2 Samuelsbok 7:18
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herrens åsyn, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for HERREN, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette sted?»
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said, "Who am I, O Lord GOD, and what is my house, that you have brought me thus far?
Da trådte kong David frem for Herren, satte seg ned og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus siden du har brakt meg så langt?
Da kom Kong David og blev for Herrens Ansigt, og han sagde: Hvo er jeg, Herre, Herre, og hvad er mit Huus, at du haver ført mig hidindtil?
Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herren, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that you have brought me this far?
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren; og han sa: Hvem er jeg, O Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min familie, at du har ledet meg til nå?
kynge Dauid came and sat him downe before the LORDE, and sayde: O LORDE God, who am I? and what is my house, yt thou hast broughte me thus farre?
Then King Dauid went in, and sate before the Lorde, and sayde, Who am I, O Lorde God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Then went king Dauid in, and set him downe before the Lord, and sayde: Who am I, O Lorde God? and what is my house that thou hast brought me hyther to?
¶ Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who [am] I, O Lord GOD? and what [is] my house, that thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, Who am I, Lord Yahweh, and what is my house, that you have brought me thus far?
And king David cometh in and sitteth before Jehovah, and saith, `Who `am' I, Lord Jehovah? and what my house, that Thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Lord Jehovah, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Lord Jehovah, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in and took his seat before the Lord, and said, Who am I, O Lord God, and what is my family, that you have been my guide till now?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, "Who am I, Lord Yahweh, and what is my house, that you have brought me thus far?
David Offers a Prayer to God King David went in, sat before the LORD, and said,“Who am I, O Sovereign LORD, and what is my family, that you should have brought me to this point?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15I samsvar med alle disse ordene og i henhold til hele denne visjonen, så talte Natan til David.
16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og behandlet meg i samsvar med en manns ære, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne storhet ved å avsløre alle disse store tingene.
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en fjern framtid. Og er dette menneskets vei, Herre Gud?
20Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For din ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store ting, for å få din tjener til å kjenne dem.
17Ifølge alle disse ordene, og etter hele denne åpenbaringen, talte Natan til David.
1Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om,
2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng.
3Og Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
1Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
6Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7Natan sa da til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, og jeg har utfritt deg fra Sauls hånd.
25Og nå, Herre Gud, la ordet som du har talt om din tjener og om hans hus bli stadfestet for alltid, og gjør som du har sagt.
26Og måtte ditt navn bli opphøyd for evig, idet man sier: Herren hærskarenes Gud er Gud over Israel. Og må din tjener Davids hus bli etablert for ditt åsyn.
27For du, Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk: Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, og Guds fotstøtte, og jeg hadde forberedt byggingen.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
7I alle de steder hvor jeg har vandret med alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord til noen av Israels stammer, som jeg befalte å gjete mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
8Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for å være fyrste over mitt folk, over Israel.
27Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?
28Kong David svarte: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn for kongen og sto foran ham.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'
7Det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at du hadde dette på hjertet.
17Og i min far Davids hjerte var det et ønske om å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
18Og Herren sa til min far David: Det var godt at det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
26Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd?
8Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
17Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
18Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
32Kong David sa: Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
7"Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge i stedet for min far David, men jeg er bare et lite barn og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn."
15Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sin hånd har oppfylt hva han sa,
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?
21David svarte Mikal: Det var for Herrens skyld, han som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, for å sette meg til fyrste over Herrens folk, Israel; derfor vil jeg leke og danse for Herren.
18Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»