Daniel 10:9
Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Da jeg hørte hans stemme, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
Likevel hørte jeg lyden av ordene hans; og da jeg hørte dem, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.
Then I heard the sound of his words, and as I heard them, I fell into a deep sleep, my face to the ground.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Og jeg hørte hans Ords Røst; og som jeg hørte hans Ords Røst, faldt jeg i en dyb Søvn paa mit Ansigt, og mit Ansigt var (vendt) mod Jorden.
Yet heard I the voice of his words: and when I heard the voice of his words, then was I in a deep sleep on my face, and my face toward the ground.
Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Yet I heard the sound of his words; and when I heard the sound of his words, I was in a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
Likevel hørte jeg stemmen av hans ord; og da jeg hørte den, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og idet jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Lyden av hans ord kom til mine ører, og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Yet heard{H8085} I the voice{H6963} of his words;{H1697} and when I heard{H8085} the voice{H6963} of his words,{H1697} then was I fallen into a deep sleep{H7290} on my face,{H6440} with my face{H6440} toward the ground.{H776}
Yet heard{H8085}{(H8799)} I the voice{H6963} of his words{H1697}: and when I heard{H8085}{(H8800)} the voice{H6963} of his words{H1697}, then was I in a deep sleep{H7290}{(H8737)} on my face{H6440}, and my face{H6440} toward the ground{H776}.
Yet herde I the voyce of his wordes: & as soone as I herde it, fayntnesse came vpon me, and I fell downe flat to the grounde vpon my face.
Yet heard I the voyce of his wordes: and when I heard the voyce of his wordes, I slept on my face: and my face was toward the ground.
Yet heard I the voyce of his wordes: and when I heard the voyce of his words, I fell astonied vpon my face and my face toward the earth.
Yet heard I the voice of his words: and when I heard the voice of his words, then was I in a deep sleep on my face, and my face toward the ground.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
`And I hear the voice of his words, and when I hear the voice of his words, then I have been in a trance on my face, and my face `is' to the earth;
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
But the sound of his words came to my ears, and on hearing his voice I went into a deep sleep with my face to the earth.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
I listened to his voice, and as I did so I fell into a trance-like sleep with my face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
16 Og jeg hørte en manns stemme mellom Ulai-breddene, som ropte: Gabriel, få denne mannen til å forstå visjonen.
17 Så kom han nær der jeg stod, og da han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.
18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
14 Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager: for synet gjelder en fjern fremtid.»
15 Da han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16 Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
17 Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
18 Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
19 Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
10 Og se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på mine knær og håndflater.
11 Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
12 Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
7 Og jeg, Daniel, så alene dette synet: for de mennene som var med meg, så ikke synet; men en stor skjelving falt over dem, så de flyktet og skjulte seg.
8 Så jeg ble etterlatt alene, og så dette store synet, og det var ingen styrke igjen i meg, for min farge bleknet og jeg mistet all styrke.
22 Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, og gå ut på sletten, og der skal jeg tale med deg.
23 Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik herligheten som jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
13 I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,
14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.
15 Da passerte en ånd foran ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.
16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stillhet, og jeg hørte en stemme si,
3 Det liknet det synet jeg hadde sett tidligere, det samme som da jeg kom for å ødelegge byen. Synene var som det jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.
13 Jeg så i synene av mitt hode mens jeg lå på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.
5 Jeg hadde en drøm som skremte meg, og tankene på mitt leie og synene i mitt hode foruroliget meg.
28 Som utseendet av regnbuen i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet av lysglansen rundt seg. Dette var utseendet av likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.
16 Han som hørte Guds ord, og visste Den Høyes kunnskap, som så Den Allmektiges syn, falt i henrykkelse, men med åpne øyne sier:
9 Da jeg så opp, se, en hånd var strakt ut til meg; og der var en bokrull.
27 Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
15 I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens man slumrer på sengen;
4 Han som hørte Guds ord, som så Den Allmektiges visjon, falt i en henrykkelse, men med åpne øyne sier:
5 Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med belte av gull fra Ufas rundt sine lender.
10 Dette var synene i mitt hode da jeg lå på mitt leie: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og dets høyde var stor.
1 Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
2 Da kom ånden inn i meg idet han talte til meg, og satte meg på føttene, og jeg hørte han som talte til meg.
26 På dette våknet jeg og så meg omkring; og min søvn var søt for meg.
8 Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?
1 Og engelen som snakket med meg kom igjen og vekket meg, som en mann som vekkes fra søvnen.
3 Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
8 Sannelig, du har talt i min hørsel, og jeg har hørt lyden av dine ord, som sa,
8 Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
8 Og jeg, Johannes, så og hørte disse tingene. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
6 Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
21 mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
10 Videre sa han til meg: Menneskesønn, alle mine ord som jeg vil tale til deg, motta dem i ditt hjerte, og lytt med dine ører.
15 Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
31 Mens ordet fortsatt var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen som sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det talt; riket er tatt fra deg.
4 Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
6 Jeg hørte ham tale til meg fra huset, og mannen stod ved siden av meg.