Salmenes bok 102:5
På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.
På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.
Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.
Mitt hjerte er svidd og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
Mitt hjerte er knust og visner som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
På grunn av min klages stemme henger mine bein fast ved huden.
På grunn av lyden av mitt stønnen klistrer mine ben seg til min hud.
Hjertet mitt er blitt svekket og visnet som gress, så jeg glemmer å spise maten min.
Mitt hjerte er lammet og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
For lyden av mitt stønn har fått mine ben til å feste seg til huden min.
På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.
Jeg er slått ned som gress og har visnet bort, for jeg har glemt å spise mitt brød.
My heart is afflicted and withered like grass, for I forget to eat my food.
Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
Mit Hjerte er slaget og tørret som en Urt, at jeg glemmer at æde mit Brød.
By reason of the voice of my groaning my bones cleave to my skin.
På grunn av lyden av min klage klistrer mine knokler seg til min hud.
Because of the voice of my groaning, my bones cling to my skin.
På grunn av mine sukk, henger mine ben ved min hud.
Ved lyden av mine sukkinger er mine ben klistret til min kropp.
På grunn av mine klagers røst henger mine ben ved min kropp.
På grunn av min sorgs stemme er kjøttet mitt tæret til bena.
For the voyce of my gronynge, my bone wil scarse cleue to my flesh.
For the voyce of my groning my bones doe cleaue to my skinne.
Through the noyse of my gronyng: my bones wyll scase cleaue to my fleshe.
By reason of the voice of my groaning my bones cleave to my skin.
By reason of the voice of my groaning, My bones stick to my skin.
From the voice of my sighing Hath my bone cleaved to my flesh.
By reason of the voice of my groaning My bones cleave to my flesh.
By reason of the voice of my groaning My bones cleave to my flesh.
Because of the voice of my sorrow, my flesh is wasted to the bone.
By reason of the voice of my groaning, my bones stick to my skin.
Because of the anxiety that makes me groan, my bones protrude from my skin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han har gjort kjøttet og huden min gammel; han har knust mine bein.
20Mine ben henger ved min hud og mitt kjøtt, og jeg har sluppet unna med nød på livet.
2Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er i nød; vend øret ditt til meg. Når jeg roper, svar meg raskt.
3For mine dager forsvinner som røyk, og mine bein brenner som en ildsted.
4Mitt hjerte er slått og visner som gress, så jeg glemmer å spise mitt brød.
5Mitt kjøtt er dekket av mark og jordklumper; min hud er sprukket og blir motbydelig.
14Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg.
15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
16Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.
17Mine ben vrir seg i natten, og mine muskler finner ingen ro.
18Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.
19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.
10For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.
21Hans kropp fortæres bort, så den nesten ikke kan sees; og hans ben, som ikke var sett, stikker frem.
3Da jeg tidde, forfalt mine bein gjennom hele dagen mens jeg stønnet.
30Min hud er blitt svart over meg, og mine ben er brent av hete.
31Min harpe er gjort om til sorg, og min fløyte til gråtens røst.
7Våre bein er spredt ved gravens åpning, som når en kutter og kløver ved på jorden.
2For dine piler har boret seg dypt inn i meg, og din hånd tynger meg hardt.
3Det er ingen helse i mitt kjød på grunn av din vrede; det er ingen hvile i mine ben på grunn av min synd.
17Jeg kan telle alle mine ben; de ser på meg og stirrer.
24Mine knær er svake på grunn av faste, og min kropp har mistet fett.
2Vær barmhjertig mot meg, HERRE, for jeg er svak. HERRE, helbred meg, for mine bein er urolige.
6Jeg er som en pelikan i ødemarken, jeg er som en ugle i ørkenen.
6Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.
7For mine lender fylles med en motbydelig sykdom, og det er ingen helse i mitt kjød.
8Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
10Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.
11Mine dager er som en skygg som avtar, og jeg visner som gress.
11Du har gitt meg hud og kjøtt og omringet meg med bein og sener.
4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.
8Og du har fylt meg med rynker, som vitner mot meg; min magerhet vitner mot meg i ansiktet.
21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.
4Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg.
20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
25For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.
9For jeg har spist aske som brød og blandet min drikke med tårer,
3Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
24For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine klager blir strømmet ut som vann.
25DALETH. Min sjel er nedbøyd til støvet; gi meg liv etter ditt ord.
19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, og med sterke smerter i sine mange ben:
7Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
16Han har også knust tennene mine med steingravel, han har dekket meg med aske.
7Det min sjel nektet å røre, er nå min lidelses mat.
22la da min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brutt fra beinet.
6Jeg strekker mine hender ut mot deg: min sjel tørster etter deg, som et tørt land. Selah.