Jobs bok 4:15

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da passerte en ånd foran ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 104:4 : 4 Som gjør sine engler til ånder; hans tjenere til en flammende ild.
  • Jes 13:8 : 8 De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
  • Jes 21:3-4 : 3 Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det. 4 Mitt hjerte banket, frykt skremte meg; natten som var min glede, har han gjort til frykt for meg.
  • Dan 5:6 : 6 Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
  • Matt 14:26 : 26 Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
  • Luk 24:37-39 : 37 De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd. 38 Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger slike tanker opp i hjertene deres? 39 Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
  • Hebr 1:7 : 7 Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, og sine tjenere til en flammende ild.
  • Hebr 1:14 : 14 Er de ikke alle tjenende ånder, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    12 Nå ble en ting hemmelig brakt til meg, og mitt øre mottok litt av det.

    13 I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,

    14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.

  • 16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stillhet, og jeg hørte en stemme si,

  • 75%

    4 Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg.

    5 Frykt og skjelving har grepet meg, redsel har overveldet meg.

  • 75%

    15 Derfor er jeg urolig i hans nærvær; når jeg tenker på det, blir jeg redd for ham.

    16 For Gud gjør mitt hjerte mykt, og Den Allmektige foruroliger meg.

    17 Fordi jeg ikke ble utslettet før mørket kom, har han heller ikke skjult mørket for mitt ansikt.

  • 6 Når jeg minnes dette, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.

  • 1 Ved dette skjelver også mitt hjerte, og blir revet ut av sitt sted.

  • 4 Mitt hjerte banket, frykt skremte meg; natten som var min glede, har han gjort til frykt for meg.

  • 14 Da skremmer du meg med drømmer, og fyller meg med redsel gjennom syner.

  • 9 Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 15 Redsler vender seg mot meg: de jager min sjel som vinden, og min velferd forsvinner som en sky.

  • 16 Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.

  • 4 Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust har gitt meg liv.

  • 71%

    34 La ham ta bort sin stav fra meg, og ikke la hans frykt skremme meg:

    35 Da vil jeg tale og ikke frykte ham; men det er ikke slik med meg.

  • 5 Jeg hadde en drøm som skremte meg, og tankene på mitt leie og synene i mitt hode foruroliget meg.

  • 21 Trekk din hånd langt fra meg; og la ikke din frykt skremme meg.

  • 7 Hvor skal jeg gå bort fra din ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt nærvær?

  • 25 For det jeg fryktet mest, kom over meg, og det jeg var redd for, inntraff meg.

  • 15 For da skal du løfte ditt ansikt uten flekk, ja, du skal stå støtt og ikke frykte.

  • 4 Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 120 Mitt kjød skjelver av frykt for deg, og jeg er redd for dine dommer.

  • 24 Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle åsene beveget seg.

  • 23 For ødeleggelse fra Gud var en skrekk for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde det.

  • 5 Og ut av midten kom en skikkelse av fire levende skapninger. Og slik var deres utseende; de hadde menneskeskikkelse.

  • 3 Så lenge jeg har pust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,

  • 15 Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.

  • 26 Og selv om mark fortærer denne kropp, likevel skal jeg i mitt kjøtt se Gud;

  • 11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han fortsetter, men jeg merker ham ikke.

  • 4 Han har gjort kjøttet og huden min gammel; han har knust mine bein.

  • 15 Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.

  • 15 Da han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 5 Men nå har det kommet over deg, og du mister motet; det påvirker deg, og du blir urolig.

  • 69%

    17 Så kom han nær der jeg stod, og da han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.

    18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.

  • 15 Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.

  • 10 Ingen er så fryktløs at de tør å vekke den; hvem kan da stå foran meg?

  • 5 På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.

  • 4 Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.

  • 6 Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.

  • 3 da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;

  • 21 For å gå inn i fjellsprekker og inn i klippehuler, av frykt for Herren og hans glans, når han reiser seg for å skake jorden kraftig.

  • 11 Du har gitt meg hud og kjøtt og omringet meg med bein og sener.

  • 11 Skal ikke hans velde skremme dere, og hans frykt falle over dere?

  • 8 Da jeg så på dem, se, sener og kjøtt kom på dem, og huden dekket dem, men det var ingen ånde i dem.