehu helped him into the chariot.
Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.
Og der han drog derfra, da fandt han Jonadab, Rechabs Søn, som mødte ham, og han velsignede ham og sagde til ham: Mon dit Hjerte er oprigtigt, saasom mit Hjerte med dit Hjerte? og Jonadab sagde: Det er. Er det saa, da giv (mig) din Haand; og han gav (ham) sin Haand, og han lod ham stige op til sig i Vognen.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro derfra, møtte han Jehonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rettferdig, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
And when he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? And Jehonadab answered, It is. If it is, give me your hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro videre derfra, traff han Jehonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham, og han velsignet ham og sa: ‘Er ditt hjerte rett, slik som mitt hjerte er med ditt hjerte?’ Og Jonadab sa: ‘Det er rett.’ – ‘Gi meg da din hånd,’ så han ga ham sin hånd, og Jehu fikk ham opp i vognen sin,
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham; og han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jonadab svarte: Ja, det er det. Hvis det er tilfelle, gi meg din hånd. Han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Og da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, og hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot meg, som mitt er mot deg? Og Jonadab svarte: Det er det. Og Jehu sa: Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han fikk ham opp i vognen sin.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And whan he wente from thence, he foude Ionadab ye sonne of Rechab, which met him, & saluted him. And he sayde vnto him: Is thyne hert righte, as myne hert is with thyne hert? Ionadab sayde: Yee. Yf it be so (sayde he) then geue me thy hande. And he gaue him his hande. And so he caused him to syt besyde him in the charet,
And when he was departed thence, hee met with Iehonadab the sonne of Rechab coming to meete him, and he blessed him, and sayde to him, Is thine heart vpright, as mine heart is towarde thine? And Iehonadab answered, Yea, doubtlesse. Then giue me thine hande; when he had giuen him his hande, he tooke him vp to him into the charet.
And when he was departed thence, he met with Iehonadab the sonne of Rechab comming against him, and he blessed him, & sayde to him: Is thyne heart right, as myne heart is true with thine? And Iehonadab aunswered: Yea that it is. Then geue me thyne hand. And when he had geuen him his hande, he toke him vp to him into the charet,
¶ And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab [coming] to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart [is] with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give [me] thine hand. And he gave [him] his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he was departed there, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? Jehonadab answered, It is. If it be, give me your hand. He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And he goeth thence, and findeth Jehonadab son of Rechab -- to meet him, and blesseth him, and saith unto him, `Is thy heart right, as my heart `is' with thy heart?' and Jehonadab saith, `It is;' -- `Then it is; give thy hand;' and he giveth his hand, and he causeth him to come up into him into the chariot,
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he had gone away from there, he came across Jehonadab, the son of Rechab: and he said good-day to him, and said to him, Is your heart true to mine, as mine is to yours? And Jehonadab in answer said, It is; and Jehu said, If it is, give me your hand. And he gave him his hand, and he made him come up into his carriage.
When he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him. He greeted him, and said to him, "Is your heart right, as my heart is with your heart?" Jehonadab answered, "It is." "If it is, give me your hand." He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he left there, he met Jehonadab, son of Rekab, who had been looking for him. Jehu greeted him and asked,“Are you as committed to me as I am to you?” Jehonadab answered,“I am!” Jehu replied,“If so, give me your hand.” So he offered his hand and Jehu pulled him up into the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Ba'als hus, og sa til Ba'als tilbedere: Se nøye etter og se at ingen av Herrens tjenere er her, men bare Ba'als tilbedere.
16Fordi Jonadabs, sønn av Rekab, sønner har overholdt sin fars bud, mens dette folket ikke har lyttet til meg.
31Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
32Så tok de på seg sekkestrie rundt livet, og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve." Han svarte: "Er han ennå i live? Han er min bror."
33Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
2Gå til Rekabittenes hus, og snakk med dem. Før dem inn i Herrens hus, til et av kamrene, og gi dem vin å drikke.
3Da tok jeg Ja'asanja, sønn av Jeremia, sønn av Habassinja, og hans brødre, og alle hans sønner, og hele Rekabittenes hus,
5Og jeg satte krukker fulle av vin og kopper foran Rekabittenes hus, og jeg sa til dem: Drikk vin.
6Men de sa: Vi vil ikke drikke vin, for Jonadab, sønn av Rekab, vår far, befalte oss og sa: Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller deres sønner, for evig.
12Og han brøt opp og dro til Samaria. På veien, ved fårehuset,
13møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen av Juda, og sa: Hvem er dere? Og de svarte: Vi er brødrene til Akasja, og vi er på vei for å hilse på kongens barn og dronningens barn.
14Og han sa: Ta dem levende. Og de tok dem levende og drepte dem ved fårehusporsjonen, førtito menn. Han etterlot ingen av dem.
18Og Jeremia sa til Rekabittenes hus: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har fulgt Jonadabs, deres fars, bud og holdt alle hans forordninger, og gjort alt det han har befalt dere,
19Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, sønn av Rekab, skal aldri mangle en mann til å stå for mitt ansikt for evig.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
14Jonadabs, sønn av Rekab, ord, som han befalte sine sønner om ikke å drikke vin, har blitt fulgt; til denne dag drikker de ikke, men adlyder sin fars bud. Men jeg har talt til dere, tidlig og ofte, og dere har ikke hørt på meg.
4Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
2Noen år senere dro han ned til Ahab i Samaria. Og Ahab slaktet sauer og okser i mengde for ham og folket han hadde med seg, og han overtalte ham til å dra med ham opp til Ramot i Gilead.
3Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
21Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.
8Slik har vi adlydt stemmen til Jonadab, sønn av Rekab, vår far, i alt det han har befalt oss, å ikke drikke vin alle våre dager, verken vi, våre koner, våre sønner eller våre døtre.
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
25Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg fra sine brødre og før ham inn i et indre rom.
20Elisha forlot oksene, sprang etter Elia og sa: "La meg få lov til å kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg." Elia sa til ham: "Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?"
21Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med plogredskapene og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
11Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
10Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
33Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
14Han vant hjertene til alle mennene i Juda, som om de var ett menneske, så de sendte bud til kongen: «Kom tilbake, du og alle dine tjenere.»
15Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, konge av Israel, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead; og syrerne såret Joram.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer akkurat som din tjener sa.
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
14Han dro etter mannen fra Gud og fant ham sittende under en eik, og han spurte ham: Er du mannen fra Gud som kom fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.
15Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
5Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
5Da han kom dit, satt hærens kapteiner der. Han sa: Jeg har en beskjed til deg, kaptein. Jehu spurte: Hvem av oss? Og han svarte: Til deg, kaptein.
16Så kjørte Jehu i sin vogn til Jezreel, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
32Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
4Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
21Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: Er alt bra?
17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
23Da han hadde spist brødet og drukket, salte han eselet for ham, for profeten som han hadde brakt tilbake.
29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.