Apostlenes gjerninger 24:23
Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham.
Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham.
Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.
Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.
Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.
Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.
Han befalte en senturion om å holde Paulus, men ga ham samtidig frihet, og beordret at ingen av hans bekjente skulle forhindres fra å tjene eller besøke ham.
Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham.
He ordered the centurion to keep Paul under guard but to give him some freedom and not to prevent his friends from attending to his needs.
Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
Og han befoel Høvedsmanden over Hundrede at bevogte Paulus og lade ham have Ro, og ikke forbyde Nogen af hans Egne at tjene ham eller at komme til ham.
And he commanded a centurion to keep Paul, and to let him have liberty, and that he should forbid none of his quaintance to minister or come unto him.
Han befalte en centurion å holde Paulus i varetekt, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans bekjente i å besøke ham eller tjene ham.
And he commanded a centurion to keep Paul, and to let him have freedom, and that he should permit none of his friends to minister or come to him.
Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham.
Og han ga ordre til centurionen om at han skulle holdes i varetekt, men få lettelser; og ikke å forby noen av hans venner å ta seg av ham.
Og han ga ordre til offiseren om å holde Paulus under vakthold, men tillate ham frihet og ikke hindre vennene hans i å besøke ham.
And he commaunded an vndercaptayne to kepe Paul and that he shuld have rest and that he shuld forbyd none of his aquayntauce to minister vnto him or to come vnto him.
But he commaunded the vndercaptayne to kepe Paul, and to let him haue rest, and that he shulde forbydde none of his acquauntauce to mynister vnto him, or to come vnto him.
Then hee commaunded a Centurion to keepe Paul, and that he should haue ease, and that he should forbid none of his acquaintance to minister vnto him, or to come vnto him.
And he commaunded an vnder captayne to kepe Paul, and to let hym haue rest, and that he shoulde forbyd none of his acquayntaunce to minister vnto hym, or to come vnto hym.
And he commanded a centurion to keep Paul, and to let [him] have liberty, and that he should forbid none of his acquaintance to minister or come unto him.
He ordered the centurion that Paul should be kept in custody, and should have some privileges, and not to forbid any of his friends to serve him or to visit him.
having given also a direction to the centurion to keep Paul, to let `him' also have liberty, and to forbid none of his own friends to minister or to come near to him.
And he gave order to the centurion that he should be kept in charge, and should have indulgence; and not to forbid any of his friends to minister unto him.
And he gave order to the centurion that he should be kept in charge, and should have indulgence; and not to forbid any of his friends to minister unto him.
And he gave orders to the captain to keep Paul under his control, and to let him have everything he had need of; and not to keep his friends from coming to see him.
He ordered the centurion that Paul should be kept in custody, and should have some privileges, and not to forbid any of his friends to serve him or to visit him.
He ordered the centurion to guard Paul, but to let him have some freedom, and not to prevent any of his friends from meeting his needs.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da vi kom til Roma, overleverte hundreåringen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'
18De undersøkte meg og ville sette meg fri fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
22Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Si ikke til noen at du har meddelt dette til meg.
23Han kalte til seg to centurioner og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Caesarea, samt sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
24Gi dem ridedyr til Paulus, så de kan føre ham trygt til guvernør Felix.
25Han skrev et brev som lød slik:
26Claudius Lysias hilser den høyt ærede guvernør Felix.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem; så kom jeg med soldater og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.
3Neste dag kom vi til Sidon. Julius behandlet Paulus med vennlighet og ga ham tillatelse til å gå til sine venner for å hente styrke.
24Kommandanten beordret at han skulle bringes inn i borgen, og sa at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med reimer, sa Paulus til offiseren som stod ved: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.
27Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
29Da trakk de seg umiddelbart bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Kommandanten ble også redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
30Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.
31Så tok soldatene Paulus som det ble befalt dem, og førte ham om natten til Antipatris.
17Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med seg, og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg.
19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side med ham alene, og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
22Da Felix hørte dette, og han hadde mer inngående kjennskap til denne veien, utsatte han saken og sa: «Når den øverste kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres mer fullstendig.»
21Men da Paulus anket for å bli bevart slik til keiseren kunne høre saken, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
26Han håpet også at Paulus ville gi ham penger slik at han kunne slippe ham fri; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
27Men etter to år ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi Felix ønsket å gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli værende i fengsel.
24Etter noen dager kom Felix med sin jødiske kone Drusilla og sendte etter Paulus, og hørte på ham om troen på Kristus.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en offiser i Augustus’ kohort.
30Paulus bodde der to hele år i sitt eget leide hus, der han tok imot alle som kom til ham.
31Han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten noen hindring.
31Noen av de asiatiske lederne, venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Så kom kommandanten nær, tok ham og beordret at han skulle bindes med to kjettinger, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram Paulus-saken for kongen og sa: Det er en mann her som ble etterlatt i fengsel av Felix.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
10Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.
35Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.
36Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.
43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.
7Men den øverste kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med makt fra våre hender,
8og befalte de som ville anklage ham, å komme til deg. Ved å undersøke ham selv kan du finne ut alt vi anklager ham for.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart skulle dra dit.
24Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
23Neste dag kom Agrippa og Bernike med stor prakt, og gikk inn i høringssalen sammen med hærførerne og de innflytelsesrike mennene i byen, og Festus befalte at Paulus skulle føres inn.
15Derfor skal dere nå sammen med rådet bestille at kommandanten bringer ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke hans sak nærmere; og vi, før han kommer nær, er klar til å drepe ham.
6Etter å ha blitt blant dem i over ti dager, dro han til Caesarea, og neste dag satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
11Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus hadde sagt.
35sa han: Jeg vil høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle bli holdt i Herodes' forhørshall.
30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
4Men for ikke å trette deg for mye, ber jeg om at du i din nåde vil lytte til oss kort.