2 Samuel 24:20
Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen.
Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom over mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så og la merke til kongen og hans tjenere komme imot ham; og Arauna gikk ut, bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Og Araunah så, og så kongen og tjenerne hans komme mot ham; og Araunah gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot bakken som en tegn på respekt.
Arauna så seg omkring og oppdaget kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden for kongen.
Da Aravna så kongen og hans tjenere komme mot ham, gikk han ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Da Araunah så kongen og hans tjenere nærme seg, gikk han ut og bøyde seg dypest for kongen på bakken.
Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Da så Arauna opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom imot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg til jorden for kongen.
When Araunah saw the king and his officials coming toward him, he went out and bowed down before the king with his face to the ground.
Da så Arauna opp og fikk se kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg til jorden foran kongen.
Og Aravna saae sig om og saae Kongen og hans Tjenere komme over til sig; og Aravna gik ud og bøiede sit Ansigt for Kongen til Jorden.
And Araunah looked, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king on his face upon the ground.
Arauna så opp og fikk se kongen og hans tjenere komme mot ham. Og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
And Araunah looked, and saw the king and his servants coming toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så kongen og hans tjenere komme mot ham. Han gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så mot David og så kongen og hans tjenere komme mot ham, og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og falt på ansiktet mot jorden foran kongen.
And Araunah{H728} looked{H8259} forth, and saw{H7200} the king{H4428} and his servants{H5650} coming on{H5674} toward him: and Araunah{H728} went out,{H3318} and bowed{H7812} himself before the king{H4428} with his face{H639} to the ground.{H776}
And Araunah{H728} looked{H8259}{(H8686)}, and saw{H7200}{(H8799)} the king{H4428} and his servants{H5650} coming on{H5674}{(H8802)} toward him: and Araunah{H728} went out{H3318}{(H8799)}, and bowed{H7812}{(H8691)} himself before the king{H4428} on his face{H639} upon the ground{H776}.
And wha Arafna loked aboute him, he sawe the kynge with his seruauntes goinge vnto him, and he worshipped vpon his face to the grounde,
And Araunah looked, and sawe the King and his seruants comming towarde him, and Araunah went out, and bowed himselfe before the King on his face to the ground,
And Areuna loked, and sawe the king and his seruauntes comming toward him: and Areuna went out, and bowed him selfe before the king on his face vpon the ground.
And Araunah looked, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king on his face upon the ground.
Araunah looked forth, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
And Araunah looketh, and seeth the king and his servants passing over unto him, and Araunah goeth out and boweth himself to the king -- his face to the earth.
And Araunah looked forth, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
And Araunah looked forth, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
And Araunah, looking out, saw the king and his servants coming to him: and Araunah went out, and went down on his face to the earth before the king.
Araunah looked out, and saw the king and his servants coming on toward him. Then Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
When Araunah looked out and saw the king and his servants approaching him, he went out and bowed to the king with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
20 Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
21 Og da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg til jorden for David.
22 Da sa David til Ornan: Gi meg plassen til denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi meg den for full pris, så pesten kan stanses blant folket.
23 Og Ornan sa til David: Ta den til deg, og la min herre kongen gjøre hva som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene også for brennoffer, og treskeredskapene til ved, og hveten til matoffer; jeg gir det alt.
24 Men kongen David sa til Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris, for jeg vil ikke ta det som er ditt for Herren, eller ofre brennoffer uten kostnad.
25 Så ga David til Ornan for stedet seks hundre sjekel gull etter vekt.
26 Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og kalte på Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.
21 Arauna spurte: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe mekketerren fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan bli stoppet blant folket.
22 Arauna sa til David: La min herre kongen ta og ofre hva han mener er godt. Se her, okser for brennoffer, og treskeutstyr og okseutstyr til ved.
23 Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
24 Kongen sa til Arauna: Nei, men jeg vil kjøpe det av deg for en pris; jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe. Så David kjøpte mekketerren og oksene for femti sekel sølv.
25 David bygde da et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnfalt for landet, og pesten ble stoppet fra Israel.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp, reis et alter for Herren på mekketerren til Arauna jebusitten.
19 David gikk opp i henhold til Gads ord, slik Herren hadde befalt.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
8 Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
23 Og de fortalte kongen: Se, Natan profeten er her. Og da han kom inn for kongen, bøyde han seg med ansiktet mot jorden.
2 Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
20 David sa til hele menigheten: «Lov Herren deres Gud.» Og hele menigheten lovpris Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilbad Herren og kongen.
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, og falt på sitt ansikt foran David, og bøyde seg ned til jorden,
18 Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
26 Mannen bøyde seg ned, tilbad Herren,
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren, bøyde seg til jorden.
16 Batseba bøyde seg og viste kongen ære, og kongen sa: Hva ønsker du?
53 Kong Salomo sendte bud og hentet ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå til ditt hus.
12 Da kongen kom fra Damaskus, så han alteret, og han nærmet seg alteret og ofret på det.
41 Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.
31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: Må min herre kong David leve for evig.
32 Kong David sa: Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
14 Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
1 Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
16 Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
6 Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
16 Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
28 Kong David svarte: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn for kongen og sto foran ham.
29 Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg ned og tilbad.
47 Kongens tjenere har kommet for å velsigne vår herre kong David, og de har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
2 Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
33 Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
12 Og Abraham bøyde seg for folkene i landet.
30 Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.
14 Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
32 Da David kom til toppen av fjellet, der han tilba Gud, kom Husjai, arkitten, for å møte ham, med sin kappe revet i stykker og jord på hodet.
20 Da stod David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de mat fram for ham, og han spiste.
28 Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
18 Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?