Apostlenes gjerninger 27:44
De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.
Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet.
De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.
og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.
De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
and the rest were to follow, some on planks and others on pieces of the ship. In this way, everyone reached land safely.
og de andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På denne måten ble alle berget i land.
og de Andre (redde sig), Nogle paa Planker, Andre paa Stykker af Skibet. Og saaledes skede det, at Alle kom frelste til Landet.
And the rest, some on boards, and some on broken pieces of the ship. And so it came to pass, that they escaped all safe to land.
De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.
And the rest, some on boards, and some on parts of the ship. And so it came to pass, that they all escaped safely to land.
De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
og de andre, noen på planker og noen på vrakrester fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg trygt i land.
De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.
And the other he comaunded to goo some on bordes and some on broken peces of the ship. And so it came to passe that they came all safe to londe.
and the other, some on bordes, some on broken peces of the shippe. And so it came to passe, that all the soules came safe vnto londe.
And the other, some on boardes, and some on certaine pieces of the ship: and so it came to passe that they came all safe to land.
And the other, some on boordes, and some on broke peeces of the shippe. And so it came to passe, that they escaped all safe to lande.
And the rest, some on boards, and some on [broken pieces] of the ship. And so it came to pass, that they escaped all safe to land.
and the rest should follow, some on planks, and some on other things from the ship. So it happened that they all escaped safely to the land.
and the rest, some indeed upon boards, and some upon certain things of the ship; and thus it came to pass that all came safe unto the land.
and the rest, some on planks, and some on `other' things from the ship. And so it came to pass, that they all escaped safe to the land.
and the rest, some on planks, and some on [other] things from the ship. And so it came to pass, that they all escaped safe to the land.
And the rest, some on boards and some on things from the ship. And so it came about that they all got safe to land.
and the rest should follow, some on planks, and some on other things from the ship. So it happened that they all escaped safely to the land.
and the rest were to follow, some on planks and some on pieces of the ship. And in this way all were brought safely to land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Da følte alle seg oppmuntret og tok også noe å spise.
37Det var to hundre og syttiseks personer om bord på skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.
40Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.
41De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
42Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.
43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.
24Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.
26Men vi må bli kastet på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner.
29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.
30Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.
31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Da vi hadde seilt sakte i flere dager, og knapt kom forbi Knidos, lot vinden oss ikke passere, så vi seilte sør for Kreta, forbi Salmone.
8Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.
9Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: Menn, jeg ser at denne reisen vil innebære skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.
11Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus hadde sagt.
12Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
13Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.
15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
16Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
18Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
19Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
20Da verken sol eller stjerner hadde vist seg i flere dager, og stormen fortsatte uten opphør, mistet vi til slutt alt håp om å bli reddet.
21Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.
1Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
1Da det skjedde at etter vi hadde forlatt dem og lagt ut på reisen, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Og da vi fant et skip som skulle seile over til Fønikia, gikk vi om bord og satte seil.
23Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
36De lot folkemengden være igjen, tok ham med i båten, akkurat som han var, og også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
6Da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
21Da tok de ham villig ombord i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.
12Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.
24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.
10De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.