2 Kongebok 4:27
Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'
Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."
Da hun kom til Guds mann på åsen, grep hun ham om føttene; men Gehazi kom nær for å dytte henne bort. Men Guds mann sa: La henne være; for hennes sjel er plaget i henne, og Herren har skjult det for meg, og har ikke fortalt meg.
Men da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi gikk for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: La henne være, for hun er dypt i sorg, og Herren har holdt det skjult for meg og ikke latt meg få vite det.
Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
Da hun nådde frem til Guds mann på høyden, grep hun tak i føttene hans. Men Gehazi kom nær for å stanse henne, og Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er plaget – Herren har latt henne bære dette alene uten å fortelle meg.»
Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
Men da hun kom fram til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å dytte henne bort, men gudsmannen sa: «La henne være, for hun er i stor smerte, og Herren har skjult det for meg. Han har ikke latt meg vite det.»
When she reached the man of God at the mountain, she took hold of his feet. Gehazi came to push her away, but the man of God said, 'Leave her alone! She is deeply troubled, but the LORD has hidden the reason from me and has not told me.'
Når hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om hans føtter. Gehazi gikk bort for å skyve henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
Og der hun kom til den Guds Mand paa Bjerget, da holdt hun fast ved hans Fødder; da gik Gihesi frem at støde hende (derfra), og den Guds Mand sagde: Lad hende være, thi hendes Sjæl er beskeligen bedrøvet i hende, og Herren haver skjult det for mig og ikke givet mig det tilkjende.
And when she came to the man of God to the hill, she caught him by the feet: but Gehazi came near to thrust her away. And the man of God said, Let her alone; for her soul is vexed within her: and the LORD hath hid it from me, and hath not told me.
Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehazi gikk frem for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hun er i stor nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.
And when she came to the man of God to the hill, she caught him by the feet: but Gehazi came near to thrust her away. And the man of God said, Let her alone; for her soul is vexed within her: and the LORD has hidden it from me, and has not told me.
Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun hans føtter. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er bedrøvet; men Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.
Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehazi kom for å skyve henne vekk, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp nød, og Herren har holdt det skjult for meg.'
Men da hun kom opp til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom frem for å støte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hun er i stor nød. Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.
Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi prøvde å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er i nød, og Herren har skjult det for meg, ikke fortalt meg om det.»
But whan she came to the man of God vpon ye mount, she helde him by his fete. And Gehasi stepte to her, to put her awaye. But ye man of God sayde: Let her alone, for hir soule is in heuynes, and the LORDE hath hyd it fro me, and not shewed it me.
And when shee came to the man of God vnto the moutaine, she caught him by his feete: and Gehazi went to her, to thrust her away: but the man of God said, Let her alone: for her soule is vexed within her, and the Lorde hath hid it from me, and hath not told it mee.
And when she came to the man of God vp to the hill, she caught him by the feete: But Gehezi went to her, to thrust her away. And the man of God sayde: Let her alone, for her soule is vexed within her, and the Lorde hath hid it from me, and hath not tolde it me.
And when she came to the man of God to the hill, she caught him by the feet: but Gehazi came near to thrust her away. And the man of God said, Let her alone; for her soul [is] vexed within her: and the LORD hath hid [it] from me, and hath not told me.
When she came to the man of God to the hill, she caught hold of his feet. Gehazi came near to thrust her away; but the man of God said, Let her alone: for her soul is vexed within her; and Yahweh has hid it from me, and has not told me.
And she cometh in unto the man of God, unto the hill, and layeth hold on his feet, and Gehazi cometh nigh to thrust her away, and the man of God saith, `Let her alone, for her soul `is' bitter to her, and Jehovah hath hidden `it' from me, and hath not declared `it' to me.'
And when she came to the man of God to the hill, she caught hold of his feet. And Gehazi came near to thrust her away; but the man of God said, Let her alone: for her soul is vexed within her; and Jehovah hath hid it from me, and hath not told me.
And when she came to the man of God to the hill, she caught hold of his feet. And Gehazi came near to thrust her away; but the man of God said, Let her alone: for her soul is vexed within her; and Jehovah hath hid it from me, and hath not told me.
And when she came to where the man of God was on the hill, she put her hands round his feet; and Gehazi came near with the purpose of pushing her away; but the man of God said, Let her be, for her soul is bitter in her; and the Lord has kept it secret from me, and has not given me word of it.
When she came to the man of God to the hill, she caught hold of his feet. Gehazi came near to thrust her away; but the man of God said, "Leave her alone; for her soul is troubled within her; and Yahweh has hidden it from me, and has not told me."
But when she reached the prophet on the mountain, she grabbed hold of his feet. Gehazi came near to push her away, but the prophet said,“Leave her alone, for she is very upset. The LORD has kept the matter hidden from me; he didn’t tell me about it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Hun sa: Ba jeg om en sønn av deg, herre? Sa jeg ikke: Ikke skap falske forhåpninger hos meg?
29Han sa til Gehasi: Bind opp kappen din, ta staven min i hånden og gå av sted. Om du møter noen, hils ikke, og om noen hilser, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
32Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
36Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
20Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun kalte på mannen sin og sa: Send meg, vær så snill, en av de unge mennene og et esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
23Mannen sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
24Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.
25Så dro hun av sted til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: Se, der er kvinnen fra Sjunem.
26Skynd deg og møt henne. Spør henne: Er alt vel med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Alt er vel.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: Kall inn denne kvinnen fra Sjunem. Når han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
14Han sa: Hva skal vi gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenerinne!
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
18Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
21Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
2Og kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro med husstanden sin og oppholdt seg i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage til kongen over sitt hus og sin jord.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til gudsmannen, og sa: «Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store tingene Elisa har gjort.»
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket et dødt menneske til live, kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live og ropte til kongen for sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisa vekket til live.»
6Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham. Kongen utnevnte en tjenestemann til henne og sa: «Gi tilbake alt som var hennes, og all avlingen på marken fra den dagen hun forlot landet, helt til nå.»
7Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
8En dag dro Elisja til Sjunem. Der var det en rik kvinne som ba ham inntrengende om å spise. Så ofte han kom forbi, stakk han innom for å spise.
9Hun sa til mannen sin: Se, jeg er nå klar over at dette er en hellig Guds mann som stadig går forbi oss.
1En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset? Hun svarte: Jeg har ingenting i huset, bare en krukke med olje.
6Da kom kvinnen og fortalte mannen sin: «En mann fra Gud kom til meg, og hans ansikt var som Guds engles ansikt, meget fryktinngytende. Men jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.»
24Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
25Men han gikk inn og sto for sin herre. Og Elisha sa til ham: Hvor kommer du fra, Gehazi? Og han sa: Din tjener har ikke vært noe sted.
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
20Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
21Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: Er alt bra?
3Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
4Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
4Når han legger seg, skal du merke stedet hvor han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
26Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.