Apostlenes gjerninger 23:22
Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Si ikke til noen at du har meddelt dette til meg.
Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Si ikke til noen at du har meddelt dette til meg.
Da lot den øverste befalingsmannen den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller noen at du har gjort dette kjent for meg.
Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.
Da lot kommandanten den unge mannen gå, og han påla ham: Si ikke til noen at du har gjort dette kjent for meg.
Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."
Da kommandanten sendte ham bort, ga han ham ordre om ikke å si til noen at han hadde fortalt ham dette.
Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.
Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Ikke si til noen at du har fortalt meg dette.
Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: «Se til at du ikke sier til noen at du har meddelt meg dette.»
Så lot kommandanten den unge mannen gå, og ga ham pålegg om å ikke fortelle noen at han hadde informert ham om dette.
Da lot overhovedskapteinen den unge mannen gå, og befalte ham: «Ikke fortell noen at du har vist meg disse tingene.»
Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
Kommandanten lot den unge mannen gå etter å ha pålagt ham ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
So the commander dismissed the young man and ordered him, 'Don’t tell anyone that you have informed me about this.'
Kommandanten lot den unge mannen gå og påla ham strengt om ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
Da lod den øverste Høvedsmand det unge Menneske gaae og bød ham: Du skal Ingen sige, at du haver givet mig dette tilkjende.
So the chief captain then let the young man depart, and charged him, See thou tell no man that thou hast shewed these things to me.
Den øverste kapteinen lot så den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller dette til noen.
So the chief captain let the young man depart and charged him, Tell no one that you have revealed these things to me.
Så lot hærføreren den unge mannen gå og befalte ham: "Fortell ingen at du har avslørt dette for meg."
Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte: 'Ikke fortell til noen at du har gitt meg beskjed om dette.'
Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: Fortell ikke til noen at du har avslørt dette for meg.
Så lot kommandanten den unge mannen gå og sa: Ikke fortell noen at du har gitt meg beskjed om dette.
The vpper captayne let ye yoge man departe and charged: se thou tell it out to no man that thou hast shewed these thinges to me.
Then the vpper captayne let the yonge man departe, and charged him to tell noman, that he had shewed him this.
The chiefe captaine then let the yong man depart, after hee had charged him to vtter it to no man, that he had shewed him these things.
The vpper captayne then let ye young man depart, and charged hym, see thou tell it out to no man, that thou hast shewed these thynges to me.
So the chief captain [then] let the young man depart, and charged [him, See thou] tell no man that thou hast shewed these things to me.
So the commanding officer let the young man go, charging him, "Tell no one that you have revealed these things to me."
The chief captain, then, indeed, let the young man go, having charged `him' to tell no one, `that these things thou didst shew unto me;'
So the chief captain let the young man go, charging him, Tell no man that thou hast signified these things to me.
So the chief captain let the young man go, charging him, Tell no man that thou hast signified these things to me.
So the chief captain let the young man go, saying to him, Do not say to anyone that you have given me word of these things.
So the commanding officer let the young man go, charging him, "Tell no one that you have revealed these things to me."
Then the commanding officer sent the young man away, directing him,“Tell no one that you have reported these things to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor skal dere nå sammen med rådet bestille at kommandanten bringer ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke hans sak nærmere; og vi, før han kommer nær, er klar til å drepe ham.
16Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
17Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med seg, og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg.
19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side med ham alene, og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene har enige om å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham nærmere ut.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti menn ligger på lur for ham, og har satt seg under ed at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på løfte fra deg.
23Han kalte til seg to centurioner og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Caesarea, samt sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
24Gi dem ridedyr til Paulus, så de kan føre ham trygt til guvernør Felix.
25Han skrev et brev som lød slik:
23Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham.
24Kommandanten beordret at han skulle bringes inn i borgen, og sa at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med reimer, sa Paulus til offiseren som stod ved: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.
27Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
21Men han bød dem strengt og forbød dem å fortelle det til noen.
29Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.
30Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.
31Så tok soldatene Paulus som det ble befalt dem, og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
29Da trakk de seg umiddelbart bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Kommandanten ble også redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
30Han påla dem strengt å ikke fortelle noen om ham.
20Så befalte han disiplene at de ikke skulle si til noen at han var Jesus, Kristus.
7Men den øverste kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med makt fra våre hender,
8og befalte de som ville anklage ham, å komme til deg. Ved å undersøke ham selv kan du finne ut alt vi anklager ham for.
10Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.
35Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.
36Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: Kan jeg få lov til å tale til deg? Han spurte: Kan du grekisk?
21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde nyheten sjefen for vakten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Så kom kommandanten nær, tok ham og beordret at han skulle bindes med to kjettinger, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen ropte én ting, andre noe annet blant mengden, og da han ikke kunne finne ut hva som virkelig hadde skjedd på grunn av tumulten, beordret han at han skulle føres inn i festningen.
26Jesus sendte ham hjem igjen og sa: Gå ikke inn i byen, og fortell det ikke til noen i byen.
17Men han vinket med hånden til dem om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde brakt ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.
18og så ham si til meg: Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
12Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
16Og han ba dem om ikke å gjøre ham kjent.
16Da vi kom til Roma, overleverte hundreåringen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
23Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
15Ikke engang Herodes fant ham skyldig; for jeg sendte dere til ham, og han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16Derfor vil jeg straffe ham og slippe ham fri.
21De sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, heller ikke har noen av de brødrene som har kommet, sagt noe vondt om deg.'
31Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
23Gjør derfor dette som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte over seg;
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem; så kom jeg med soldater og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.