Daniel 10:18
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
Da rørte han som så ut som et menneske ved meg igjen og styrket meg.
Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
Igjen rørte han ved meg, han som hadde utseende som en mann, og ga meg styrke.
Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.
Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
Han, som hadde menneskelignende skikkelse, berørte meg igjen og styrket meg og sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede mann! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk.' Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: 'Herre, tal, for du har styrket meg.'
Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.
Så kom en annen, som hadde menneskelig skikkelse, og han rørte ved meg og styrket meg.
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Da rørte den som så ut som et menneske meg igjen og styrket meg.
Again, the one who looked like a man touched me and gave me strength.
Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.
Og han blev ved og rørte ved mig, han, som (havde) et Menneskes Skikkelse, og styrkede mig og sagde: Frygt ikke, du (meget) elskelige Mand! Fred (være) med dig! vær frimodig, ja, vær frimodig; og der han talede med mig, blev jeg styrket og sagde: Min Herre! tal, thi du haver styrket mig.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.
Then there came again and touched me one in the appearance of a man, and he strengthened me,
Da rørte en ved meg igjen, lik en manns skikkelse, og han styrket meg.
Han rørte ved meg igjen som en menneskesønn og styrket meg.
Igjen rørte en, som så ut som en mann, meg og styrket meg.
Så igjen rørte en som hadde menneskeskikkelse ved meg og ga meg styrke. Han sa til meg: Du høyt elskede mann, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk og la hjertet være oppløftet. Og ved hans ord ble jeg sterk og sa: La min herre fortsette å tale, for du har gitt meg styrke.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Vpon this there touched me agayne, one moch like a man, & conforted me,
Then there came againe, and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came againe and touched me one lyke the appearaunce of a man, and he strengthened me:
Then there came again and touched me [one] like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
`And he addeth, and striketh against me, as the appearance of a man, and strengtheneth me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then again one having the form of a man put his hand on me and gave me strength. And he said to me, O man greatly loved, have no fear: peace be with you, be strong and let your heart be lifted up. And at his words I became strong, and said, Let my lord say on, for you have given me strength.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then the one who appeared to be a human being touched me again and strengthened me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
20Så sa han: «Vet du hvorfor jeg kommer til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia: og når jeg har gått, skal fyrsten av Hellas komme.»
21Men jeg vil vise deg det som er nedskrevet i sannhetens bok: og det er ingen som støtter meg i disse tingene, bortsett fra Mikael, deres fyrste.»
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med belte av gull fra Ufas rundt sine lender.
6Hans kropp var som beryll, ansiktet hadde utseendet som lyn, øynene som flammende lamper, armene og føttene var som polert bronse i fargen, og stemmen hans var som lyden av en stor menneskemengde.
7Og jeg, Daniel, så alene dette synet: for de mennene som var med meg, så ikke synet; men en stor skjelving falt over dem, så de flyktet og skjulte seg.
8Så jeg ble etterlatt alene, og så dette store synet, og det var ingen styrke igjen i meg, for min farge bleknet og jeg mistet all styrke.
9Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Og se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på mine knær og håndflater.
11Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
12Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten over Persias rike stod imot meg i tjueen dager: men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg; og jeg ble der hos kongene i Persia.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager: for synet gjelder en fjern fremtid.»
15Da han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
17Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
15Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
16Og jeg hørte en manns stemme mellom Ulai-breddene, som ropte: Gabriel, få denne mannen til å forstå visjonen.
17Så kom han nær der jeg stod, og da han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.
18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
1Og engelen som snakket med meg kom igjen og vekket meg, som en mann som vekkes fra søvnen.
21mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
22Han forklarte meg og talte med meg, og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Ved begynnelsen av dine bønner kom ordren, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket; forstå derfor saken og merk deg synet.
43En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
2Da kom ånden inn i meg idet han talte til meg, og satte meg på føttene, og jeg hørte han som talte til meg.
15Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten om alt dette. Så sa han det til meg og gav meg forståelsen av sakene.
14Så løftet ånden meg opp og førte meg bort, og jeg gikk med bitterhet, med heten fra min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet Menneskesønnen kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
6Jeg hørte ham tale til meg fra huset, og mannen stod ved siden av meg.
22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, og gå ut på sletten, og der skal jeg tale med deg.
28Han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere, og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
9For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
3Og han førte meg dit, og se, det var en mann med et utseende som bronse, med en linje av lin i hånden og en målerstokk, og han sto i porten.
1Og jeg, i det første året til Dareios fra Media, stod for å bekrefte og styrke ham.
15Da passerte en ånd foran ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.
16Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stillhet, og jeg hørte en stemme si,
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
6Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
27Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
9Da jeg så opp, se, en hånd var strakt ut til meg; og der var en bokrull.
24Så kom ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene og talte med meg, og sa til meg: Gå, lukk deg inn i ditt hus.
1HERRENS ord kom igjen til meg og sa: