Apostlenes gjerninger 22:28

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne friheten for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født fri.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    24Kommandanten beordret at han skulle bringes inn i borgen, og sa at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.

    25Da de bandt ham med reimer, sa Paulus til offiseren som stod ved: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?

    26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.

    27Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.

  • 75%

    29Da trakk de seg umiddelbart bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Kommandanten ble også redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.

    30Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 72%

    32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Så kom kommandanten nær, tok ham og beordret at han skulle bindes med to kjettinger, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.

  • 71%

    16Da vi kom til Roma, overleverte hundreåringen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

    17Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'

    18De undersøkte meg og ville sette meg fri fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.

    19Men da jødene motsatte seg det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.

  • 37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: Kan jeg få lov til å tale til deg? Han spurte: Kan du grekisk?

  • 8Paulus forsvarte seg selv og sa: Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.

  • 10Da landshøvdingen ga tegn til Paulus at han kunne snakke, svarte Paulus: «Siden jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg med glede til mitt forsvar.

  • 69%

    17Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.

    18Han tok ham med seg, og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg.

    19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side med ham alene, og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?

  • 69%

    1Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Paulus rakte da hånden ut og begynte sitt forsvar:

    2Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:

  • 23Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham.

  • 68%

    27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem; så kom jeg med soldater og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.

    28Da jeg ønsket å vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham til deres råd.

    29Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.

    30Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.

  • 68%

    29Og Paulus sa: Jeg ber Gud om at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg er, unntatt disse lenkene.

    30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

    31Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.

    32Agrippa sa da til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.

  • 68%

    10Da sa Paulus: Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde bli dømt. Jeg har ikke gjort urett mot jødene, som du godt vet.

    11Hvis jeg har gjort noe galt eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe om det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.

  • 68%

    15Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen til å dø før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.

    17Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 1Stå derfor fast i den friheten som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke igjen binde i trelldommens åk.

  • 10Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.

  • 67%

    36Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.

    37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.

    38Soldatene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.

  • 1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er dere ikke mitt verk i Herren?

  • 6Men da Paulus skjønte at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. Det er på grunn av håpet og de dødes oppstandelse jeg står til rette.

  • 19For selv om jeg er fri fra alle mennesker, har jeg gjort meg selv til alles tjener for å kunne vinne flere.

  • 66%

    20Og fordi jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for disse sakene.

    21Men da Paulus anket for å bli bevart slik til keiseren kunne høre saken, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.

  • 66%

    21Ble du kalt som slave? Bekymre deg ikke for det. Men hvis du kan bli fri, bruk det heller.

    22For den som er kalt i Herren som slave, er Herrens frie mann. Likeså er den som er kalt som fri, Kristi slave.

  • 1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en offiser i Augustus’ kohort.

  • 7Men den øverste kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med makt fra våre hender,

  • 33De svarte ham: "Vi er Abrahams ætt og har aldri vært i trelldom for noen. Hvordan kan du si: 'Dere skal bli fri'?"