Apostlenes gjerninger 16:35
Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.
Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.
Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
Og da det ble dag, sendte magistratene folk for å si: La disse menn gå.
Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."
Og da det ble dag, sendte magistratene bud til sergeantene og sa: La disse mennene gå.
Da det ble dag, sendte dommerne deres tjenere med beskjed om å løslate dem.
Og da det ble dag, sendte magistratene offiserene og sa: La de mennene gå.
Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
Da dagen gryte, sendte magistratene sine tjenere og sa: 'La disse mennene få gå.'
Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
Da det ble dag, sendte magistratene lictorene og sa: 'Slipp disse mennene fri.'
When daylight came, the magistrates sent their officers to the jailer with the order: 'Release those men.'
Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'
Men der det var blevet Dag, sendte Høvedsmændene Stadstjenerne og sagde: Løslad hine Mennesker.
And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
Da det ble dag, sendte dommerne konstablene og sa: «La disse mennene gå.»
When it was day, the magistrates sent the officers, saying, Let those men go.
Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
And when it was daye the officers sent the ministres sayinge: Let those men goo.
And whan it was daye, the officers of the cite sent mynisters, and sayde: Let those men go.
And when it was day, the gouernours sent the sergeants, saying, Let those men goe.
And when it was day, the officers sent the sergeauntes, saying: Let those men go.
¶ And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, "Let those men go."
And day having come, the magistrates sent the rod-bearers, saying, `Let those men go;'
But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, Let those men go.
But when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
But when it was day, the authorities sent the police, saying, Let these men go.
But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, "Let those men go."
At daybreak the magistrates sent their police officers, saying,“Release those men.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.
38Soldatene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
39De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Da de hadde forlatt fengselet, gikk de til huset til Lydia, og da de hadde møtt brødrene der, styrket de dem før de dro videre.
8Dette skapte uro blant folket og byens styresmakter, som hørte dette.
9Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
10Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort til Beroia om natten, og da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
22Folkemengden reiste seg i enstemmighet mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle bli pisket.
23De fikk mange slag og ble kastet i fengsel, med ordre til fengselsvakten om å holde dem sikkert.
24Etter å ha mottatt slike instrukser kastet vakten dem inn i det innerste fengselet og låste føttene deres i tre.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig skjedde det et stort jordskjelv, slik at fengselets grunnvoller rystet; straks åpnet alle dørene seg, og alles lenker ble løst.
27Fengselsvakten våknet opp av søvnen da han så at fengselsdørene var åpne. Han dro fram sverdet sitt og tenkte å ta livet sitt, for han trodde at fangene hadde rømt.
19Da hennes herrer skjønte at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
20De førte dem til magistratene og sa: Disse mennene, som er jøder, forstyrrer byen vår sterkt.
33Etter å ha blitt der en tid, ble de sendt av sted i fred fra brødrene til apostlene.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
30De førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte sammen rådet og alle de eldste i Israel, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
22Men da tjenestemennene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og fortalte,
23Vi fant virkelig fengselet lukket og forsvarlig sikret, og vaktene stående foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
21Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
34Da han hadde ført dem inn i huset sitt, satte han mat fram for dem og gledet seg stort over å ha kommet til troen på Gud, sammen med hele sin familie.
29Da trakk de seg umiddelbart bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Kommandanten ble også redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
6De svarte slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
17Men han vinket med hånden til dem om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde brakt ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.
18Så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som hadde skjedd med Peter.
40Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
18De undersøkte meg og ville sette meg fri fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
23Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
16Da vi kom til Roma, overleverte hundreåringen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
23Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham.
10Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
30Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.
31Så tok soldatene Paulus som det ble befalt dem, og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
31Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
17Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
10Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
6Etter å ha blitt blant dem i over ti dager, dro han til Caesarea, og neste dag satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
22Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Si ikke til noen at du har meddelt dette til meg.
25Da kom en og fortalte dem, se, de mennene dere satt i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
14Straks sendte brødrene Paulus avsted, som om han skulle til havet, men Silas og Timoteus ble der.
6Og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder; og vaktene holdt vakt foran døren.
3De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede kveld.